LES OGSÅ: Humla summer videre
Viktig
– 75 prosent av alle matslag (plantearter) vi spiser og bruker er insektpollinert. 35 prosent av matmengden vi spiser avhengig av pollinerende insekter, sier biolog og humleekspert Atle Mjelde til Dagsavisen.
Følg oss på Twitter og Facebook!
Parklind er et tre som er veldig vanlig i norske hager, byer og parker. Desidert verst er sølvind som blomstrer senere enn de andre lindetrærne. Her er det mye humledød. Sølvlind hører ikke naturlig hjemme Norge.
– Parklind et stort løvtre som er en krysning mellom småbladlind og storbladlind, sier Mjelde videre.
LES OGSÅ: Sommerens vakreste summetone
Mannose
Trærne skal ha høy konsentrasjon av sukkerstoffet mannose, som humlene ikke tåler.
– Det var det vi trodde tidligere, men nyere forskning har ikke klart å påvise mannose verken i nektar eller døde humler, så årsaken ligger nok ikke her, sier biologen.
Det finnes nå mange og nyere teorier på hva som skjer og som til en viss grad kan forklare hvorfor så mange, opp mot tusen eller flere døde humler kan bli funnet under et tre.
– En årsak kan være at parklind inneholder en substans som humler ikke tåler. En annen årsak kan være at de på en måte blir hypnotisert av duft eller stoffer som gjør at de ikke klarer å slutte å fly på lind, når hoved blomstringstiden er over. Da vil til slutt humlene dø av utmattelse og sult, sier biologen.
– Dette er rart, siden humlene er flinke til å skifte strategi, for å finne nok pollen og nektar, sier han.
– Humlene elsker parklind selv om det tar livet av dem, sier Mjelde.
– Det er vel drastisk å fjerne parklind, siden man ikke helt vet årsaken til humledøden. Om en planter eller sår humlevennlige planter i umiddelbar nærhet av lindetrærne vil en trolig redusere antall døde humler betraktelig, sier han.