Ropstad om ungdommene i koronakrise: – Det er vondt å høre

3.000 barn og unge har henvendt seg til alarmtelefonen under koronakrisa. Nå varsler barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) at han vil vurdere døgnåpen alarmtelefon videre. Men SV mener situasjonen krever at skolene åpnes så fort som mulig.

– Det er vondt å høre om barn og ungdom som ikke har det bra, men godt å vite at disse har noen å snakke med og får hjelp, gjennom Alarmtelefonen og chat. Disse tallene bekrefter det vi allerede vet: At de som allerede har det vanskelig har det verre nå, og flere unge blir sårbare på grunn av situasjonen.

Det sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Dagsavisen har bedt statsråden kommentere onsdagens sak om at 3.000 barn og unge har kontaktet Alarmtelefonen for barn og unge under koronakrisa. De unge forteller om høyt konfliktnivå hjemme, om ensomhet og selvskading.

Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (+)

Kan be om hjelp

I en serie saker har Dagsavisen satt søkelyset på hvordan ungdommer takler koronatiltakene. Flere mener at ungdommer har fått for lite oppmerksomhet, mens debatten har gått om barnehagebarn og hjemmeskole for de yngre.

– Mye tid hjemme, lite pusterom, og mindre kontakt med de trygge voksne de vanligvis har rundt seg gjør disse problemene verre. Det er trist om ungdommer opplever at de står alene i møte med koronasituasjonen. Mange ungdommer har ofret mye, og jeg er imponert over hvordan ungdommene våre har taklet situasjonen. De har mistet vanlig undervisning og eksamener, klasseturer, fritidsaktiviteter og tid med venner, sier Ropstad.

Han viser til at familier som sliter kan be om hjelp.

– I denne situasjonen er det ekstra viktig at det finnes et lavterskeltilbud for foreldre, som kan bidra til å dempe konflikter. Familievernkontorene er igjen åpne slik at foreldre kan få råd og veiledning. For å takle den nye hjemmetilværelsen kan foreldre også ta kontakt med Foreldresupport, sier Ropstad.

Han setter stor pris på innsatsen til de som jobber hos Alarmtelefonen og andre tilsvarende tjenester.

Les også: Hvem skal ta regningen for koronakrisen?: Økonomer foreslår ny koronaskatt (+) 

Mer kunnskap

– Jeg er svært glad for at vi fikk på plass en chat-funksjon for Alarmtelefonen. Nå kan barn og ungdom kommunisere trygt på en plattform de er godt kjent med. Chat-funksjonen er en forsøksordning ut 2020, og behovet for døgnåpen tjeneste vurderes fortløpende, sier Ropstad. Han forteller at departementet har innhentet informasjon om pågangen til de ulike telefon- og chattetjenestene. Nå har han satt ned en koordineringsgruppe som skal gi helhetlig kunnskap om konsekvensene av tiltakene.

– Gruppa skal også vurdere tiltak. Det er Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet som leder gruppen, sammen med relevante direktorater, sier Ropstad.

Kan ikke vente og se

–  Barn og unge har kommet i siste rekke i denne perioden, nå vi stille opp for dem som trenger det aller mest, sier utdanningspolitisk talsperson i SV, Mona Fagerås. Hun mener det er svært viktig nå at kommunene får nok midler så sårbare elever får tatt igjen tapt undervisning.

–  Vi kan ikke vente «og se hvordan det går». Det er åpenbart at det er behov for ressurser til flere lærere og forsterket renhold. Vi må få elevene på skolen så snart som mulig, opplæringstilbudet kan ikke svekkes ytterliger, sier Fagerås.

Regjeringen har varslet at de vil komme med plan for videre skolestart i neste uke. SV har denne listen de vil regjeringen skal ta tak i:

  • Åpne skolene så snart som mulig.
  • Dekke ekstrakostnadene for skolene slik at de har nok folk til å håndtere gjenåpningen – både lærere og renhold.
  •    Sette inn permanente vikarer for lærere i risikogruppen som ikke kan være på skolen før vaksine er på plass.
  • Fjerne inntektsgrensen for studenter som utdanner seg til å bli lærer (slik de har gjort innen helsefag)
  • Permitterte som har barnehage- eller skolefaglig kompetanse må bidra til driften fram mot sommeren
  • Helsesykepleiere som jobber i skolen må fortsatt jobbe med de utsatte barna. Ikke bli satt til andre oppgaver. Det er de som kjenner barna best og vet hvem som sliter nå.