«Komplett og fullstendig surrealistisk»

Per definisjon er det selvsagt en sensasjon at en guttunge på 17-år vinner EM-gull på gromøvelsen 1500 meter. Det skal ikke være mulig.

På samme tid er det faktisk ingen senasjon at Jakob Ingebrigtsen står igjen som europamester. Prestasjonene, tidene, utviklingen – og ikke minst drahjelpen han har fått fra sin far og sine brødre – har gjort at de fleste har skjønt at dette kunne ligge i luften.

LES OGSÅ: Lillebror Ingebrigtsen med senasjonelt EM-gull

Helt siden rapportene begynte å komme om helt unike testresultater i laben hos Leif Inge Tjelta, etterfulgt av tider som har smadret aldersrekord etter aldersrekord, har det vært mulig å se konturene av dette.

Der Henrik og Filip utvilsomt er internasjonale friidrettstjerner har Jakob Ingebrigtsen alt som skal til for å bli en internasjonal superstjerne.

Og da snakker vi en annen liga.

LES OGSÅ: Utroper Jakob til favoritt på 5000 meter

Når du løper 1500 meter på 3.31,18 som 17-åring, og vinner EM-gull blant fullblods seniorer kort tid etterpå, da snakker vi fenomen.

Hva med fortsettelsen når han klarer dette før myndighetsdatoen?

Det første målet er selvsagt åpenbart. Det er å dra på med storeslem når 5000 meter løpes lørdag. Se ikke bort fra at det kan gå.

Å bryte 3.30-grensen er det neste åpenbare tidsmålet. Så tror jeg det er noen kenyanere som bør se veldig opp neste gang VM skal arrangeres. For nå vil det være overraskende om pappa Gjert vil sette en kranglevoren fot i bakken om Jakob prioriterer ned juniorstevner.

Men hvor er egentlig grensen? Er det lov å drømme om at en gutt fra Lura kan dra seg ned mot legendariske Hicham El Guerrouj og verdensrekorden på 3.26.00?

Det ligger nok noen år fram i tid. Tiden er så ekstrem at selv brødrene neppe har våget å leke med den tanken. Men slik kurven til fenomenet fra Sandnes har pekt over tid er det selvsagt naturlig å ha som et mål og en drøm langt fram i tid.

Det er nemlig nok av 1500 metersløpere som har forbedret seg med fem-seks sekunder fra de var 17 år til de var 25 år. Og såkalte grenser virker ikke Jakob Ingebrigtsen å ta mye hensyn til når han løper. Hvorfor skal man ikke drømme?

Aller først skal han likevel suge på karamellen.

Dette er din dag, Jakob! Gratulerer!