Hvis alle skal klare å stå lenger i jobb, må ansatte ha reelle muligheter til å etter- og videreutdanne seg. I dag er det for mange hindringer, sier Akademikerne-leder Kari Sollien.

Akademikerne krever at regjeringen tar omskoleringsansvar

Stadig færre videreutdanner seg, samtidig som alle skal klare å stå lenger i jobb. Nå må regjeringen følge opp pensjonsreformen med tiltak, krever Akademikerne.

Rogalandsavis

Alle ansatte må fremover belage seg på å stå langt flere år i jobb enn i dag for å få en pensjon å leve av. Det er den viktigste konsekvensen av pensjonsreformen som ble vedtatt i 2009, og som i vinter også ble sluttført i offentlig sektor.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har uttalt at ansatte som jobber i krevende yrker, i tide bør begynne å tenke på omskolering for å sikre at de klarer å stå lenge i jobb. Det reagerer Akademikerne på.

– Det blir altfor lettvint å overlate hele ansvaret for omstilling til den enkelte arbeidstaker. Det nytter ikke å bare vedta en reform uten at regjeringen og arbeidsgivere legger til rette for at denne omstillingen skal skje, sier leder Kari Sollien til NTB.

Høyt utdannede rammes

Sollien er bekymret over nye tall som viser at stadig færre tar videre- og etterutdanning, og sier det i dag finnes flere hindre for at ansatte skal få nødvendig omskolering. Ifølge en ny rapport utført av Ny analyse på oppdrag for Econa, en av Akademikernes medlemsorganisasjoner, har andelen som tar etter- og videreutdanning falt de siste tiåret og fallet er størst blant høyt utdannede.

Mens 14 prosent av universitets- og høyskoleutdannede tok videreutdanning i 2009, er tallet nede i 8 prosent i 2016. Nedgangen i ikke-formell opplæring har falt med 10 prosentpoeng for denne gruppen siden 2008.

Sollien sier høyt utdannede har noen spesielle utfordringer med å finansiere etter- og videreutdanning, både som arbeidstakere og arbeidsledige. Disse gruppen har gjerne brukt opp eller er svært nær maksgrensen på åtte års studiestøtte fra Lånekassen, og dess eldre de er, dess mer avkortet blir støtten fra Lånekassen. For arbeidsledige akademikere blir mange hindret av regelen om man ikke kan studere samtidig som man mottar dagpenger.

– Dette har vi sett uheldige utslag av i forbindelse med oljekrisen, der en del høyt utdannede har blitt gående langtidsledige. Mange sier de bare hadde trengt et kurs eller to for å få den nye kompetansen de trenger for å få jobb igjen, men de mister dagpengene hvis de tar de kursene. Her bør regjeringen endre reglene, mener Sollien.

Organisasjonene etterlyser også mer tilrettelagte kurs, og moduler som kan kombineres med jobb fra universitetene og høgskolene.

Lite omskolering for de eldste

Rapporten viser også en særlig lav deltakelse blant de eldste arbeidstakerne. I aldersgruppen 50–59 år tar bare 3 prosent videre- og etterutdanning mot 9 prosent blant 30-åringene. For ikke-formell opplæring deltar 26 prosent blant personer mellom 60 og 66 år mot 40 prosent blant ansatte 30- og 40-åringer.

– Det er bekymringsfullt. Hvis du er 50 år og skal stå i arbeidslivet i ti-tjue år til, så kan du ikke lenger bare surfe deg fram til pensjonsalder. Det er derfor veldig viktig at også denne gruppen får støtte. Nå ser vi en trend som går i motsatt retning enn den pensjonsreformen forutsetter, sier Sollien.

Dårligere tider i kjølvannet av oljekrisen, flere eldre arbeidstakere og flere arbeidsledige, er blant årsakene til nedgangen, ifølge rapporten.

Arbeidsgiver ser heller alltid nytten av å sponse videreutdanning til ansatte, som da kanskje forsvinner til nye arbeidsplasser, selv om det kan være et gode for samfunnet, påpekes det. En skattefradragsordning for bedrifter som investerer i de ansattes videreutdanning, kan være en løsning, mener Akademikerne.

– Norges viktigste ressurs er de ansatte på arbeidsplassene rundt om i landet. Nå må regjeringen følge opp pensjonsreformen med kompetansetiltak, sier Sollien.

(©NTB)