Når Norden blir det nye Syden

2023 kan være året som endret ferievanene for godt. Skogbranner røykla Rhodos og Sicilia og store deler av Italia og Spania kokte i 40 grader. Turisme blir gjerne smått å diskutere i en verden der klimaflukt er en mer relevant reiseform enn middelklassens feriesysler. Likevel: Vi må snakke om det. Det nye klimaet skaper en ny type turisme og en ny type økonomi. Er nordmenn beredt til å tre inn i lavtlønte serviceyrker?

[ Spanjoler flykter til Norge: - Vi orker ikke mer ]

To av tre nordmenn ferierte i Norge i sommer, viser tall fra Næringslivets Hovedorganisasjon. En del vaner kan henge igjen fra pandemien, da restriksjoner førte til at flere kjøpte seg hytter og enda flere oppdaget at Norge ikke er det verste ferielandet likevel. Kronens fall slår ut på flere måter – én av dem er at til og med dansker tar seg råd til å drikke øl i Norge. Kronekursen gjør Norge 15 prosent billigere, og sjeføkonom Kyrre M. Knudsen peker på at Norge også er blitt et langt billigere ferieland for nordmenn.

Siden de første turistene steg i land på Vestlandet på 1840-tallet, har Norge vært et reisemål for mennesker som ikke behøvde å arbeide det meste av døgnets timer for å overleve. I «(Sporten): en idéhistorisk studie» beskriver samfunnsforskeren Rune Slagstad hvordan Norge utviklet seg fra et ekspedisjonsmål for engelskmenn, til geografenes oppmåling fordi vi fikk oss et forsvar som trengte kart – og til det Henrik Ibsen kalte «friluftsliv» etter tyske «Leben im Freien». Ut i naturen har vært viktig i nasjonsbyggingen, men den nye klimaturismen drar med seg nye spørsmål. Spanske servitører må tåle nordmenn på grisefest, sangria-fyll og krav om kjøttkaker i restaurantene. Tåler vi enda flere spanjoler på vei til Preikestolen i flipflops? Orker vi synet av italienske designerjeans i fjellheimen der norske friluftsfolk er uniformert i antrekk fra Norrøna, Fjellräven og Bergans?

Pandemien førte til mangel på arbeidskraft. Før viruset herjet tok arbeidsinnvandrere fra Sverige og Polen mange av servicejobbene på hoteller, i restauranter, puber og barer. Jobber med relativt lav lønn og krevende arbeidstid i en sesongbasert næring, har ikke vært attraktivt for nordmenn med utsikt til langt bedre betaling andre steder. Svak norsk krone og veksten i Polens økonomi – landets BNP har økt med 35,7 prosent fra 2009 til 2019 – gjør det mindre innbringende å jobbe i Norge. Nevnte sjeføkonom Knudsen uttalte i sommer at Norge ikke er rigget for en turistboom, men har vi egentlig et valg? 2019-tallene fra Statistisk sentralbyrå viser et såkalt turistkonsum på 194,3 milliarder kroner i 2019. Turisme er en næring i vekst, uten at lønnen står i stil. Ifølge Virke er lønnstrinn fire innen reiseliv 37.882 kroner – godt under gjennomsnittlig månedslønn på 50.790 kroner.

Reiselivsnæringen vil ha i pose og sekk. Annerledes går det ikke an å tolke viljen til å fylle opp Vågen i Stavanger og Akershuskaia i Oslo med CO₂-spyende cruiseskip samtidig som vi skal tilby autentisk bymiljø og ren luft når skipene sperrer utsikten til bymiljøet og forurenser luften. I Stavanger har det vært demonstrasjoner både for og imot cruiseanløp, men hvis «bærekraftig reiseliv» skal ha et meningsinnhold, må ting henge sammen. Skal lønnsnivået i bransjen opp, kan det ikke legges til rette for masseturisme i form av cruisepassasjerer som legger fra seg relativt lite penger lokalt. Hvis «bærekraftig» skal knyttes til natur kan det heller ikke legges opp til turisme uten grenser.

Cruiseturister er raske inn og raske ut, men det er en ny gruppe fra Syden til Norden-gruppe som gir utslag på statistikkene. Prognosesenteret regner med at personer bosatt i utlandet står for 0,5 prosent av alle hyttekjøp i Norge. Nå er tallet 4 prosent, og fenomenet har fanget Hadia Tajiks oppmerksomhet. I sin nye bok om klima og økonomi skriver hun også om Madrid-familien Juanma, Ceren og Leo Yildrim som har kjøpt feriebolig i Bjørheimsbygd – hjemplassen til Hadia i Ryfylke. Familien Yildrim er pionerer for en ny type turister – de som reiser fra Syden til Norden på flukt fra varmen. Familien Yildrim er av det ressurssterke slaget og kan kategoriseres som «anywheres» – urbane og velutdannede mennesker som ikke har identiteten sin knyttet til stedet der de bor eller kulturen de har vokst opp i. De velger Ryfylke fordi regionen kan være selvforsynt i kriser og fordi treåringen Leo kan bo i Bjørheimsbygd hvis Madrid blir ulevelig.

Som Hadia Tajik sier om de nye bjørheimsbygdingene: «Vi er nødt til å se klimaendringer mer i sammenheng med økonomien vår.» Og snart er eplesider den nye sangria.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen