Pluss

Hvordan være en god steforelder?

Hvordan unngår man å bli den onde stemoren? I begynnelsen må man må tåle å være tredje hjul på vognen, mener ekspertene. Her er deres råd til nye familier.

Mange norske ekteskap ender i skilsmisse, og det er ikke uvanlig at mange av oss har hatt en steforelder, eller fått et «bonusbarn». Likevel opplever mange rollen som steforelder som utfordrerne. Den onde stemoren er kjent fra eventyr som «Snehvit», «Hans og Grethe» og «Askepott». Bare navnet i seg selv er vanskelig, så hva er problemet?

Avdelingsdirektør i Bufetat Region Sør Helle Baadsvik og psykolog i familievernkontoret Jartrud Sofie Frafjord deler sine råd med Dagsavisen.

En god start

Det viktigste for å lykkes som en god steforelder er å få en god start, ifølge psykolog i familievernet Sofie Frafjord.

– Da blir fortsettelsen mye bedre. En god start handler om å gi det tid og ikke gå for fort fram. Det er der mange glipper og gjør feil. Ta det i barna sitt tempo. Aller helst er det best om barna har uttrykt selv at de er klare for å møte en ny kjæreste, sier hun.

– Barna velger aldri sine steforeldre

—  Helle Baadsvik
Avdelingsdirektør i Bufetat Region Sør Helle Baadsvik

– En god start handler om timing, tålmodighet og å vise positiv interesse for barnet, forklarer hun.

Frafjord understreker viktigheten av å få etablert en positiv relasjon med barnet.

– Et feiltrinn mange gjør er å irettesette og grensesette barnet uten å ha etablert en god nok relasjon på forhånd. Det er viktig å overlate den rollen til den biologiske forelderen som barnet har en sterk relasjon til fra før.

– Tommelfingerregelen er å overlate det til den biologiske forelderen. Man trår feil hvis man tramper inn i familien, sier hun, og legger til:

– Noen steforeldre kommer dit etter hvert at de kan innta en foreldrerolle, som også innebærer å oppdra og sette grenser for barnet.

Men noen ganger kommer man aldri dit i relasjonen at man kan ta på seg foreldrerollen overfor barnet.

– Om barna er små når man kommer inn i bildet, er det større sjanse for at man etterhvert kan innta en foreldrerolle på lik linje med den biologiske forelderen. Mens hvis barna er tenåringer kommer man antakelig aldri i den posisjonen. Man må se det litt an på om ungene takler at man går inn i den rollen.

Psykolog i familievernet Jartrud Sofie Frafjord

Ydmykhet er utrolig viktig, forklarer avdelingsdirektør i Bufetat Region Sør Helle Baadsvik.

– Barna velger aldri sine steforeldre, sier Baadsvik og minner om at steforeldre og foreldre må respektere at barna trenger mer tid.

– Ha respekt for barnas plass i hjemmet. De må ha sitt rom og de må ha sin plass, mest mulig slik det har vært. Man må tåle å være tredje hjul på vognen. Det er veldig viktig å la foreldrene og barna være i sentrum i starten.

Det å lytte til barnet er noe av det viktigste man kan gjøre.

– Det å anerkjenne barnets følelser og faktisk ta til seg kritikken man får av barnet er viktig. Ikke prøv å forsvare den nye kjæresten, hør på hva barnet har å si.


– Det å anerkjenne barnets følelser og faktisk ta til seg kritikken man får av barnet er viktig. Ikke prøv å forsvare den nye kjæresten, hør på hva barnet har å si.

Første møte

Det første møte er noe som kan være vanskelig for både barna, steforelderen og mammaen eller pappaen. Hvordan løser man dette møte på best mulige måte?

– Du skal hvert fall vite at det er en relasjon som kommer til å vare. Jeg tror det alltid er uheldig å presentere nye partnere for fort.

Baadsvik foreslår at det første møtet varer noen timer, og ikke over en to ukers sommerferie.

– Det bør ikke være en full overnatting, det tror jeg er veldig uheldig.

Frafjord tror det kan være lurt å møtes på et nøytralt sted.

– Man trenger kanskje ikke å komme hjem til barna første gangen. Man kan godt gjøre en aktivitet, der det er noe som skjer. Det hjelper ungene, sier hun.

Hun råder nye steforeldre til å huske å være imøtekommende, hyggelige og interessert når man blir introdusert.

– Bli kjent med barnet. Vis interesse for hva barnet er opptatt av. De aller fleste barn vil respondere godt på en voksen som er vennlig og interessert, som har lyst til å bli kjent med dem, sier hun og legger til:

– Den voksne må ta ansvar, ikke tenk at her må barnet lede an. Ikke sitt stille og vent på at ungene skal komme bort og hilse og spørre. Ikke dundre inn på rommet, men ta kontakt og vis interesse for det barnet er opptatt av.

– Ha respekt for barnas plass i hjemmet. De må ha sitt rom og de må ha sin plass, mest mulig slik det har vært.

—  Helle Baadsvik

Sett grenser

Frafjord legger vekt på at man ikke skal komme inn i et hus og ta over hjemmet, men hun mener også det er viktig å ikke gå på akkord med seg selv heller. Som voksen har man også behov, grenser og regler.

– Det er viktig å være tydelig overfor partneren på hva som er viktig for deg for å trives i et hjem. Man skal ikke viske ut seg selv å gjøre alt på barnas premisser, det er ikke bra for verken barna eller de voksne.

– Det skaper også mye frustrasjon i parforholdet, hvis man som steforelder føler seg tilsidesatt og ikke får være med å bestemme hvordan ting skal gjøres.

Hun mener det hovedsakelig handler om måten man lager regler og setter grenser.

– Man må snakke sammen som voksne og bli enig om hvordan man vil ha det, og så overlate ansvaret for å gi beskjeder og håndheve reglene til den biologiske forelderen.

Baadsvik forteller at det er viktig at man tar en voksenrolle og ikke prøver å være for kul med barna.

– Man må oppfatte hvilke signaler barnet sender på hva slags relasjon det barnet ønsker med deg. Man skal være voksen og gi barnet tid.

Det viktigste for å lykkes som en god steforelder er å få en god start, ifølge psykolog i familievernet Sofie Frafjord.

Røde flagg

Baadsvik forteller at det er viktig at en steforelder ikke kommer inn i et hjem og skal endre det til «det bedre».

– Det er uheldig når nye steforeldre kommer inn og setter seg selv som første fiolin og barnet som andre fiolin. De kommer inn med veldig tydelig grensesetting. Hvis barnet får en følelse av at steforelder stjeler både mamma og pappa og hjemmet sitt kan det være veldig vanskelig for barnet, sier hun.

Frafjord mener det å irettesette, kritisere og korrigere barnet før barnet og relasjonen er stødig nok er noe man må unngå.

– Det som er aller verst er å kritisere barnet. Det må du aldri gjøre. Husk på at barn kan få med seg ting som du ikke tror de får med seg.

– Det å være forelder er krevende. Barn kan være masete, grinete og slitsomme noen ganger. Det er helt normalt også for biologiske foreldre å bli frustrert og sliten, men det er nok enda vanskeligere for en steforelder å orke eller tåle det. Det er nok ganske mange steforeldre som da har blitt sinte og oppgitt i disse situasjonene. Det tåler barn dårlig å merke, og da kan det fort bli et negativt samspill mellom barnet og steforelderen, sier Frafjord.

Hvorfor er navnet så kjipt?

– Man skal være veldig moden som voksen for å klare å takle steforelderrollen godt, sier Baadsvik.

Hun legger også til at stigmaet kommer fra eventyrene.

– Man må ikke undervurdere hvor mye kultur, tabu, moral og verdier som ligger i eventyrene våre. Den onde stemor har eksistert i mange, mange år.

Man skal ikke viske ut seg selv å gjøre alt på barnas premisser, det er ikke bra for verken barna eller de voksne.

—  Jartrud Sofie Frafjord
– Et feiltrinn mange gjør er å irettesette og grensesette barnet uten å ha etablert en god nok relasjon på forhånd.

– Steforelderrollen kan være en krevende rolle å ha. Det er det ikke noe tvil om, sier Frafjord.

Hun utdyper at det er en rolle som ligner på foreldrerollen et barn er vant med, men samtidig har ikke dette nye voksne menneske den samme relasjonen som en biologisk forelder.

– Det er en balanseøvelse i det å være en tydelig, tilstedeværende voksen i et hjem, samtidig som du er nødt til å akseptere at barna ikke forholder seg likt med deg som de gjør med de biologiske foreldrene, sier hun og legger til:

– De dårlige historiene vi hører om handler ofte om voksne som har gått for fort fram og ikke forstått eller tatt hensyn til barnets behov. Vi hører om steforelderen som har blitt introdusert for tidlig, vært for streng og forventet for mye av barnet, eller ikke klart å være tålmodig og vennlig nok, sier Frafjord.

– Husk at det kan være nokså sårt og vanskelig for barnet at foreldrene ikke lengre bor sammen, og det kan ta tid for barnet å akseptere at forelderen har fått seg ny kjæreste.

Foreldre-barn-relasjonen kan være vanskelig i seg selv, også mellom biologiske foreldre og barnet.

– I familievernet møter vi en del ungdommer og unge voksne som har opplevd mye sårt og vanskelig med en eller begge av sine biologiske foreldre. Om det egentlig er så mye vanskeligere med steforeldre er jeg litt usikker på. Men det er nok et noe vanskeligere utgangspunkt fordi man ikke har bygget en relasjon fra begynnelsen av, forklarer hun.

Mer fra Dagsavisen