I likhet med andre kriser får koronakrisen fram nye profiler som treffer godt på den nye tids krav. Siden 12. mars har vi lært oss å sette pris på de bortimot daglige oppdateringene fra assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Han har fylt sin rolle ved å være saksorientert og beroligende uten å gjøre vesen ut av sin egen person. På den politiske siden har den alltid saksorienterte Erna Solberg vist at hun står stødig i stormen, selv om hennes lederegenskaper ble kritisert i tiden før nedstengningen. Krisen har også åpnet rom for statsråder som før 12. mars kunne bli kritisert for å være både ukjente og uprofilerte.
I tråd med pandemiens krav til faglighet og saklighet kan Venstre være partiet som opplever de største forandringene. De bortimot daglige pressekonferansene har også vært en hyppig utstilling av statsråder med fagfelt som har vært direkte knyttet til koronakrisen. Guri Melby er fersk som kunnskapsminister etter Trine Skei Grande, og ble kastet rett inn i tidenes krisehåndtering fra sin plass på Stortinget. Melby er relativt ubeskrevet for alle som ikke er interesserte i Oslos lokalpolitikk, men statsråden med ansvar for skoler er blitt et åpenbart navn i Venstres ikke-avgjorte lederkamp. Det samme gjelder Iselin Nybø. Den kraftigste kritikken som har vært reist mot statsråden fra Randaberg, er at hun har vært ukjent og usynlig. I krisen har Nybø i likhet med Melby gitt befolkningen det de trenger – ikke artigheter og selvpromotering – men relevante politiske tiltak og gode forklaringer.
Sveinung Rotevatn og Abid Raja ble tatt inn i regjering for å løse Venstres lederkamp, og paradoksalt nok kan løsningen være at krisen har løftet fram to andre kandidater. Mens Rotevatns Klima- og miljødepartement står i skyggen av begivenhetene og Raja har lagt seg ut med kultur og idrett, har Melby og Nybø svart på nye forventninger i en krisetid.