Av: Pål Asle Pettersen, Rødt Stavanger
Norske medier er slitsomt glad i å skrive om hvordan vi som land utmerker oss i verdenssammenheng. Men det finnes en ting som hadde fortjent mer oppmerksomhet enn norske kjendis-døgnfluer eller sportshelter, og det er våre offentlige helsetjenester. Det grunnleggende målet for vårt helsesystemet har ligget fast lenge. Vi ønsker at alle skal ha lik tilgang til et godt, offentlig tjenestetilbud uavhengig av deres økonomiske status. Folks helse skal ikke være en vare i et marked.
Men ingen kamp er noensinne vunnet for godt. De siste 20 årene har sterke krefter innen politikken og næringslivet jobbet for å uthule den norske modellen gjennom konkurranseutsetting og avregulering. Helsetjenester har blitt privatisert, og de kommersielle helsekonsernenes profitt har økt dramatisk. Det har altså gradvis oppstått et privat alternativ også i vårt land for dem som nok penger.
KRONIKK: Takk og pris for friområdene våre
Mens helsetjenester fram til årtusenskiftet primært ble utført av offentlige aktører med innslag av private, ideelle sykehus, har de kommersielle sykehusene opplevd en formidabel vekst de siste 20 årene. Hovedårsaken til denne eksplosive økningen, var innføringen av helseforetaksloven i 2002. Lovendringen ble sikret av Ap i samarbeid med Høyre og Frp, og ga regionale helseforetak muligheten til å benytte anbudskonkurranser for å utkontrakterte sykehustjenester. Og innkjøp av helsetjenester har økt kraftig siden den tid. Staten brukte i 2017 rundt 2,7 milliarder mer på å kjøpe sykehustjenester fra kommersielle aktører enn i 2005.
Både høyre- og venstresiden har vært delaktig i at et privat, kommersielt helsemarked har vokst fram i landet vårt. Men der den rødgrønne regjeringens ønsket å benytte private aktører når det var mangel på kapasitet hos offentlige sykehus, har det å hjelpe fram og bygge opp et privat sykehusmarked vært et mål i seg selv for de blåblå. De regionale helseforetakene har derfor blitt pålagt å øke sine kjøp fra private leverandører under dagens regjering.
Det vanligste argumentet for et fritt helsemarked er at konkurranse fører til større frihet, mangfold og lavere priser. Vi ender altså med å få mer for pengene. Slike høyst ideologiske argumenter har imidlertid vist seg å være en elendig beskrivelse av virkeligheten. Det private sykehusmarkedet domineres nå fullstendig av et par digre aktører, Aleris, eid av oppkjøpsfondet Triton, og Volvat, som tilhører giganten Ramsay Health Care, begge med tilknytning til skatteparadis i Jersey.
Vi har altså endt med en monopollignende tilstand i vårt private helsemarked der konkurransen og mangfoldet er heller labert. Siden de private aktørene i liten grad behøver å konkurrere om pris, og offentlige sykehus har gjort seg avhengige av å kjøpe eksterne tjenester, kan konsernene skru prisene kraftig opp. Bergens Tidende avslørte i 2018 at Aleris tok seks ganger høyere pris for behandling av den alvorlige øyesykdommen ADM enn Ullevål sykehus. En behandling som koster samfunnet rundt 3700 kroner på Ullevål, ble altså utført for 22.000 kroner av Aleris!
Denne utkontrakteringen av tjenester har flere negative konsekvenser. Det er ille at offentlige sykehus må betale dyrt for tjenester hos Aleris og Volvat, og dermed tvinges til å nedprioritere egne pasienter. Milliarder av kroner som kunne blitt brukt til å bygge ut og forbedre eget tilbud, tappes ut av statskassen, og de regionale helseforetakene låses fast i et avhengighetsforhold til de kommersielle sykehusene.
Den mest alvorlige konsekvensen er imidlertid at de kommersielle sykehusene også får selge tjenester på det private markedet. De som har nok penger kan kjøpe sin egen helseforsikring eller tjenester til fullpris for å snike i helsekøen. Rundt en halv million nordmenn har i dag en egen helseforsikring mens kun 74.000 benyttet seg av denne muligheten for ti år siden. Disse folka har høyere prioritet hos de kommersielle sykehusene, og skyver pasienter som henvises fra offentlige sykehus bakover i køen. Vi har altså tatt et langt steg i retning av parallelle helsetjenester for de rike og fattige innbyggere i landet vårt.
KRONIKK: Ap styrker klimasatsingen med å redde mat
Privatiseringsprosessen har også fått god hjelp fra regjeringshold. I 2016 innførte regjeringen fritt behandlingsvalg slik at folk kunne en velge om de ønsket å motta behandling på offentlige eller private sykehus som hadde avtale med staten. Håpet var at dette skulle bidra til ytterligere vekst i det private markedet. Heldigvis ble det ikke den suksessen de blåblå hadde håpet på. Folk flest fortsatte å velge offentlige sykehus de kjente godt til fra før.
Regjeringen gikk da ytterligere et steg i å «jevne ut konkurransen» ved å innføre nøytral moms som påla offentlige sykehus å legge til 25 % mva. på sine tjenester slik som de private. Tar vi dessuten i betraktning årlige ostehøvelkutt som har ført til kronisk underfinansiering og påfølgende «effektivisering» av offentlige sykehus, så tegnes et tydelig bilde av en politisk målrettet svekkelse av offentlige sykehus til fordel for private, kommersielle aktører.
Regjeringen vil imidlertid neppe lykkes om de ikke klarer å påvirke befolkningens holdninger til private helsetjenester. Høyreideologisk argumentasjon har til nå vist seg lite effektivt. Men folkemeningen kan påvirkes på andre måter enn gjennom ideologisk argumentasjon.
Jo oftere folk blir henvist til kommersielle sykehus, eller benytter seg av muligheten til å «snike i køen», jo mer normalisert blir vårt forhold til det nåværende systemet. Og kommersielle aktører framstår ofte mer effektive og pålitelige da pasienter kan tas inn på kortere varsel på tross av at det er forskjellen i pågang som er avgjørende. Også den brutale sentraliseringspolitikk har påvirka folks holdninger. Når de blåblå har lagt ned små sykehus til fordel for regionsykehusene, har flere private aktører kommet på banen og kjøpt opp eller leid bygningsmasse og infrastruktur, og dermed sikret lokalsamfunn nødvendige helsetjenester i nærområdet. Dette er selvsagt positivt, men det vi virkelig trenger er en ny kurs for helsepolitikken som betrakter helsetjenester i nærområdet som en nødvendighet heller enn varer i et kommersielt marked.
LEDER: Bør Oslo krympes?
Folks holdning til vårt offentlige helsesystem ser ut til å være i endring, og fellesskapet er på vei til å smuldre opp mellom hendene våre. Mister vi oppslutningen rundt et gratis, universelt helsevesen for alle, er veien kort til et fritt marked der det blir vårt eget ansvar å forsikre oss for framtidige helseplager. Det haster derfor med få i gang en grundig og opplyst debatt om helsepolitikk. Og debatten må ikke ende som flisespikkeri om detaljer, men en bred verdidebatt som setter kursen for framtidens helsetjenester.