Doping

I skrivende stund er jeg dopet. Koffeinnivået i kroppen min er på et nivå som ville fått Anita Valen til å virke som den snilleste jenta i spinningklassen. Og det etter bare en kopp kaffe. Problemet mitt er ikke hvor mye kaffe jeg inntar, men det faktum at jeg i det hele tatt inntar substansen. En enkelt kopp gir meg nemlig utrolige bivirkninger. Mange tror at jeg overdriver når jeg forteller om min kaffe-intoleranse. Jeg er jo journalist, med journalistpappa, og burde jo hatt fri flyt av koffein i blodet. Så jeg bestemte meg for å bevise min kropps utagerende reaksjoner. Etter å ha vært på kafé, hvor jeg drakk en kopp kaffe på tom mage, var de i sjokk. Jeg trampet lynraskt og notorisk med føttene, pratet som en Smurf i fast forward, kaldsvettet, ristet og var iskald på hendene. Da jeg skulle reise meg ble jeg svimmel, og jeg fikk ikke sove før langt ut på natten.

Jeg forsøkte å søke på bivirkningene på nettet, og fant følgende: "Amfetamin: Ved lave doser fører bruken til økt følelse av våkenhet, som følge av økt pulshastighet og åndedrett, foruten økt blodtrykk og utvidede pupiller. Større doser kan medføre feber, svetting, hodepine og svimmelhet." Overrasket leste jeg om enda flere bivirkninger. "Ved økte doser amfetamin blir en pratsom, rastløs og opphisset. Meget store doser kan gi hurtig og uregelmessig puls, kramper, koordinasjonstap og kollaps. Følelsen av økt energi, manglende tretthet og velvære kan føre til misbruk."

Jeg har store problemer med å skjønne at majoriteten av arbeidskollegene mine drikker litervis av et brygg som har skremmende like virkninger som dette stoffet. Da jeg videre leste at "Dødsfall kan inntre som følge av karvirkninger, virkninger på hjertet og høy feber", bestemte jeg meg for å følge en venninnes råd: Ta en kakao i stedet. Det er tross alt sjokoladesmaken jeg liker. Nå må jeg kaste opp, tror jeg. Eller bare løpe litt. Raskt.