Refser norsktest av barnehageansatte

I april i år skrev Dagsavisen om de tre ansatte i Lakkegården barnehage som skulle tvangsflyttes fra arbeidsplassen fordi de scoret for dårlig på en norsktest.

– Vi visste ikke hvilke konsekvenser testen kunne få, fortalte to av de ansatte etter at de hadde fått den knusende beskjeden.

Kvinnene hadde vært ansatt i Lakkegården i 16 og 24 år.

Saken fortsetter under bildet. 

Maria del Pilar Nieto (57) er en av de ansatte i barnehagen som scoret for dårlig på språktesten til å få fortsette i jobben. Foto: Frøydis Falch Urbye

Les også: SV-veteran: – Ettåringene må ut av barnehagen og hjem til mor 

«Barnehagenorsk»

Spåkforskerene Pernille Hansen og Katrine Giæver er begge svært kritiske til bydelens bruk av språktesten, som er utviklet for å tilpasse kursnivå i norskopplæring. Ifølge de to forskerne er det ikke utviklet egne tester for det de kaller «barnehagenorsk». Testen sier dermed lite om hvordan de ansatte kommuniserer verbalt med barna.

– Vi lærer språk av å bruke det og av å møte det i bruk med andre mennesker, og språkferdighetene våre henger derfor sammen med hvordan vi pleier å bruke språket. For eksempel er jeg bedre til å skrive akademisk på engelsk, mens jeg kan langt flere bakeord, fiskeslag og tresorter på norsk. Det samme gjelder i denne saken. Dette er ansatte som har jobbet i barnehage i veldig mange år, så da vil jeg jo anta at de kan norsk, de kan barnehagenorsk. Hvis du er bekymret for språket i barnehagen så må du faktisk undersøke akkurat dette, konstaterer postdoktor for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, Pernille Hansen.

Hun får støtte av pedagog Katrine Giæver, som for tiden skriver en doktorgrad om nettopp språkmiljø i barnehager.

– Noe av det viktige de gjør, disse som jobber i de flerkulturelle barnehagene, er jo nettopp å få barna i tale, få til gode dialoger og få barn til å praktisere språk, og bli gode i språk – norsk da – i dette tilfellet. Det gjør du ikke nødvendigvis fordi du er veldig god i norsk selv, men fordi du er god til å kommunisere. Og det tror jeg heller ikke disse prøvene sjekker ut, sier hun.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

A- og B-språk

Hansen og Giæver mener det er flere problemer både med testen i seg selv og hvordan resultatene har blitt brukt. Barna man ofte er bekymret for er de barna som lærer ett eller flere utenlandske språk hjemme, og som først begynner å lære norsk når de starter i barnehagen i toårsalderen.

Giæver forklarer at når man lærer sitt andre eller tredje språk, så lærer man ved å oversette fremmedordene til språket man allerede kan.

– Derfor er det veldig fint når disse ungene begynner i barnehagen, at det er noen som kan morsmålet deres. Det vil hjelpe dem til å lære norsk fordi de har noen til å oversette ordene sammen med, forklarer hun.

Hun mener at flerspråklige ansatte i barnehagen også tjener som viktige rollemodeller for å oppmuntre barna til å vidreutvikle språkene de allerede kan.

– Det er slett ikke alle barn som vokser opp med flere språk som blir flerspråklige voksne. For noen av dem kan det bli vanskelig. Man kan for eksempel miste muligheten til å ha kontakt med deler av familien sin, forteller hun.

– De som har tatt denne avgjørelsen har en veldig forenklet forståelse av hva språk er for noe, konstaterer Giæver.

Les også denne kommentaren fra Hege Ulstein: «KrF og Høyre skal ikke ha monopol på diskusjonen om barnevennlig familiepolitikk»

– Ivaretatt

Dagsavisen har sendt bydelsdirektør Tore Olsen Pran forskernes innvendinger på e-post. Han svarer ikke direkte på spørsmål om det har vært noen med kunnskap om språk involvert i beslutningen om å tvangsflytte barnehageansatte.

– Har dere vurdert om de ansatte dere nå flytter er en viktig ressurs når det gjelder hjemmespåket til barna?

– Språkkompetansen blir ivaretatt av andre ansatte i enheten og eventuelt Fagsenterets tospråklige ansatte, skriver Pran.

– Har det vært noen som har kunnskap om språk vært involvert i beslutningen om å flytte de ansatte?

– Både enhetsleder, teamleder og Fagsenteret har vært involvert i beslutningen om å flytte de ansatte, svarer han.

Les også: Han uttalte seg til Dagsavisen. Da ga Utdanningsetaten ham munnkurv (+)

Språkstatus

Pernille Hansen mener at holdningene til språkkompetanse, og flyttingen av flerspråklige ansatte i dette tilfellet, henger tett sammen med hvilke språk det er de ansatte og barna i barnehagen bruker.

– Når vi snakker om minoritetsspråk i Norge, snakker vi aldri om de som lærer dansk, samisk eller engelsk hjemme. Og vi tenker nok ganske annerledes om dem som lærer tysk hjemme enn om dem som lærer arabisk. Tysk har ganske enkelt en helt annen status i samfunnet, men er det greit at vi rangerer språk på denne måten, at vi lærer barn at noen språk er mer verd enn andre, spør hun retorisk.

– Hadde disse barna likevel lært seg bedre norsk i en barnehage med flere ansatte med norsk som morsmål?

– Jo, det kan godt hende, sier Hansen.

– Men det hadde kanskje mistet noe annet, avslutter Giæver.

Les også: Bompengepartiet kan få makt i Oslo etter valget