Vil endre inntaksmodellen til videregående skoler

– Spørsmålet er egentlig hvem som skal vinne og hvem som skal tape i inntakssystemet. Det har ikke vi eller forskningen noe svar på, det er et politisk spørsmål, sa utvalgsleder i NIFU-forsker Berit Lødding da rapporten ble lagt fram onsdag.

Segregeringen mellom skolene i Oslo øker. Som et svar på utviklinga ser nå byrådet på muligheten for å snu opp ned på inntaksmodellene til de videregående skolene. I et år har et utvalg jobbet med å undersøke ulike modeller, og onsdag kom svaret som kan få konsekvenser for tusenvis av elever.

LES MER OM MODELLENE HER: Byrådet vurderer å legge om hele inntaksmodellen for videregående skole. Nå har forskere undersøkt fem ulike alternativer, blant annet loddtrekning

Progresjon og karakterer

Et tydelig flertall i utvalget lander på to konklusjoner: Enten bør man justere på dagens karakterbaserte opptak for å få ned segregeringen, eller gå for en såkalt progresjonsmodell der både karakterer og innsats belønnes. Her skal den faglige framgangen til hver enkelt elev i løpet av ungdomsskolen telle, i tillegg til karaktererene. Dette er den samme modellen som Stoltenberg-utvalget pekte på i fjor.

Denne modellen vil kreve ytterligere utredninger dersom den skal bli en realitet, da ingen har det helt klart for seg nøyaktig hvordan den skal se ut.

FOTO: MIMSY MØLLER

Et mindretall i utvalget mener dagens modell med rent karakterbasert opptak, såkalt fritt skolevalg, tross alt er den beste løsningen, selv om det er den modellen som skaper størst segregering mellom skolene. 

LES OGSÅ: Ber 6-åringer sette surefjes på seg selv og svare på om læreren liker dem

– Rapporten forteller oss at vi må legge oss i selen for å finne et alternativ til inntaksmodellen vi har nå, sier skolebyråd Inga Marte Thorkildsen til Dagsavisen, og peker på at rapporten slår fast at rent karakterbasert inntak er den modellen som er vurdert som gir sterkest segregering mellom skolene i Oslo.

Målet til byrådet er at det skal legges fram en sak for bystyret om inntaksmodell i løpet av første halvår 2021.

Flere modeller

Det har særlig vært fem modeller utvalget har sett på, og som forskere har kjørt datasimuleringer av for å undersøke konsekvensene av: En kvoteordning, loddtrekning, prioritering av førsteønske, dagens karakterbaserte opptak og en kombinasjonsmodell. 

Utvalgsleder Lødding peker på at alle modellene har både tydelige fordeler og ulemper, men en fellesnevner for de fleste er at elever på en eller annen måte kan jukse seg til den plassen de ønsker, for eksempel ved å underprestere med vilje for å havne i en bestemt kvote.

LES OGSÅ: Vil innføre etisk sjekkliste for over 100.000 Oslo-barn

Byrådet sier de på ingen måte har konkludert med hva de vil gjøre, men inviterer nå til en brei debatt om inntaksmodeller.

– Det viktigste nå er at vi har et kunnskapsgrunnlag å ta beslutninger ut fra, og at vi ikke tar en avgjørelse basert på ideologi eller en følelse av at det ikke finnes alternativer. Vi har heller ikke hatt alternativer til karakterbasert opptak eller geografi i Oslo noen gang, så bare å få det på bordet i seg selv har vært et mål for oss, sier Thorkildsen.

Ingen quick fix

Byrådsleder Raymond Johansen sier at det viktigste han får ut av rapporten er at inntakssystemer er komplekse og får mange ulike konsekvenser.

LES OGSÅ: Slår ring rundt Youngstorget: – Demokratiets plass skal ikke tukles med

– Det finnes ingen quick fix. Men å erkjenne at dagens system fører til økt segregering gir oss en sterk erkjennelse av at vi må gjøre noe. Men hva og på hvilken måte er vi nødt til å se litt mer grundig på, sier Johansen.

FOTO: GORM KALLESTAD / NTB scanpix

– Kan du være byrådsleder i en by med et inntakssystem som forsterker segregeringen i skolen? 

– Nei, det kan jeg ikke. Vi har også prøvd å motvirke det ved å gjøre noe med finansieringsmodellen. Det henger sammen. Også sier det seg selv at hvis du har flere elever med utfordringer og manglende motivasjon på samme sted er sjansen mindre for at du gjennomfører utdanningen enn hvis du går på en skole der elever kan hjelpe hverandre. Det er også sunt for de aller flinkeste elevene, sier byrådslederen.

Høyre og Venstre kritiske

Høyres gruppeleder på rådhuset, Øystein Sundelin, mener rapporten først og fremst gir en aksept for at fritt skolevalg kanskje er det systemet som fungerer best av alle dårlige varianter.

FOTO: MIMSY MØLLER

– Det virker som det eneste byrådet har konkludert med er at de ikke vil beholde det frie skolevalget, og det pekes i retning av en progresjons-basert modell som i stor grad åpner for taktikkeri fra elevene. Det gir modellen en stor fallhøyde, sier Sundelin.

LES OGSÅ: Andelen barn som vokser opp i fattige familier øker: – Urovekkende

Han peker også på at en progresjonsmodell vil kunne føre til langt mer rapportering for å dokumentere progresjonen underveis på ungdomsskolen.

Gruppeleder for Venstre og nestleder i utdanningsutvalget i Oslo bystyre, Hallstein Bjercke, mener rapporten er god, og påpeker at den sier at progresjonsmetoden fortsatt er umoden. 

– Det mest oppløftende med utvalget er at de avfeier alle forslagene om å gjøre Osloskolen til et laboratorium for sosiale eksperimenter, sier Bjercke.