Det er mer enn årene sammen i AUF som gjorde at Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) og Rødt-stortingspolitiker Mímir Kristjánsson deler scene på Rødts landsmøte i Stavanger. Den rødgrønne koalisjonen som i 2019 overtok Stavanger etter 24 års Høyre-ledet styre, gikk til valg med nettopp Nordtun og Kristjánsson som sine fremste stemmesankere. Ap-Kari som koalisjonsbygger og arvelig belastet sosialdemokrat som kan snakker like godt med næringslivsfolk som med folk flest – og hyperaktive Mímir med superegenskapen det er å omsette hverdagsproblemer – les nyfattigdom, dyrtid og trygdekrise – til praktisk politikk.
[ Stavanger er et utstillingsvindu for Rødt ]
Parallelt med Rødts landsmøte i utstillingsvinduet Stavanger kom nyheten om at partiet åpner for å bli en del av byrådet i Oslo. At Rødt vil gå fra å være vaktbikkje til å bli trekkhund – for å bruke et Magnus Marsdal-bilde – henger logisk sammen med partiets vekst. Store partigrupper på Stortinget og i bystyrer må brukes til mer enn gneldring. Velgerne må få resultater i retur for stemmene sine, særlig når Rødt snuser på 10 prosent i Oslo.
Tilbake til utstillingsvinduet: Mímir-effekten bidro til å få Rødt til makten i Stavanger for fire år siden. Så sterkt slo partiet an at til og med Thomas Middelthon sr., profil fra Venstre, Bymiljølisten og ivrig forsvarer av historiske hus på vestkanten, sto fram som Rødt-velger. Mindre marxisme, mer Mímir og Moxnes har gitt Rødt gjennomslag langt inn i borgerlige miljøer der det også reageres mot høye strømpriser og lave trygdeutbetalinger.
De siste meningsmålingene, der Rødt går fram nesten to prosentpoeng siden valget, viser likevel at Stavanger-partiet greier seg minst like bra etter at Mímir forlot lokalpolitikken til fordel for Stortinget. Trolig fordi Mímir-effekten har gått fra lokalt til nasjonalt nivå – velgerne ser jo den stavangerske islendingen minst like mye fra Stortingets som kommunestyrets talerstol.
Det er nettopp hverdagspolitikken med sine reguleringsplaner og sykkelstier, som har vært Rødts styrke i Stavanger-politikken. Etter at partiet fikk satt stopper for en diger Aker-utbygging på det tidligere godsterminal-området i Paradis, er Rødt blitt et pyntelig styringsparti sammen med Ap, Sp, SV, MDG og Folkets Parti. – Det som kjennetegner Rødt i Stavanger-politikken er at de har markert seg lite og vært veldig lojale til flertallet. Det er en påfallende forskjell. Andre radikale partier, som FNB, har det vært mer problemer med i Bergen og Oslo. Men de har vært mye mer disiplinerte og pålitelige i Stavanger-politikken, sa statsviter Svein Tuastad til RA før Rødt-landsmøtet.
Er det koalisjonsbyggeren Kari Nessa Nordtuns kløkt som temmet Rødt etter at hennes tidligere AUF-kamerat Mímir reiste østover? Kan byrådsleder Raymond Johansen (Ap) greie det samme i hovedstaden? Lokalpolitikk i en formannskapsstyrt kommune som Stavanger er pr. definisjon mer pragmatisk og mindre ideologisk. I de parlamentarisk styrte kommunene Oslo og Bergen med byråd som regjering og muligheter for å sparke politikere som ikke gjør jobben sin, blir konfliktene nødvendigvis spissere enn i en formannskapsstyrt kommune. Dét kan også være en forklaring på at Rødt og Folkets Parti i Stavanger framstår som mer moderate og pragmatiske enn partikameratene i de andre store byene.
På nasjonalt nivå har Rødt tatt sakseierskap til fattigdom og trygdeytelser. Det gir troverdighet når Mímir har brukt egne erfaringer til å bygge politikk på vegne av alle som lever på og under fattigdomsgrensen. Resultatene Rødt har fått bredde ut ved hjelp av saker de mange velgerne er opptatt av, kan være bortkastet hvis partiet tar skritt tilbake til AKP-flashbacks som motstand mot våpenhjelp til Ukraina.
[ Venstresiden kaster vekk mandatet sitt på intern krangling ]
