Michael Krohn som crooner

Michael Krohn  

«Søvnløse netter»

Drabant

Michael Krohn

Michael Krohn har spilt inn en lang rekke av sine gamle sanger om igjen, på en annerledes måte enn før. Fra å være konfronterende, tunge og vanskelige å trenge inn i for det brede lag av folket, er de nå tilbakelent, strøkent framført, med noen av landets fremste musikere i ryggen. Krohns egen forklaring er at han vil at sangene i seg selv skal komme bedre til sin rett. Slik de framføres her kan noen av dem gå rett inn på spillelistene på voksen allmennkringkasting. På høy tid nå som sangeren begynner å nærme seg 60.

Les også: Marianne Faithfull: Terningkast 6 (DA+)

Albumet begynner med «Jeg vil bli som Jesus», som har vært med på konserter med Raga Rockers i senere tid, den første gangen Krohn har kommet tilbake til det gamle Kjøtt-repertoaret siden han forlot gruppa i 1981. Det får oss til å tenke på det snodige tidsperspektivet i dette, i forhold til at Jan Eggum også kommer med et nytt album denne uka: Eggum har gitt ut plater i 43 år. Michael Krohn i 38 år. Det er så lenge siden de startet at forskjellen er ubetydelig. Men kulturelt går det et markant skille mellom de to, mellom den gamle og nye tida som inntraff mot slutten av 70-tallet. Med dette albumet strekker Krohn ut en hånd til den gamle tida, til de som syntes det nye ble for strengt. De kan også være med nå – for å sitere en av de første sangene til Raga Rockers.

Det blir med den ene Kjøtt-låten. Her er også en sang fra sideprosjektet Easy Riders, og den helt nye slentrende jazzlåten «Gravtale» helt til slutt, men resten er hentet fra repertoaret til Raga Rockers. Det er ikke de mest tempofylte sangene til Raga som er roet ned for å være lettere å fordøye. De fleste innslagene har vært både behagelige og bedagelige i tempoet fra før, men det er noe i produksjonen til Raga Rockers som nok har stengt dører for mange lyttere. Og likevel er det aldri lett underholdning når Michael Krohn synger nå heller. Stemmen hans krever som vanlig full oppmerksomhet. Han er fortsatt kompromissløs i forhold til innholdet i tekstene.

Les også: St. Vincent: Stripper gamle sanger (DA+)

Her er kapasiteter som Amund Maarud, Bugge Wesseltoft og Kenneth Kapstad i den strøkne bakgrunnen, de er litt av en gjeng, men det er gitaristen Geir Sundstøl som gir det sterkeste bidraget til å omformulere sangene. Med slidegitaren hans høres dette ofte ut som et moderne bluesalbum i grunnholdningen. Perfeksjonen i den nye plata kommer i «Ro», som nå for alvor høres ut som innholdet i teksten, slik den utstråler gleden av splendid isolasjon: «Vil ikke ha besøk av gamle venner/Vil ikke møte folk som jeg ikke kjenner/Ække interessert i hva de måtte mene/Alt jeg vil er å være alene». Med dette albumet som eneste selskap hadde situasjonen vært tilnærmet perfekt.

«Søvnløse netter» er et album som bekrefter Michael Krohns vidd og teft. Og han synger altså mer smektende inntrengende enn noen gang før. Krohn er blitt en crooner på sine gamle dager, og kler det ualminnelig godt.