Trafikktellinger viser at hver åttende bil som passerte bommene på Nord-Jæren var elektrisk drevet og dermed slapp avgift. Bymiljøpakken er knyttet til et mål om nullvekst i biltrafikken, der elektriske biler selvsagt også regnes inn. Samtidig som de lokale og nasjonale miljømålene også er basert på utfasing av fossilbiler, fortsetter vi å bygge veianlegg som trenger mer trafikk for å la seg finansiere.
Flere har påpekt de logiske motsetningene mellom miljømål og veifinansiering, og spørsmålet for politikerne må koke ned til hva som er viktigst. At vi i hvert fall prøver å holde oss innenfor krav til kutt i drivhusgasser, eller nedbetale de store samferdselsinvesteringene innen fastsatt tid? Dilemmaet er relevant og det baller på seg måned for måned. Mens Bymiljøpakken trenger nok trafikk å investere for, viser det seg at elbiler sto for 12,9 prosent av bompasseringene i oktober. I tillegg detter det ut avgiftsinntekter på grunn av kjøring utover månedstak på 75 passeringer og timesregelen – slik at inntektene etter én måned med ny bomring lå 60 millioner kroner bak Stortingets forutsetninger. Ta med at flere har begynt å bruke sykkel og buss i høst, slik at nedgangen i bompengeinntekter og færre kroner til investeringer ikke bør være egnet til å overraske. Inntektssvikten kan bli på 700 millioner i året.
Det er åpnet opp for å la elbiler betale for seg i bommen, slik det nå skal gjennomføres i Bergen. Det er for tidlig vurdert ut fra elbil-andelene i storbyene. Bergen er på topp i elbilbestand med 13 prosent av total personbilpark, foran Oslo med 10 prosent, Trondheim med 8 prosent og Stavanger med 7 prosent. Spesielt for Stavanger vil det bli svært vanskelig å nå et mål om 80 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030 hvis elbil-veksten bremses for tidlig av bompenger. Politikerne må ta innover seg at klimamålene må veie mer enn hurtigst mulig nedbetaling av samferdselsprosjekter.