Vi forlot Lars Henrik Hetland på Furuholmen ved Finnøy for litt under en uke siden. Den lille øya bestående av stein, trær, krabber og strandsnegler, skulle være bostedet til Hetland i to uker. For å overleve hadde han kun med seg en machete, en gryte og tennstål.
I løpet av helgen var temperaturen nede i 11 grader og regnet falt hardt. Kjæresten Victoria Tegle var svært bekymret.
– Jeg sov ikke noe den første natten fordi det regnet sånn. Jeg tenkte bare på om han ble kald og ville ikke at han skulle bli syk, sier hun.
Tegle var ikke den eneste som manglet søvn den kvelden. De to ukene skulle vise seg å være i overkant ambisiøse for den Finnøy-bosatte 22-åringen som aldri hadde gjort noe tilsvarende. Tirsdag fikk RA meldingen:
Hetland hadde gitt seg.
– Jeg bestemte meg vel egentlig etter den første natten da jeg ble iskald og hadde tegn på hypotermi, sier han.
[ Lars (22) skal spise snegler på øy i to uker ]
Husket ikke pinkoden
Utfordringene startet allerede noen timer etter at Hetland ankom øya. Førsteprioriteten var å sette opp husly, men før han hadde fått på tak begynte det å regne. Fra det tidspunktet ble alt et kappløp med regnet og det var vanskelig å holde seg varm.
– Rett før jeg sovnet skulle jeg bevege meg litt, men jeg klarte det ikke. Beina mine var nesten frosset fast, akkurat som om jeg hadde mistet følelsen i dem. Det samme skjedde med hendene mine. Det var da jeg fikk panikk og tenkte at jeg måtte ringe.
Så enkelt skulle det ikke bli. Telefonen han hadde i tilfelle noe skulle gå galt var helt ny og slått av. Det viste seg at 22-åringen ikke husket koden, og hadde derfor ikke mulighet til å ringe noen.
– Den første tanken min var vel egentlig bare «faen», sier Hetland og ler.
Heldigvis hadde han med seg noe sikkerhetsutstyr hvor det var et aluminumsteppe som han kunne pakke seg inn i. Dessverre var det tynt og ble fort revet opp.
– Det var veldig skummelt. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Det tok seks til åtte timer før jeg fikk varmen i meg igjen og da var det solen som varmet.
Heldigvis skulle kompisen Jonathan Andreassen Hetland Frestad filme mer den dagen, og han ankom øya klokken 12.00 lørdag.
– Det var en lettelse å komme seg bort, men da jeg kom hjem så angret jeg. Jeg følte meg skuffet over meg selv og jeg følte at jeg hadde skuffet andre også.
Jeg følte meg skuffet over meg selv og jeg følte at jeg hadde skuffet andre også.
— Lars Henrik Hetland
Ut igjen
Faren til Lars Henrik Hetland var i utgangspunktet skeptisk til hele opplegget. I flere måneder hadde han prøvd å overtale sønnen om å ta med seg en sovepose, telt og en fiskestang.
– Det handler om å ha litt sunn fornuft. Han hadde hatt en mye bedre opplevelse, sa faren da han satt av sønnen på fredagen.
Hetland la til at mange i familien så på prosjektet som en vits.
– Hva sa faren din da du kom hjem igjen etter én natt?
– Han synes det var bra at jeg kom hjem og fikk varmen i meg.
På tross av kulden vil han prøve på nytt med øy-tilværelsen. Hetland ble også motivert fordi mange hadde troen på ham og sa at han måtte komme seg ut igjen. Så han dro ut igjen til Furuholmen.
Dag nummer to gikk mye bedre. 22-åringen spiste både strandsnegler og tare, samt at han fikk fikset på huslyet, men det dukket fort opp en annen utfordring.
– Ensomheten tok meg. Det var mye tyngre enn jeg trodde, sier Hetland og legger til;
– Jeg var der til sammen i 14 timer dagen etterpå. Den siste dråpen var da jeg satt i telte og det steg sykt mye med flo i tillegg til at det kom bølger inn som slokket bålet mitt.
Selv om det ikke gikk etter planen står Lars Henrik Hetland ved at han ikke ville gjort noe annerledes.
– Det jeg tok med meg og hadde på meg er det prinsippet jeg vil ha for å leve ute i naturen. Så det eneste som kunne vært annerledes var planleggingen rundt været.
Ikke siste gang
Til sammen var Hetland ute på Furuholmen i 44 timer. Opplevelsen synes han var lærerikt.
– Jeg hadde jo ingen erfaring utenom det jeg hadde lest da jeg dro ut, nå har jeg det. Jeg vet hva jeg må gjøre neste gang.
– Du har tenkt til å prøve deg igjen, altså?
– Ja, jeg skal ikke gi meg. Det målet om to uker har jeg satt meg og det skal jeg utføre. Det er fullt mulig bare jeg har med meg en ekstra person, sier han.
Datoen for når neste forsøk er ikke satt, men Hetland gleder seg allerede.
– Jeg vil egentlig bare komme meg ut igjen. Neste gang blir kanskje i august, hvis jeg får med meg en annen person eller så må jeg vente til neste år.
– Blir det deg, Victoria?
– Nei, det hadde jeg ikke orket, sier hun og ler.
En siste ting ønsker Hetland å få klart fram etter å ha lest kommentarene under forrige artikkel på sosiale medier.
– Det er snegler i sjøen jeg spiste, ikke brunsnegler.
