Får kritikk av Rogaland Revisjon:Stavanger når ikke klimamålene

Rogaland Revisjon har gjennomført en forvaltningsrevisjon av Stavanger kommunes klima- og miljøplan. Der slår de blant annet fast at kommunen ikke når målene sine om årlig utskifting av én prosent av alle vannledninger og én prosent av alle avløpsledninger.

Ingen langtidsplan
43 prosent av alle avløpsledningene i Stavanger kommune er fellesledninger hvor avløp og overvann går i samme ledning. Dette fører blant annet til at kommunen leverer mer vann til rensing enn hva som egentlig trengs, skriver Rogaland Revisjon i rapporten.

– Kommunen har som mål at én prosent av alle vannledninger og én prosent av alle avløpsledninger skal skiftes ut årlig, men kommunen når ikke målet. Dette fører til utskiftingsetterslep og kan føre til økte vedlikeholdskostnader, heter det.

I 2013 var utskiftingstakten på vannledninger på 0,54 prosent og utskiftingstakten på avløpsledninger på 0,55 prosent. Stavanger kommune bruker i liten grad alternative rehabiliteringsløsninger, noe som kan øke utskiftingstakten. Kommunen har heller ingen langtidsplan som viser hvilke ledninger som bør skiftes ut, det bestilles ikke i tråd med én prosent utskiftingstakt og bestillingene kommer sent til plan og anlegg.

– Rogaland Revisjon IKS anbefaler kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å sikre
at målet om én prosent utskiftingstakt kan nås, herunder vurdere behov for en lengre
planleggingshorisont og behov for å ta i bruk andre metoder for utskifting av
ledninger, skriver Rogaland Revisjon i sin rapport.

Kjøpte 19 milliarder liter vann i 2014
Drikkevannet i kommunen er godt, og vannkvaliteten scorer høyt på Norsk Vann sin kvalitetsvurdering. Kommunen har en sikker vannforsyning, men lekkasjetapet for drikkevannet er imidlertid høyt.

– Stavanger kommune har i dag et stort lekkasjetap fra sine vannledninger, og har som mål å redusere dette og redusere vannkjøpet. I 2014 kjøpte kommunen rundt 19,1 millioner m³ vann (19,1 milliarder liter), og målet er at vannkjøpet ikke skal være større enn 17 millioner m³ innen 2022. Rogaland Revisjon IKS anbefaler kommunen å årlig evaluere om tiltakene kommunen har iverksatt er tilstrekkelig for å redusere vannkjøpet og lekkasjetapet, heter det i rapporten.

Videre slår rapporten fast at kommunen har kommet langt i arbeidet med klimatilpasninger og har deltatt i en rekke forskningsprosjekter. Kommunen har, i samarbeid med andre, utviklet gode verktøy som kan brukes i plan- og beredskapsarbeid.

– Klimatilpasningene er ikke alltid like godt ivaretatt i område- og detaljreguleringsplaner. Kommunen har utviklet god kompetanse for å håndtere de klimautfordringene som kommunen står ovenfor og har i 2014 startet en gruppe som jobber med håndtering av overvann, konkluderer rapporten med.

– Reduksjonsarbeidet er i rute
Rådmann Inger Østensjø har kommet med sine kommentarer og vurderer rapporten som en grundig gjennomgang av kommunens arbeider for å tilfredsstille deler av målene i Klima- og miljøplanen.

– Klimatilpasning er et tema i utkastet til ny kommuneplan, og der er det foreslått føringer som skal sikre at dette blir ivaretatt. Stavanger kommune har fremdeles et høyt vannlekkasjetap, og det er laget en egen temaplan for reduksjon av vannlekkasjene. Arbeidet med å redusere vannlekkasjene er i rute i forhold til å nå målsettingen om kjøp av maksimalt 17 mill. m³ innen 2022, skriver rådmannen i sitt svar.

I rapporten framgår det at kommunen bør legge opp til at flere soner har separat avløpssystem. Østensjø skriver at dette vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av plan for separering og fremmedvannsreduksjon.

– Det har vært en utfordring å oppnå den årlige målsettingen om én prosent utskifting av ledningsnettet. Fornyelsestakten vil være avhengig av mange faktorer, blant annet den årlige prosjektporteføljen med tanke på prosjektenes kompleksitet, men også kapasiteten på plan- og utførersiden. Rapporten peker på muligheter som kan bidra til å øke utskiftingstakten, blant annet mer langsiktige bestillinger, klarere målsetting for hvert år og økt bruk av alternative rehabiliteringsmetoder, skriver Østensjø.