Professor og utvalgsleder mener regjeringens nye skolesatsing kan stå i fare

Professor Sølvi Lillejord leder ekspertutvalget som skal gi regjeringen råd om hvordan norske elever kan lære mer. Nå advarer hun om at regjeringens nye skolesatsing kan stå i fare.

Den nasjonale etterutdanningen av lærerne har ikke gitt elevene det forventede læringsløftet. Derfor innførte regjeringen isteden en ny, desentraliserte modell for kompetanseutvikling av lærere høsten 2017 (se egen faktaboks nederst i saken).

Bakgrunn: Her tjener de fett på salg av utdanning (+)

Les også: Grande om advarselen fra Lillejord: – Vi må huske på at et råd bare er et råd

Nå mener lederen i regjeringens eget ekspertutvalg for hvordan norske elever kan lære mer, at nasjonal skolesatsing kan stå i fare fordi den nye kompetanseordningen svekkes i startgropa:

– Hovedpoenget med hele ordningen er at den skal gjøre det lettere for skolene å møte nye krav og forventninger som stilles til dem gjennom fagfornyelse og nye læreplaner. Målet er å øke elevenes læringsutbytte. Jeg ser derfor med stor bekymring på det som nå skjer, sier Sølvi Lillejord, professor og fagdirektør for lektorprogrammet ved Universitetet i Bergen.

– Ødeleggende

Lillejord, som inntil ganske nylig var direktør for Kunnskapssenter for utdanning med ansvar for å holde både Kunnskapsdepartementet og resten av Skole-Norge oppdatert om forskning innen utdanningssektoren, peker særlig på to forhold hun mener kan være direkte ødeleggende for lokal kompetanseutvikling av lærere:

For det første Dagsavisens avsløringer som blant annet avdekker at Høgskolen i Innlandet (HINN) har skaffet seg Dekomp-finansierte oppdrag i hver fjerde norske kommune fra Lindesnes til Nordkapp.

For det andre at Utdanningsdirektoratet har bedt en ekspertgruppe fra OECD om å «overvåke» implementeringen av den nye Dekomp-ordningen i skolen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Gammel tankegang

– Når én aktør, i dette tilfellet HINN, driver kompetanseutvikling i så stor skala, bryter det med de grunnleggende forutsetningene i hele Dekomp-ordningen, sier professor Sølvi Lillejord.

Hun forklarer:

– Hele poenget med Dekomp var at man skulle vekk fra den gamle tanken om at noen skal komme inn i skolen utenfra for å etterutdanne lærere. Erfaring har vist at det ikke fungerer.

– Dekomp krever en helt annen innfallsvinkel. Den sier at lokale tiltak ikke skal ha preg av nasjonale satsinger. Tanken her er at man isteden styrker lærerprofesjonen innenfra ved å jobbe kollektivt med ulike problemstillinger ute på den enkelte skole over tid, sier Sølvi Lillejord.

Oslo: Slik fikk Thomas Nordahl rollen som redningsmann (+)

– Varig samarbeid

Det er dette arbeidet hun mener lokale universiteter og høyskoler skal være en del av gjennom langvarig, nært og forpliktende samarbeid.

– Poenget er å få til et varig samarbeid tilpasset lokale behov der lærerstudentene får en bedre praksisopplæring som skolene vil ha stor nytte av. Skolene på sin side gir lokale universiteter og høyskoler mer kunnskap om praksisfeltet ut fra lokale forhold og behov, understreker Lillejord, som mener dette gir positive synergieffekt for begge parter.

Lillejord sier hun har registrert at Senter for praksisrettet utdanningsforskning på Hamar, som ledes av professor Thomas Nordahl, flere ganger har understreket at de verken forteller lærere hva de skal gjøre eller hvilke metoder de skal bruke. Det holder ikke, mener hun.

– HINN kan jo ikke være fysisk til stede og drive skoleutvikling på alle skoler i over 100 norske kommuner. Det ville vært et helt univers av lokale forhold å sette seg inn i. Spørsmålet er hva som skjer på disse skolene når HINN ikke er der.

Professor: Mener det virker som et monopol

Advarer mot OECD

Lillejord, som også jobber med å realisere Dekomp i Vestland fylke, retter også en advarende pekefinger mot å involvere OECD i arbeidet med Dekomp:

– Det ser ikke ut som om OECD helt skjønner at en grunnleggende forutsetning er at Dekomp skal være et utviklingsarbeid som skal gjennomføres i samarbeid mellom lokale skoleeiere, lokale universiteter og høyskoler og skolene – altså nedenfra og opp. OECD betrakter det som en modell som skal implementeres, ikke som faglig utviklingsarbeid, fremholder Lillejord.

Ifølge professoren mener OECD at det må lages standarder og måleindikatorer for Dekomp-ordningen. Dette kan for eksempel dreie seg om klare, målbare definisjoner av lærerkvalitet.

– Ifølge OECD skal det lokale arbeidet holdes under kontinuerlig oppsikt og kontrolleres av Utdanningsdirektoratet. Etter OECDs mening må Udir ha en viktig rolle i implementeringen – altså ovenfra og ned. Stikk i strid med ordningens intensjon slik den er vedtatt i Stortinget, understreker professor Sølvi Lillejord.

Hun mener tankegangen vitner om noe ganske annet enn det Dekomp er tuftet på.

«Mind change»

– Antakelsen er at det er eksterne eksperter i OECD og Udir som har kunnskapen, mens skoler og skoleeier mangler den, sier Lillejord.

Lillejord påpeker at Dekomp utfordrer vår «tradisjonelle» måte å tenke skoleutvikling på, der det er en gjengs oppfatning at alle må på kurs for å lære noe nytt.

– Dekomp forutsetter en «mind change» på flere nivåer, sier Bergensprofessor Sølvi Lillejord, som mener kunnskapsminister Trine Skei Grande bør ta grep for å få dette på rett kjøl.

– Det er forståelig at kurstilbud kan virke trygt og kjent og lett å gripe til. Men det er neppe på denne måten regjeringen vil oppleve at Dekomp blir et vellykket løft for norsk skole, sier hun.

Dagsavisen har lagt fram Lillejords uttalelser for Høgskolen i Innlandet. Kommunikasjonsansvarlig Frode Skår svarer følgende per SMS:

«HINN har det alt vesentlige av sin Dekomp-jobbing i vårt opptaksområde og bare mindre oppdrag ellers i landet som supplement til lokal UH».

 

Bakgrunn

  • Høsten 2017 ble Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (Dekomp) innført. Målet var lokal skoleutvikling og kompetanseheving av lærere basert på lokale forhold og behov. På to år er det utbetalt 551,7 millioner kroner i den statlige ordningen.
  • Et sentralt punkt i Dekomp er at skolene gjennom et langvarig og forpliktende samarbeid med lokale universiteter og høyskoler skal skape skoleutvikling som øker elevenes læringsutbytte mer enn det som har vært mulig gjennom tradisjonell etterutdanningen av lærere. Mens den gamle modellen har funger ovenfra og ned skal Dekomp bygges nedenfra.
  • Dagsavisen har tidligere avslørt hvordan Høgskolen i Innlandet har skaffet seg Dekomp-finansierte oppdrag i hver fjerde norske kommune i tolv av våre gamle fylker.
  • Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stilt kunnskapsminister Trine Skei Grande (V) spørsmål om saken i Stortinget. De mener det grunn til å spørre seg om ordningen fungerer slik den var ment.