Leder

Nav som systemkrise

Rettsstatens verste mareritt er at uskyldige dømmes – nå er det klart at om lag 80 Nav-brukere er uskyldig dømt uten at verken Nav, forsvarere, påtalemyndighet eller mediene reagerte, skriver Bjørn G. Sæbø.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Regjeringen har åpenbare problemer med å legge seg tilstrekkelig flat etter at Nav-skandalen kom for en dag. At statsministeren nekter å fordele skyld og ansvar på dette tidspunktet, lover ikke godt for fortsettelsen. For tilliten til politikk, forvaltning og rettssystemet er det avgjørende at Erna Solberg inntar en så ydmyk holdning som overhodet mulig. For Nav-skandalen er ikke en skandale av den typen som blåser over – til det er feilene fundamentale.

«Jeg er ikke fornøyd med at vi ikke oppdaget feilen tidligere», var så langt statsministeren strakte seg i Stortingets spørretime. Et granskingsutvalg er oppnevnt av regjeringen, og saken er også av åpenbar interesse for kontrollkomiteen på Stortinget. Blant de spørsmålene som må besvares – og som Audun Lysbakken (SV) stilte i spørretimen i går, er hvorfor det tok ti måneder før varselet fra Nav til regjeringen ble offentlig, hvorfor det tok to uker fra alarmen gikk til Arbeids- og sosialdepartementet tok et møte om saken, og om det tok for lang tid før Riksadvokaten ble varslet.

Nav-skandalen er ikke slik innrettet at Erna Solberg bare kan lene seg tilbake og vente på svar fra granskingskommisjonen. Rettsstatens verste mareritt er at uskyldige dømmes – nå er det klart at om lag 80 Nav-brukere er uskyldig dømt uten at verken Nav, forsvarere, påtalemyndighet eller mediene reagerte. Utover å avdekke hvorfor endring i EØS-reglene i 2012 ikke ble fulgt opp i praksis, trengs det mer enn å følge opp feil, si unnskyld og betale ut erstatninger. Er det slik at Nav er en mastodont som enten ikke forstår lovgivingen, eller enda verre: Hever seg over hva som måtte komme av endringer fra EU? Det må også stilles spørsmål ved om Norge har en forvaltning og en justissektor der det ikke er rom for å stille kritiske spørsmål eller komme med innvendinger. Er karriere så viktig at vaktbikkjene i systemene heller holder kjeft?

Mer fra: Leder