Bispeinnvielsen som ble hørt i hele nabolaget

Av Engwall Pahr-Iversen

Jacob Christian Petersens vei til bispesetet ble nemlig overført via høyttalere slik at godtfolk også utenfor kirkerommet kunne følge med på begivenheten.

En slik overføring hadde aldri skjedd før i Stavanger. Det var imidlertid svært så nære på at det ikke var blitt noe av overføringen. Like før ordinasjonsdagen, ble det funnet feil ved anlegget som var leidd i Oslo. Et nytt måtte skaffes. Det eneste alternative fantes i Malmö. Det kunne man få leie, men det var tvilsomt om anlegget ville rekke fram til Stavanger i tide.

Da grep Stavanger Aftenblad inn. Bladet tilbød seg å betale biltransport fra Arendal til Stavanger. Dersom utstyret ble losset fra kystbåten i Arendal, og kjørt direkte til Stavanger, ville nemlig ingeniørene, Thjømøe fra Telefonforretningen og Tandrevold fra Western Electric, rekke å montere høyttaleranlegget. Forutsetningen var at utstyret var på plass i Stavanger før klokken 09.00 på innsettelsessøndagen.

LES OGSÅ: Rørt Ådnøy ble vigslet til ny biskop

Arrangørglede

Og alle arrangørhjerter gledet seg. I hvert fall inntil kystbåten nådde Arendal og mannskapet i første omgang ikke fant anlegget om bord. Det lå ikke hvor det skulle ligge etter lastepapirene. «Aksjon høyttalerjakt» ble straks iverksatt. Det ble omsider funnet og fraktet langs landeveien til Stavanger. Tre minutter før organisten intonerte preludiet, var anlegget ferdigmontert.

Folk kunne se en tynn tråd som løp fra en sideinngang til Domkirken, over taket på Bispekapellets svalgang, og inn i et arkvindu over hovedinngangen på Kongsgård. Ut fra vinduet hang det tre store «traktetuter» som formidlet det som ble sagt, spilt og sunget i Domkirken. Det var som et mirakel, mente de drøye 15.000 som var samlet i Kongsgård. Enda mer imponert var en jærbu som gjentatte ganger ga høylytt uttrykk for sin beundring over hvor språkmektige taletutene var. De skjønte både riksmål og landsmål. Kristiansandsbispen Bernt Støylen, som ordinerte biskop Petersen, snakket nynorsk. Taletutene gjenga hans tale like tydelig som bokmålstalene lød.

Dagen derpå ble Thjømøe og Tandrevold takket hjertelig av Stavanger Aftenblad som samtidig måtte beklage at organet hadde helt glemt å nevne at også ingeniør Berven hadde gjort en fenomenal innsats for å få bispeordene fram til alt folket.

LES OGSÅ: Askeavkok 200 år etter Carl von Linné

Kongens komme

Nå var det nok verken bispeordinasjonen eller prosesjonen av 36 prester i fotside samarier, hvite prestekrager og høye glinsende hatter, i relativt taktfast marsj fra Petrikirken til Domkirken, som var det store folkelige clouet denne søndagen. Det var nok heller kong Haakons komme til byen. Han kom tidlig om morgen med panserskipet «Tordenskjold» og ble saluttert av tre italienske krigsskip som var på besøk i Stavanger. Rundt «Tordenskjold» sirklet en armada av små og store båter.

Båtfolket nøt nok både synet av kongen og lyden av den voldsomme velkomstsalutten som «Saude» avfyrte. Da kongen steg i land under den nybygde æresportalen i Vågen, var alt som fantes av notabiliteter i Stavanger på plass, klare med nyvaskede hilsehender. Også et kongebesøk kan gi et bilde av hvor differensiert pressen kan være. Både 1ste Mai og Stavanger Aftenblad var enige om at torget var smekkfullt av folk. Omkring 20.000 mennesker skal ha vært på plass i det usedvanlig vakre sommerværet. Et vær som prestene tolket som tegn på himmelsk velsignelse og Vårherres glede over at Stavanger igjen var blitt bispeby.

MER BYHISTORIE MED ENGWALL: Den lange kampen om nattruten

Avisene var også samstemte om at det ble flagget på havnen, at vognmann Svelas hester var hvite og nystriglede, og at landauerne var nypussede og klare til å frakte en konge. Bladene slo også fast at filmfotograf Gunnar Nilsen var ustanselig på ferde med sitt kameraøye og sveivet for harde livet. Men så har avisene ulike oppfatninger av hendelsene: 1ste Mai skildrer kongens heste-tur fra Vågen til Domkirken slik: «Det var riktignok svart av folk. Men ingen særlig nasjonalistisk stemning. Hurraropene var matte, spredte og ganske anstrengte.» Stavanger Aftenblad har en noe annen oppfatning: «Under kjørselen til Domkirken forplantet hurraene seg som bølgeslag – en virkelig kongelig mottakelse.» Reporternes inntrykk var formodentlig basert på deres rojalistisk-politiske ståsted, og ikke bare deres torg-geografiske ….

140 prominente gjester

Etter ordinasjonen ble det servert middag for 140 prominente personer i Frimurernes festsal. Bespisningen foregikk uten høyttaleroverføring. At menyen var formulert på latin, hadde muligens en sakral begrunnelse, men at drikkevarene ikke var nevnt, hadde kanskje en mer praktisk. Det er vel ikke sikkert at Farris og landsøl var yndlingsdrikkene til æresgjestene, kong Haakon, statsminister Mowinckel og stortingspresident Lykke.

Kongen og hans menn fikk servert kokt laks og grillkylling. Det var en dag hvor også folk flest feiret seg selv og byjubileet. Alle byens kafeer rapporterte om rekordomsetning av mat og drikke. Jærbanen hadde også en stor dag. Over 2000 passasjerer i 85 ekstravogner ble kjørt fra og til byen. Kongen fikk atskillig å bestille under dagene i Stavanger. Han åpnet byutstillingen i Bjergsted, gratulerte Kunstforeningen med bygget, og ble tatt med på biltur til Jæren. Det var nok en avveksling fra hans vanlige transportapparat i jubileumsbyen, vognmann Svelas hester.

Byens bedrestilte bileiere var selvsagte (og nok også selvvalgte) sjåfører for utflukten på landet. Ifølge avisreportasjene hadde imidlertid Jubileumsutstillingens formann, konsul Hans Falck, den tyngste og mest utfordrende jobben før bilferden startet fra Jernbanestasjonen. Hans oppgave var å stue passasjerene inn i de ulike bilene. Det bød på tunge utfordringer som krevde både takt og kraft.

LES MER: To britiske fotballtrenere fikk sparken i byen

Med Bjelland som sjåfør

Det het eksempelvis i en avisreportasje: «Embarkeringen av selskapet gikk raklig tross passasjerenes høyst forskjellige volum. Det hadde sine vanskeligheter med stortingsmann Løge på plass på bilsetet, men til gjengjeld gikk det desto greiere å få smøiet ned ordfører T. Meling…..»

Brislingkongen Christian Bjelland var selvfølgelig sjåfør for sin høye kongekollega. Majesteten måtte nok gjennomføre bilturen med lett bøyd hode i baksetet. Konsul Falck hadde påtatt seg oppgaven som kongelig guide, og satt vel tilfreds med kongen ved sin side.

Jærutfarten forløp ikke uten uhell. Allerede i Hillevåg, punkterte konsul Middelthons bil. Han klarte å få skiftet hjul og ta igjen bilkortesjen før Vaglemoen. Det ble senere skumlet om at konsulen hadde kjørt fortere enn maksimalfarten på 35 km for å ta igjen kongefølget. På hjemveien punkterte også hermetikkfabrikant Sigmonds bil, men uten at det finnes noen tidfesting av når hans følge returnerte til Stavanger. Kongen var tilbake kl. 17.00 etter en tur preget av æresportaler.

MER BYHISTORIE: Svilandshingsten som lot seg intervjue 

Avis-uenighet om kvaliteten på kongetalen

Heller ikke et kongelig følge greier seg uten mat og drikke. På den gamle radiostasjonen på Nærland inviterte fylkesmannen til lunsj, tilberedt av kokker fra Victoria hotell.

Kongen talte ved bordsetet og sa blant annet hvor kjekk han syntes bilturen var. Han var ellers imponert over all steinen som var ryddet på Jædderen, og hevdet at dersom steinryddingen fortsatt på samme gode måte, ville Jædderen utvilsomt bli hele Norges kornkammer om ganske få år.

At kongeord kan oppfattes ulikt, bekrefter avisene. 1ste Mais medarbeider kommenterte talen slik: «Kongen talte på pere dansk. Det var en ganske ordinær tale, men likevel kunne man høre at deltakerne var imponert». Stavanger Aftenblad har et annet inntrykk: «Kongens tale, der som vanlig var greitt og ukunstlet framført, lønnedes med kraftigt bifall.»

LES OGSÅ: Bydamen som elsket Jæren

Hyllet og kritisert

Før kongen kom til byen, ble han hyllet i Stavanger Aftenblad med et dikt sentralt plassert på første siden. Det het «Vel velkommen» og var skrevet av Arne Espeland. Det heter i første verset:

«Heil og sæl, kong Håkon,
og velkommen –
her på fedratunet
kring den gamle domen
har det vandra mang
ein konge før
–
ikkje alle baud oss betre lagnad.
Ein av deim hogg jamvel
byens merke ned
Denne gongen bankar
blodet heitt av fagnad
Denne gongen veit med
drotten vår, han kjem med fred

Fungerende redaktør i 1ste Mai, Jens Amundsen, uttrykte på lederplass andre tanker da kongen hadde forlatt jubileumsbyen: «Men kongen, stakkar, han har det visst ikke så gildt, og over alle kongelige fraser, er han jo ikke annet enn et menneske han heller. Og sett fra en rent menneskelig betraktningsmåte, må det jo bent frem være avskrekkende på en slik måte å bli trukket rundt til alminnelige fremvisning som om han skulle være et underlig dyr. Bevisstheten om å være en reklamefigur, misunner vi ingen, og man skal ikke behøve å tvile på menneskekjærlighet når vi sier at vi meget gjerne skulle unne kong Håkon en bedre skjebne.»

MER BYHISTORIE: Keiseren som brøt gjennom tåkeskyen