Versailles er en av verdens aller mest besøkte turistattraksjoner. Så unngå høysesong! Køene er imidlertid flere hundre meter lange hele året, så kjøp billett på forhånd! FOTO: CHRISTINE BAGLO

Promp og prakt i Solkongens Palass - Versailles

Parfymert enevelde og blodig revolusjon. Solkongens partypalass, Versailles, imponerer årlig fortsatt millioner av mennesker.

«Staten, det er jeg (l’état c’est moi)».

Med over 1000 rom hadde Solkongen, Ludvig 14., god plass til sine mange elskerinner – og brorparten av det franske aristokratiet. Her holdt han noen av de mest overdådige og største festene Europa noensinne har sett, som kunne pågå i uker av gangen!

Du bør også beregne god tid, om du tenker å gjøre som de rundt ti millionene andre besøkende i året – å beskue Frankrikes kulturelle storstue og storslåtte partypalass Versailles – og de storslåtte parkhagene. Køene er enda lengre enn til Solkongens mest dekadente ballkvelder.

Palasset er selve inkarnasjonen av «det store århundret», fra rundt midten av 1600-tallet og ut på 1700-tallet, da Frankrike var et politisk og militært maktsenter og trendsetter for god smak og kultur i Europa.

I tillegg forteller det historien om den franske kongemaktens dramatiske og blodige fall.

Fra jakt til kvinnejakt

Det var forgjengeren Ludvig 13. som opprinnelig bygget et lite jaktslott på den myrlendte landsbygda sørvest for Paris på begynnelsen av 1600-tallet. Etterfølgeren hans, Ludvig 14., som tok solen som sitt emblem, hadde imidlertid større ting i tankene. På 1670-tallet rykket en hel armada av håndverkere inn, rundt 36.000 skal ha vært i sving.

Da palasset endelig sto ferdig i 1682, flyttet Solkongen inn sammen med rundt 5000 adelige og tjenere. Kongens makt berodde nemlig på at han hadde adelen i ryggen – og de fleste ville mer enn gjerne ofre bo på palasset og sole seg i kongens gunst.

Les også: Halvparten av hotellmaten går ofte i søpla

Det hellige soverommet

Men oppholdet kom ikke gratis. Hoffet var blant annet pålagt å delta i seremoniene som ble holdt når kongen sto opp, la seg – og når han kledde på seg jaktstøvlene sine for å dra på jakt.

– Det tok 23 år bare å bygge sengen, forteller guide Sylvie Cuni.

Soverommet var nemlig et av huset viktigste rom. Det var som et mikrokosmos, der Solkongen selv var som solen, med hele universet, hoffet, ved sine føtter.

– Folk som ble ansett som viktige, ble invitert inn på soverommet, som slett ikke bare ble brukt til å sove i. Mange måltider ble også inntatt her, fortsetter guiden.

Adelsfolkets dager ble ellers stappet fulle av obligatoriske gjøremål, som overdådige middager, prosesjoner, messer og jaktutflukter. Om kvelden var det underholdning, med kortspill, teater, konserter og ball. Det kostet dem ofte dyrt – solkongen forlangte nye festantrekk og stadige klesskift.

Kongens baktanke var at de ikke skulle få tid til å tenke for mye på konspirasjoner og opprør.

Duften av Versailles

En hel armada av «bæretaxier» sto også klare for å frakte de velbemidlede rundt i de lange korridorene – og ofte var det ren trafikkork i gangene.

Også når det gjaldt boforhold, betalte adelen ofte en høy pris. Gemakkene de bodde i var, til tross for at de befant seg i et palass, ofte trange, mørke og kalde. De kunne heller ikke alltid reise fritt rundt, som inn til Paris, uten sanksjoner.

Bading og kroppsvask sto ikke på programmet, verken for gulvfolket eller Solkongen selv. Derfor ble det sagt at praktslottet Versailles hadde sin helt egen parfyme – en eim av urin, svette, avføring – og duftvann, som skulle dekke over det hele. Derfor var det ikke til å undres over at også de franske parfymemakerne opplevde gode tider. Og at rottene var også med på ballet.

Og i tegnerommet underholdt sju år gamle Mozart med sitt allerede liflige pianospill.

Les også: Her er det flott å stå på ski i Frankrike

Makt og sensualitet

Versailles var bygd for å imponere – og for å ose av makt. Det gjør det fortsatt. Arkitekturen, maleriene og skulpturene har ett overordnet mål – å hylle og opphøye kongen selv. Og å vise at Frankrike ikke bare var et politisk og militært maktsentrum, men også et kunstnerisk.

Man må derfor gispe litt, når man går rundt i den overdådige speilsalen. Her kan man virkelig kjenne historiens sus. Ikke bare angen av ballkjoler og champagne, men også av verdensbegivenheter. Her ble Vilhelm 1. kronet til tysk keiser i 1871, og knappe 50 år senere, i 1919, ble Versaillestraktaten og slutten på første verdenskrig reflektert i de 357 speilene.

Mange steder henger det bilder av Solkongens spanskfødte dronning, kusinen Maria Teresia, omgitt av tykke kjerubaktige småbarn. Men så heldig var hun ikke i livet.

– Hun fødte seks barn, men bare én vokste opp, forteller Cuni.

Dessuten kunne kongen smette rundt i slottet gjennom hemmelige passasjer, så verken hun eller elskerinnene skulle bli så altfor sjalu på hverandre.

Hagefest

– Rundt halvparten av slottet er åpent for publikum, forteller guiden.

Mange av rommene kan imidlertid kun ses på private, guidede turer.

Sett også av nok tid til å få med deg de vakre hagene (gratis), som er fulle av vakre skulpturer og imponerende fontener. Her kan du se flotte musikk- og fonteneshow i høysesongen. Store deler av parkene var åpne for offentligheten også i Solkongens tid, og yrte av liv. Parkene symboliserte at Solkongen også hadde absolutt makt – også over naturen.

Trist slutt

Men mens Ludvig 14 skålte og koste deg i sengen, førte han også franskmennene ut i flere kriger. først med hell – så med stadig flere nederlag. Spikeren på kisten kom da han ble presset til å si ja til å la barnebarnet, hertug Filip av Anjou, overta tronen av Spania, og dermed utløste den spanske arvefølgekrigen. Den undergravde landets økonomi fullstendig, og endte med at Østerrike ble den dominerende makten på kontinentet, mens Storbritannia overtok havene.

Så da Solkongen døde i 1715, ga han visstnok det fem år gamle oldebarnet Ludvig 15, som tok over, følgende råd: Ikke gjør som meg!

Slutten på kongemakten

Men kongenes tid i Frankrike var uansett snart ute. Under den franske revolusjon i 1789 gikk flere tusen rasende kvinner, under slagordet «Brød til folket», til Versailles, og tvang kongefamilien til å forlate slottet.

Fire år etter trillet hodene til Ludvig, nå den 16., og Marie-Antoinettes bort fra giljotinen. Alt inventaret på slottet ble solgt på auksjon, men slottsbygningen fikk overleve, som et museum.

En god del av det originale inventaret er imidlertid blitt kjøpt eller gitt i gave tilbake, og kan beundres i dag.

Kilder: Chateaux Versailles, Stor Norske Leksikon og Historie.net

Les også: Her spiser du godt i Paris

SLIK UNNGÅR DU KØENE:

Versailles er enormt – og det er også køene.

Forbered deg på å stå i timevis – om du ikke kjøper billett på forhånd, noe du absolutt bør gjøre! Det får du gjort på palassets hjemmesider. Da får du inngang til en forhåndsbestilt tid, så du er garantert inngang innen en halvtime. Ellers er det ofte flere hundre meter lange køer!
Det er også kø for å komme inn etter at du har kjøpt billett, for å gå gjennom sikkerhetskontrollen – og ikke minst for å få et glimt av Solkongens berømte seng. Og unngå for all del august – da skal 25.000 mennesker se det kongelige, fløyelskledde toalett. Vinteren er derfor den beste tida å besøke slottet. Unngå høysesong, helger og tirsdager. Du kan også booke en guidet tur med et selskap som benytter seg av egen inngang.
Palasset er åpent daglig, fra 9-17.30. Parkhagene åpner 8–18. Kom gjerne allerede litt før disse åpner, for å unngå se verste hordene. De er i hovedsak gratis, mens inngang til palasset koster mellom 18–27 euro. Du trenger en egen billett til Trianon-palasset.

Dagsavisen var invitert til Frankrike av Frankrikes kulturdepartement og turistkontor.