Vil endre Dekomp-ordningen: – Arrogant å overse at lærere settes på sidelinja

– Dette er bakgrunnen for at vi mener det er nødvendig å ta saken et steg videre i Stortinget ved å foreslå at innretningen på ordningen må endres, sier Torstein Tvedt Solberg, Aps skolepolitiske talsperson som også sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomité.

[ Bakgrunn: Professor og utvalgsleder advarer om regjeringens skolesatsing ]

Han viser til Dagsavisens saker om den såkalte Dekomp-ordningen der kongstanken er at lokale universiteter og høyskoler skal samarbeide med den enkelte skole om lokal kompetanseheving av lærere basert på lokale behov og prioriteringer.

[ Her er spørsmålene skolestatsråden ikke vil svare på ]

Komiteens medlemmer fra Ap, Sp og SV vil nå be regjeringen endre innretningen på Dekomp slik at ordningens intensjon om «utvikling nedenfra» i større grad sikres.

Klare advarsler

Ifølge Utdanningsforbundets leder Steffen Handal melder lærere over hele landet om at de mange ganger parkeres på sidelinja og får tredd «pakkeløsninger» nedover hodet i stedet for selv å ha en aktiv rolle i utviklingsarbeidet.

Etter Dagsavisens avsløringer om at Høgskolen i Innlandet selger kompetanseutvikling til skoler i hver fjerde norske kommune, tok tidligere direktør for Kunnskapssenter for utdanning, Sølvi Lillejord, bladet fra munnen.

Professoren mente regjeringens nasjonale skolesatsing sto i fare dersom ikke den desentraliserte ordningen kom på rett kjøl:

– Når én aktør, i dette tilfellet HINN, driver kompetanseutvikling i så stor skala, bryter det med de grunnleggende forutsetningene i hele Dekomp-ordningen. Hele poenget med Dekomp var at man skulle vekk fra den gamle tanken om at noen skal komme inn i skolen utenfra for å etterutdanne lærere, uttalte professor Lillejord, som også leder regjeringens eget ekspertutvalg for hvordan norske elever kan lære mer.

Les også: Her tjener de fett på salg av utdanning (+)

I etterkant kommenterte kunnskapsminister Trine Skei Grande uttalelsene ved å si at «et råd bare er et råd» og at dette var et av flere innspill.

Da hadde hun allerede måttet svare opposisjonen i Stortinget på hva hun vil gjøre for at Dekomp skal fungere slik den er ment; som en ordning nedenfra og opp.

Aps skolepolitiker på Stortinget er ikke fornøyd med kunnskapsministerens håndtering og svar.

[ Les alle sakene i "Slik formes skolen"-serien her. ]

– Passiv og avvisende

– Jeg oppfatter at statsråden har vært passiv og avvisende. Vi ba henne skaffe seg oversikt, ta grep og evaluere om ordningen fungerer etter intensjonen. Trine Skei Grande avviste egentlig alle våre oppfordringer, sier Tvedt Solberg.

Han mener ordningen i dag fremstår som en støtteordning for enkelte aktører i universitets- og høyskolesektoren istedenfor å være et verktøy for lærere og lokalt samarbeid.

– Jeg er helt enig med professor Lillejord i at dette etterlater et inntrykk av at vi er tilbake til en bestiller/leverandør-situasjon som var det vi ønsket oss vekk ifra fordi det ikke har fungert, sier Aps Torstein Tvedt Solberg.

Burde bekymre

– Hvordan oppfatter du statsrådens håndtering av saken?

– Jeg synes det er arrogant av Skei Grande å overse at lærere over hele landet melder tilbake om at de ofte settes på sidelinja i arbeidet med lokal skoleutvikling. Ordningen fungerer ikke etter intensjonen når en institusjon driver skoleutvikling i over 100 kommuner, det burde også bekymre statsråden. Det er denne arrogansen som gjør det nødvendig for oss å forfølge saken.

– Tatt i betraktning hvor mye penger vi bruker på Dekomp, skulle det bare mangle at også regjeringen så behov for å gjøre justeringer som sikrer forsvarlig pengebruk i tråd med intensjonen, understreker Torstein Tvedt Solberg.

Han får støtte av Mona Fagerås, SVs skolepolitiske talsperson på Stortinget:

– Vi kommer ingen vei hvis vi tror at vi skal utvikle gode skoler uten å ha med lærerne. Elevenes læring blir best hvis lærere, skoleledere, skoleutdannede og forskere jobber konstruktivt sammen til det beste for elevene, sier Fagerås, som er svært kritisk til at enkelte fagmiljøer har fått en svært dominerende posisjon i Dekomp-ordningen:

– Jeg mener flere fagmiljøer må kobles på. Forslaget til de rødgrønne handler om tillit til de som jobber i skolen. Denne tilliten fordrer aktive og profesjonelle fagfolk som ikke lar seg forføre av kommersielle aktører, sier SVs Mona Fagerås til Dagsavisen.

Svak læringskultur

Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand kommenterer forslaget som bringes inn for votering i Stortinget slik:

– Poenget er at Dekomp skal være skolebasert – ikke at det blir pushet ferdiglagede programmer og verktøy fra skoleledelsen som lærerne ikke har innvirkning på, sier Strand.

Hun mener riktig brukt kan Dekomp vil styrke lærerprofesjonen, mens feil bruk bidrar til å opprettholde en svak læringskultur ute på skolen og i kollegiet.

– Dette gjør det ekstremt viktig at en nå kommer på rett spor. På den måten vil ordningen virke positivt på implementeringen av fagfornyelsen, påpeker Sp-politiker Marit Knutsdatter Strand.