Tvangsflyttes etter språktest

Etter et kvart århundre i den samme barnehagen tok Maria del Pilar Nieto (57) en skjebnesvanger språktest. Nå omplasseres hun og syv andre barnehageansatte i Gamle Oslo. – Brutalt, mener forelder.

– Vi visste ikke hvilke konsekvenser testen kunne få, forteller spanske Maria (57) og hennes nordirakiske kollega Sargol Hama (56).

I fjor fikk alle bydelens barnehagemedarbeidere med et annet morsmål enn norsk beskjed om å gjennomføre en norskprøve. For noen uker siden fikk de to, sammen med en tredje kollega, plutselig beskjed om at de ikke lenger får lov til å jobbe i Lakkegården barnehage. De hadde scoret for dårlig på fjorårets test og må derfor si farvel til både barn, foreldre og kolleger de har kjent i mange år.

– Jeg ble trist, sier Maria.

– Jeg ble veldig sjokkert, hjertet bare dunk, dunk, dunk, forteller Sargol mens hun løfter hånden opp mot hjertet og slår den mot brystkassa. 56-åringen som har jobbet i barnehagen siden 2006, bærer en beige hijab og et snilt smil. Kollegaen Maria har jobbet i barnehagen de siste 24 årene.

Saken fortsetter under bildet. 

Maria del Pilar Nieto (57) snakker for dårlig norsk til å få fortsette i Lakkegården barnehage.
Foto: Frøydis Falch Urbye

Maria del Pilar Nieto (57) snakker for dårlig norsk til å fortsette i jobben. Hun vet ikke når, men snart skal hun flyttes til en ny arbeidsplass. Foto: Frøydis Falch Urbye 

Les også: Denne barnehagen har ansatt elever som «lekekompiser» (+)

Sendt på norskopplæring

Allerede i 2017 påla bydelsutvalget i Gamle Oslo bydelsdirektør Tore Olsen Pran å undersøke kvaliteten på barnehagene i de mest levekårsutsatte områdene i bydelen. Rapporten som kom på bordet fastslo at nesten 40 prosent av barneskoleelevene i bydelen får særskilt norskopplæring for å kunne følge med i undervisningen, et tall som er langt høyere enn barnehagene selv hadde meldt inn bekymring for.

Samtidig avdekket undersøkelsen at mange barnehageansatte kunne for lite norsk, og en del ansatte ble derfor sendt på voksenopplæring for å forbedre norskkunnskapene. Men fordi flere av de ansatte som scoret dårligst på testen var konsentrert i noen få barnehager og fordi språkopplæring tar tid, ble det besluttet å spre de ansatte som snakket dårligst norsk ut over flere barnehager. I alt har syv barnehageansatte i bydelen dermed fått beskjed om at de skal omplasseres, tre av dem jobber i Lakkegården.

– Det som ble avdekket er veldig alvorlig. I barnehagene der de mest utsatte barna går er det også dårligst språkkompetanse blant de ansatte. Disse barna skal kunne klare seg i det norske samfunnet, og vi må gjøre det vi kan for at de skal klare det, slår bydelsdirektør Pran fast.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Kommuniserer på arabisk

Mens Sargol snakker både arabisk og kurdisk, kan Maria gjøre seg forstått på både fransk og italiensk i tillegg til morsmålet spansk. Den siste kollegaen snakker vietnamesisk som flere av barna i barnehagen, hvor kun en håndfull av barna har norsk som hjemmespråk. En svært viktig ressurs i en minoritetstung barnehage, påpeker en fjerde kollega som har ankommet lekeplassen.

– De tre er en svært viktig språkressurs for oss, men ingen tenker på det. Vi har en mor her som bare snakker arabisk, hun får all informasjon hun trenger fra Sargol. Når hun forsvinner, hva da? Dette skaper utrygghet i barnehagen, både for foreldre og barn, konkluderer kollegaen, som også ønsker å være anonym.

Bydelsdirektør Pran er enig i at generell språkkompetanse er viktig, men mener likevel ikke at flerspråklighet kan veie opp for gode norskkunnskaper.

– Kravene til barnehagene er knyttet til norskkunnskaper. Det er norsk språk som må være dominerende i hver enkelt barnehage, konkluderer han.

Les også: Elendige barnehager i Gamle Oslos fattigste strøk

– Hadde fortjent bedre

Sargol er ikke i tvil om hva som gjør at hun trives så godt akkurat her i den grå bakgården i Heimdalsgata.

– Vi har jobbet sammen i så mange år. Noen ganger er vi ikke helt enige, men etter to minutter er alt glemt. Vi har blitt akkurat som en familie, forteller hun. Maria nikker anerkjennende.

De ansatte får støtte fra barnehagepappa Jøran Grønstad, som har en datter her i Lakkegården barnehage. Jøran er foreldrerepresentant i barnehagens samarbeidsutvalg (SU), som skal sikre samarbeidet mellom barnas hjem og barnehagen. I en e-post til Dagsavisen skriver han at SU støtter kommunens målsetting om bedre språkkompetanse, samtidig som utvalget kaller behandlingen av de tre ansatte for «brutal».

Jøran er samboer med bydelspolitiker Line Oma (Ap), som tidligere overfor Dagsavisen har uttrykt bekymring for dårlige norskkunnskaper blant barnehageansatte i Gamle Oslo, også konkret i barnehagen deres datter går i.

– Vi er ikke enige om alt, selv om vi er samboere, konstaterer Grønstad om det som kan se ut som en liten familiær uoverensstemmelse.

– Her blir alle andre kvaliteter og hensyn satt til side, det eneste som teller er en språktest fra i fjor. Etter å ha skapt trivsel og trygghet og lagt ned et formidabelt arbeid i barnehagen i så mange år, hadde disse tre ansatte fortjent bedre, skriver han.

Les også: Denne barnehagen spyles for piss og sneiper hver dag

To av tre er sykmeldt

De tre kvinnene har ytret et ønske om å få lov til å jobbe i nærheten av hverandre, også i fremtiden.

– Vi har spurt om vi kan få jobb i samme barnehage, men på hver vår avdeling. Det hadde føltes litt tryggere, men det blir nok vanskelig. Det er ikke så mange ledige stillinger på hvert sted, forklarer Sargol.

De tre ansatte fra Lakkegården har fått en liste med barnehager de kan ønske seg til. På listen står blant annet Kværnerdalen og Fyrstikkalleen, samt en barnehage på Ensjø.

De to kvinnene forsøker så godt de kan å se lyst på fremtiden. Sammen har de skrevet et A4-ark med positive punkter. De takker Gamle Oslo bydel for at de vil få hjelp med å finne en ny arbeidsplass, trekker fram at det sikkert ikke har vært noen enkel avgjørelse å splitte dem, og takker foreldrene for at de har gitt dem ansvar for barna i så mange år.

Ute i bakgården har 3-åringene akkurat blitt sluppet løs med trehjulssyklene sine. Området er trangt, flatt, inngjerdet av et stålgjerde og uten et eneste naturlig element. Et klatrestativ, et skur med leker, en huske, en sklie og en balansestokk er omtrent alt som er å bryne seg på på den lille plassen.

– Har dere sagt alt dere vil si nå? spør en av de andre ansatte i barnehagen.

Maria og Sargol trekker på skuldrene. Kollegaen rister oppgitt på hodet.

– To av de tre er sykemeldt, så dette går på psyken løs. Det har vært både snørr og tårer her. Det har ikke blitt satt inn noen vikarer for dem som er borte, barna spør etter dem, og de har ikke fått beskjed om når de skal flyttes, avslutter kollegaen som ønsker å være anonym.