Ber 6-åringer sette surefjes på seg selv og svare på om læreren liker dem

Kan fem- seksåringen din bli sint på skolen? Eller streve med å sitte stille? I så fall skal barnet ditt sette surefjes på seg selv.

Det er noen av Norges mest brukte skoleforskere ved Høgskolen i Innlandet (HINN), som tjener millioner av kroner på å selge lokal skoleutvikling rundt omkring i hele landet, som står bak kartleggingen som har fått lærere til å steile.

Flere tusen barnehage- og småskolebarn har deltatt i sure- og smilefjeskartleggingen HINN tok i bruk i 2011. Arbeidet har inngått i en større kartlegging av blant annet elevenes sosiale ferdigheter fra 1. – 10. trinn som strekker seg helt tilbake til 2005.

LES KARTLEGGINGEN HER

Professor Thomas Nordahl, som har ledet mye av arbeidet, anslår at mellom 500.000 og 600.000 barn i Norge og Danmark er kartlagt i 15-årsperioden.

Her kan du lese hvordan Nordahl forklarer kartleggingen.

Metoden brukes brukes nå til lokal skoleutvikling over hele Norge.

Evaluerer seg selv

Ifølge forskerne skal den omfattende kartleggingen, der både elever, lærere og foreldre deltar, øke lærernes kompetanse og føre til mer faglig og sosial læring hos elevene.

Dagsavisen har fått tilgang til den 35 sider lange undersøkelsen der de yngste førsteklassingene – helt ned i femårsalderen, skal evaluere seg selv både som elev og venn.

Også fire– femåringer i barnehagen er kartlagt på samme måte, bekrefter Nordahl overfor Dagsavisen.

Kartleggingens innhold er langt over streken ifølge Lærerprofesjonens etiske råd Norge, som mener flere spørsmål kan virke krenkende og «utvikle barnets selvfølelse i negativ retning».

«Jeg blir ikke sint»

Ifølge kartleggingen skal elevene vurdere sin egen væremåte, innsats og relasjon både til læreren sin og til andre elever.

Presentert for ulike utsagn skal de minste barna sette «karakter» på seg selv ved å krysse av på store og små sure- eller smilefjes. Her er noen eksempler på utsagn som elever på 1.-4. trinn skal ta stilling til:

Læreren liker meg

Læreren sier at jeg arbeider bra

Flere utsagn dreier seg om hvordan skolens yngste oppfører seg på skolen. Et av dem går direkte på det å føle eller vise sinne:

Jeg blir ikke sint når jeg er på skolen

Ved hjelp av emojis skal ungene også innrømme om de plager eller erter andre. Videre om de sitter stille, følger med og forstår det de skal lære.

Saken fortsetter under bildet.

Brukes kun til denne saken!

Så mange som en halv million unge har vært gjennom kartleggingen. Illustrasjonsfoto: Mimsy Møller

 

Flertallet av utsagnene som omhandler trivsel er av faglig art og lyder typisk:

Jeg liker å regne

Jeg er flink til å lese

I elevskjema for 5. til 10. trinn blir elevene ikke bare bedt om å svare på en rekke utleverende spørsmål om skolen, læreren, vennene og egen atferd. De blir også bedt om å svare ja eller nei på spørsmål som potensielt kan omhandle straffbare forhold knyttet til stjeling, skadeverk og fremsetting av trusler mot andre elever.

Høy stjerne

Med professor Thomas Nordahl i spissen, er det denne metoden og disse kartleggingsresultatene en stor del av dagens skoleutvikling i Norge bygger på.

Høsten 2018 viste kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til forskernes funn da han i et VG-intervju forsikret at norsk skole møter skolestarterne på en beteryggende måte:

«Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark har gjort en undersøkelse i Hedmark som viser at seksåringene trives godt i skolen», uttalte statsråd Sanner.

Elevene fra 1. til 4. trinn må blant annet svare på disse påstandene:

Jeg blir ikke sint når jeg er på skolen.

Læreren liker meg.

Jeg sitter stille på plassen min.

Klassekameratene mine liker meg.

Elevene fra 5. til 10. trinn må blant annet svare på dette:

Jeg har mange venner i klassen.

Jeg drømmer meg bort og tenker på andre ting.

Jeg sier negative ting om skolen og undervisningen.

Jeg er trøtt og uopplagt i timene.

Jeg svarer tilbake når læreren irriterer meg eller irettesetter meg.

Jeg har med vilje ødelagt eller skadet ting som tilhører skolen eller andre elever.

 

Slik gjennomføres undersøkelsen

Formålet med kartleggingsundersøkelsen er økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn og unge.

Undersøkelsen 1.–4. trinn:

  • Tema: Trivsel, relasjon til lærer og medelever.
  • Gjennomføring: Elevene sitter ved en datamaskin og får lest opp spørsmålene gjennom en talefunksjon. Elevene skal selv vurdere hvor enig de er i utsagnet gjennom å klikke på ett av fire tilgjengelige smileys (veldig blid – blid – sur – veldig sur).

Undersøkelsen 5.–10. trinn:

  • Tema: Trivsel, atferd, relasjon til lærer og medelever, undervisning, forventning om mestring.
  • Gjennomføring: Elevene leser utsagnene på en PC eller en iPad og besvarer utsagnene ut ifra hvor enige eller uenige de er i påstanden.
  • Det er Høgskolen i Innlandet som er behandleransvarlig institusjon og Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) på høyskolen som gjennomfører kartleggingsundersøkelsen.

Kilde: SePUs informasjonsskriv til foreldre