Utopia får æren og gleden av å runde av sommerens festivaler. I god tid var det solgt ut 12.000 billetter til festivalen i Bjergsted, der festivalsjef Espen Knoph har hanket inn storheter som Karpe og Morten Abel, lokale håp som Isah og Tøfl – i tillegg til allsanggarantister som Stavangerkameratene. Selv om Utopia kommer på tampen av en sommer som har gitt Stavanger både nykommeren Vaulen Open Air og Mablisfestivalen på Våland, går altså folk i strie strømmer til Bjergsted i helgen. Kan festivalfesten vare, eller vil noen av de tre nevnte fra rock-, pop- og elektronika-området ende på den allerede velfylte gravplassen for døde festivaler?
[ - Vi er mange som begynner å få nok ]
En oversikt NRK laget i 2018 – selvsagt før både pandemien og dyrtiden satte inn – viste at det var 900 norske festivaler innen musikk, mat, film, teater, sport og litteratur. I tillegg til festivalene på Vaulen, Våland og i Bjergsted holder denne regionen seg med et knippe evenementer innen mat, jazz, økonomi, vitenskap, litteratur og rulleskiløp med og uten gevær. Sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU har kommet fram til at det å møte andre er det viktigste. «Vi ser det særlig godt på de festivalene som selger ut billettene sine før de har lagt ut programmet. Her kommer folk fordi de vet det kommer til å bli en god stemning totalt», har Tjora uttalt til NRK. «Folkafest», som det heter på stavangersk, innebærer at samvær og drøs med venner kan være vel så viktig som de musikalske innslagene. Det er liten tvil om at festivaler trengs av sosiale så vel som kulturelle grunner.
Festivalene har gått direkte fra den ene krisen til den andre. Koronapandemien stengte så å si kulturlivet ned i to år, og musikerne hadde knapt kommet seg ut på veien igjen før fullskalainvasjonen av Ukraina utløste enda flere problemer. Lav kronekurs førte til at prisen på internasjonale artister økte med 18 prosent sammenlignet med 2022-nivå. Flere festivaler i Norge har kansellert i år etter at kostnadene i mange tilfeller økte med 50 prosent. Giganten blant norske festivaler – Øya i Tøyenparken i Oslo – har regnet med å betale minst én million kroner ekstra til internasjonale artister. Flere festivaler har greid å gjøre programmet sitt mer innenlandsk, og når norske artister holder et så høyt nivå som de har for tiden, går det fint med færre internasjonale innslag på scenene.
Det er virkelig å håpe at denne sommeren ikke blir den siste uten tre festivalscener i Stavanger. Digitaliseringen av musikkøkonomien innebærer færre inntekter fra utgivelser og gjør festivaljobbene desto viktigere. Idealist-festivalene blir færre, og med store, internasjonale aktører som Live Nation som eier av Vaulen Open Air, blir det også større avstand til Mablis og deres lokale eiere.