Vil innføre etisk sjekkliste for over 100.000 Oslo-barn

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen bejubler den nye etiske sjekklista fra Lærerprofesjonens etiske råd, som skal bidra til at barn ikke utsettes for skadelig måling, testing og kartlegging.

– Jeg ønsker at flereansatte og ledere på alle nivåer i Oslos skoler og barnehager vil ta disse diskusjonene, skape større bevissthet sammen og sette ned foten når de mener det er riktig. De skal ikke bli sett på som vanskelige bråkebøtter. Tvert imot. Det er dette vi ønsker oss, forsikrer Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.

Ber 6-åringer sette surefjes på seg selv

Få kritiske røster

I kjølvannet av den siste tidens opphetede debatt om kartlegging av små barn ved hjelp av sure- og smilefjes, bragte Dagsavisen i går nyheten om at Lærerprofesjonens etiske råd har utarbeidet en etisk sjekkliste med 20 spørsmål de mener rektorer, barnehagestyrere og lærere i skole og barnehage bør stille seg før de tar i bruk nye verktøy for måling, testing og kartlegging av barn.

Her kan du lese alle Dagsavisens saker i serien "Slik formes skolene"

Rådsleder Hilde W. Afdal forklarer hvorfor:

– Vi har over tid fått inn en rekke saker der ansatte i barnehage og skole uttrykker stor bekymring for barns ve og vel. Bruk av kartleggingsverktøy, kompetansehevingsprogrammer, miljøutviklingstiltak og antimobbeprogrammer settes ofte i gang uten at det er gjort noen etisk vurdering i forkant, uttalte Hilde W. Afdal, leder i Lærerprofesjonens etiske råd Norge til Dagsavisen.

Skolebyråden i Oslo mener dette er et viktig og verdifullt initiativ.

– Lar seg forføre

– Dette er på høy tid. Jeg deler virkelig rådets oppfatning av at måling, testing og kartlegging er i ferd med å ta fullstendig overhånd. Derfor ønsker jeg nå å invitere til en etisk dugnad for barn og unge i Oslo, og ta i bruk den etiske sjekklista på alle nivåer i kommunen, sier byråd Thorkildsen.

Hun understreker at dette også gjelder politikerne selv:

– Mye kommer fra oss, sier hun.

Thorkildsen forteller at hun allerede har luftet saken med direktør for Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen og barnehageseksjonen i byrådsavdelingen. 

–Vi er enige om at den etiske sjekklista er veldig verdifull. Det mest bekymringsfulle vi kan ha er ikke aktive og kritiske fagfolk, men passive fagfolk som lar seg forføre av kommersielle aktører. Samtidig vet vi at fagfolk ute i skoler og barnehager kan være slitne og ønske seg raske løsninger. Det er forståelig. Men da må vi heller snakke om det enn å ty til enda flere programmer og kartlegginger, påpeker Thorkildsen.

Nordahl forsvarer kartleggingen: Mener små barn håndterer dette

– Må skje lokalt

Thorkildsen forteller at hun vil invitere Lærerprofesjonsetisk råd til å presentere den etiske sjekklista for bydelsdirektører og folk i etaten. I tillegg vil hun drøfte hvordan den kan brukes ute i skoler og barnehager i samarbeid med fagforeningene og foreldreutvalg. 

– Jeg ønsker meg ledere som går aktivt inn i disse diskusjonene og vil ansvarliggjøre våre ledere; både oppvekstdirektører på bydelsnivå, etatsdirektører, rektorer, barnehagestyrere og pedagogiske ledere. Denne prosessen må skje lokalt. Samtidig kan det være en ekstra utfordring i Oslo fordi vi har ledere og premissleverandører på så mange nivåer med bystyre, byråd og bydelsutvalg, sier Thorkildsen, som viser til at det kan være mange ulike oppfatninger om hvilke satsinger og opplegg man ønsker å gå for.

Tydelig barnesyn

Samtidig viser hun til at det ikke er fritt fram å velge programmer og metoder. Byråd Thorkildsen mener metodefriheten er der, men sier det også er et metodeansvar. Hun mener Lærerprofesjonens etiske plattform binder mange ansatte. Også FNs barnekonvensjon om barns rettigheter, byrådets egen politiske plattform og bystyrevedtak må ligge til grunn. Målsettingene og verdiene som er nedfelt i bystyrets strategiske plan for barnehjernevernet er en annen rettesnor, ifølge byråden. 

 – Det er et veldig tydelig barnesyn som gjør seg gjeldende her. Barnehjernevernet er et utviklingsarbeid som omfatter alle som jobber med barn og unge i kommunen. I disse dager er vi ferdig med en pilot for kompetanseheving i 14 barnehager. Synet på barn og verdigrunnlaget i barnekonvensjonen har en sentral plass. Målet er at dette skal bidra til en bevisstgjøring knyttet til nettopp etikk og etiske vurderinger, forklarer byråd Inga Marte Thorkildsen. 

Hun vedgår at det utvilsomt kan være igangsatt lokale prosjekter eller ha vært brukt tester eller kartlegginger i Oslo også de siste årene som ikke ville bestått den etiske testen. 

Hilser kritikk velkommen

 – I så måte hilser jeg alle kritiske bemerkninger velkommen. Dette må vi tåle. Det brukes programmer og opplegg i noen av Oslos skoler og barnehager i dag som bekymrer meg. Derfor ønsker jeg meg fagfolk som kan være kritiske lokalt. Det er mange ting å ta tak i her både i Oslo og resten av landet. Dette handler om tillit og åpenhet, sier byråd Inga Marte Thorkildsen, som forsikrer at den mye omtalte sure- og smilefjesundersøkelsen ikke brukes i Oslo.

– Her skal vi ikke ha noe sure- og smilefjeskartlegging, nei. Jeg vil at skole- og barnehagebarn i Oslo skal slippe å utsettes for nedbrytende selvevaluering, sier Thorkildsen. 

Skoler og barnehager i hovedstaden har riktignok en trivselsundersøkelse. Ifølge oppvekstbyråden er det noe ganske annet:

– Barna får mulighet til å fortelle hvordan de har det, men den inneholder ikke en destruktiv selvevaluering. Det er jeg veldig skeptisk til, fastslår SV-byråd Inga Marte Thorkildsen.