– Vi er ikke i psykisk stand til å motta behandling

I kjøleskapet til rusavhengige Benny (36) ligger det en cola og en tom melkekartong. – Mat er langt nede på lista over hva slags behov jeg trenger hjelp til.

Les saken om byråd Tone Tellevik Dahl (Ap) og Oslo kommunes millionsatsing på bedre mat til de rusavhengige nederst!

Det stinker på rommet til Benny. Røyken har satt seg i de gulnede veggene. Hvis han drar vekk gardina har 36-åringen utsikt over Vogts gate fra tredje etasje, trikken og trafikken – men vinduet er knust. Tapet sammen på kryss og tvers. Det spiller egentlig ingen rolle, Benny ser mest på YouTube uansett. Han scroller på mobilen. The Daily Show, MMA, thaiboksing. Forteller at han var på treningsleir i Thailand for noen år tilbake. Det gikk til helvete.

– Det er ikke noe kult å bli en eldre rusmisbruker. Det er en ensom tilværelse for å si det sånn.

Les også: Rita var den lille jenta ingen ville ha

Større problemer

Han har nettopp vært nede og spist frokost i spisesalen på hospitset Marcus Thranes Hus, «mekka seg» en toast med ost og skinke. Prata litt med byråden, som var innom på besøk for å snakke om viktigheten av mat og riktig ernæring, også blant rusmisbrukere.

– All kred til henne, det er viktig og bra, men det er ikke noe som angår meg, sier Benny.

Han ville heller snakke om ruspolitikk. Benny har en lang karriere i rus, institusjoner, fengsel, hospits og mislykkede behandlingsopphold.

– Mat er langt nede på lista over hva slags behov jeg og de fleste her trenger hjelp til.

Han synes det hele blir litt virkelighetsfjernt og frakoblet med tanke på de mange helsemessige utfordringene de narkomane sliter med.

– Tannhelse, abscesser, hepatitt og leversykdommer.

Benny ramser opp.

– Det speiler vel i grunn hvor problemfritt hennes liv er, mener han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Nervevrak

Stort sett holder han seg på rommet sitt på hospitset på den nedre delen av Torshov. Nå har han bodd der siden i sommer. Holder nervene i sjakk med valium, «det jeg trenger for å fungere på et minimum», en daglig dose metadon og «litt annet sidemisbruk». Stort sett heroin.

Det popper noen folk innom rommet. Han kaller de borderline kompiser.

– Jeg har ikke noe særlig livskvalitet, jeg har ikke mange venner. Jeg har ikke mange folk jeg stoler på, sier Benny.

– Det viktigste for meg er å klare å holde meg med nok medisiner så jeg ikke blir sengeliggende.

Det har skjedd før. I fjor brukte han adventstida på å seponeres: Tre uker med nedtrapping av opiater og benzopreparater. Til null. Rusbehandlingsinstitusjonen han skulle inn på krevde at han skulle være medisinfri.

– Så da ligger du der som et nervevrak.

Han lå på rommet fra morgen til kveld, klarte ikke å delta i noe som helst. Det var samtaleterapi og gruppebehandling. Men Benny hadde ikke roa, verken i huet eller sjela. I epikrisen står det at han umulig kunne hatt noe utbytte av oppholdet.

– Det var et angsttrykk som var fra en annen verden.

Ungdomshjem

Det er alltid angsten. Benny sier han hadde en fin barndom. Kaller det en helt vanlig A4 middelklasse-oppvekst. Var idrettsgutt på Vestlandet. Fotball. Skateboard. Snowboard. Men han var urolig. Begynte å eksperimentere i 14-15 årsalderen. Røyka hasj. Var litt vanskelig å ha med å gjøre. Foreldrene taklet det dårlig. De sendte han på ungdomshjem. Det gjorde vondt verre.

– De tok meg vekk fra venner, tvang på meg masse behandling. Det var en tabbe. Det ser jo foreldrene mine i etterkant. Men det er lett å være etterpåklok.

Fra 18-19-årsalderen begynte han å ruse seg for alvor. Ble psykotisk etter en overdose fleinsopp. Havna på lukket avdeling.

– Jeg var virkelig ute å sykle.

Siden har det vært en runddans. Rusfri har han kun vært i kortere perioder. Nå har han igjen søkt avrusning.

Les også: Theresa (27): – Her dømmer ingen deg – selv om du mangler noen tenner

– Rigid regelverk

Benny savner en individuell tankegang i rusbehandlingen, spesielt med tanke på bruk av angstdempende midler.

– Det er lov med 160 milligram metadon, men ikke 4x5 milligram valium. Det er helt sinnssykt. Norske rusinstitusjoner er ekstremt rigide.

Akkurat den strenge restriksjonen på bruk av angstdempende medisiner hindrer mange i behandlingen, tror Benny.

– Vi er ikke i psykisk stand til å motta behandling. Så blir vi heller på sånne steder som det her, der vi slipper å ha så mye nerver.

morgenfugler: Tommy Hänninen (27) og Abdi Hakiim (49) slår av en prat med byråd Tone Tellevik Dahl ved frokosten på Marcus Thranes hus på Torshov.
Tommy Hänninen (27) og Abdi Hakiim (49) slår av en prat med byråd Tone Tellevik Dahl ved frokosten på Marcus Thranes hus på Torshov. Foto: Hilde Unosen

1,6 millioner til mat til narkomane

Som en del av den nye rustrategien til Oslo kommune, setter byrådet av 1,6 millioner kroner for å bedre mattilbudet for byens rusavhengige.

– Vi vet at 6 av 10 rusavhengige ikke får i seg nok eller riktig mat, sier helsebyråd Tone Tellevik Dahl.

– Riktig mat henger sammen med bedre helse, som igjen øker livskvaliteten.

Derfor ønsker byrådet å bedre ernæringstilbudet på lavterskelinstitusjonene i byen. Som en del av en fersk strategisk plan på rusfeltet løftes det fram et bedre mattilbud som helsetiltak for en bedre vei til mer livskvalitet. Først 1,6 millioner nå i høst, og deretter 2,8 millioner neste år, og som en fast post på budsjettet framover. Det settes også av penger til å kurse de ansatte i mat og ernæring.

For mye sukker

Det er Berit Ramstad, institusjonssjef ved Marcus Thranes hus, glad for.

– De rusavhengige prioriterer ikke penger til mat. De får i seg fryktelig mye sukker, også på grunn av at heroin gir et fryktelig søtsug, forteller hun.

Hospitset med 40 døgnplasser for personer i aktiv rus har allerede fokus på grønn matglede. De serverer blant annet frokost hver dag, har fjernet mye sukker fra kostholdet, det er middag en gang i uka, og de dyrker tomater, gressløk og chili i bakgården.

– Før hadde vi kanskje 40 overdoser i året, nå har vi 1-2, forteller Ramstad.

– Aggresjonsnivået er også mye lavere, vi har lite vold og trusler.

Hun er sikker på at det har med mattilbudet å gjøre.

– Vi har opplevd en markant forskjell før og etter.

Mat som medisin

– Vi ønsker å legge til rette for økt livskvalitet slik at de rusavhengige kommer i bedre posisjon til å mestre

egen hverdag og komme seg ut i aktivitet. Da hjelper det med god mat i magen før dagen starter, sier byråd Tellevik Dahl.

– Riktig mat er jo også god medisin.

Fagkonsulent Pål Hansen på Marcus Thranes hus trekker også fram måltidet som en viktig sosial arena.

– Man finner ikke mye annet som er mer normalt enn å sitte og spise med andre, og være en del av et fellesskap, sier Hansen.

– Det er en god arena for vanlig snakk.

På hospitset finnes også en matgruppe som møtes en gang i måneden, der noen av de mest velfungerende beboerne deltar.

– Og da lages det mat fra bunnen av, legger institusjonssjef Berit Ramstad til.

– Noen er flinke til å lage mat. De har hatt et liv før rusen kom og tok dem.

Les også: Kent har blitt jaget fra sted til sted i 18 år