Skjegg

Etter en altfor lang sommerferie i juli tok jeg en titt i speilet, og til min forbauselse kunne jeg konstatere at et nytt ansikt tittet tilbake. Tre uker uten penger til barberskum var i ferd med å gi utslag, i form av et teppelignende hårdekke i områdene sør for nesetippen. Litt usikker vandret jeg ut fra badet og sommerferien tilbake til jobb og kontakt med andre mennesker. Usikkerheten var velbegrunnet. «Grusomt!» «Forferdelig» og «Æsj» var noen av frasene som hang løst i luften fra redaksjonens mest løsmunnede medarbeidere. En 20-åring med helskjegg var tydeligvis like tabu som en skallet og nybarbert muslimsk terrorist. Men, fordommene til tross, jeg ignorerte skjellsordene og fortsatte eksperimentet. Og nå, en måned senere, kan jeg endelig begynne å merke resultatene.

Noen av de første erfaringene kom på steder hvor aldersgrenser tidligere gjorde det nødvendig med legitimasjon. Helskjegg erstatter dette. Tidligere ble jeg spurt om alderen min dersom jeg skulle kjøpe en six-pack på Rema. Nå blir jeg spurt om jeg vil ha pose, og det er alt. Jeg glir inn på byens hippeste utesteder med et kort nikk til dørvakten, som ikke kjenner meg igjen som gutten som for to måneder siden pekte på bankkortet og ropte «Kan du ikke lese? Det står 1982 der!»

Konklusjon: Er du 13 år gammel og har ekstrem skjeggvekst for alderen, trenger du ikke storebroren din for å få tak i øl.

En annen velkommen konsekvens av skjegget er den plutselig invitasjonen til viktige samtaler og politiske diskusjoner som tidligere var forbeholdt de voksne, som de liker å kalle seg. Utsagn som «Du er så naiv, du er jo bare en liten gutt» har forsvunnet som skjeggstubber for høvelen, og med ett er mine betraktninger rundt konsekvensen av en grønn-gul regjering minst like interessant som politisk redaktørs. Hvordan jeg ser ut? Ta en tusj på bildet under og prøv selv!