Raymonds nødrop til regjeringen: Dette svarer de

Den politiske uenigheten om Oslo skal satse milliarder på å bygge T-bane fra Majorstua til Viken fortsetter. Mandag kveld kom Oslo Ap med seks krav til Viken fylkeskommune. De mener blant annet at Viken må ta en større del av regningen, og vil ha inn krav om oppgradering av Majorstua stasjon.

Begge kommunene har varslet at har vanskelig for å finne midler til å finansiere kollektivtransporten i utgangspunktet, etter at regjeringen ikke valgte å videreføre støtten til kollektivtransporten som ble innført under pandemien. Om Oslo og Viken blir enige er nå usikkert.

– Hva slags mulighet mener du de har til å finansiere Fornebubanen?

– Det er opp til lokale parter å vurdere. Det er veldig sentralt poeng at prosjekt er godt i gang, og det er allerede bygd for mange milliarder. Jeg tenker at det må veie tungt i potten når de to partene setter seg ned for å forhandle. Jeg har tillit til at lokale myndigheter klarer å finne en løsning i denne saken. De to fylkeskommunene har hatt avtaler over lang tid, og har sammen har de utviklet Oslo-regionen. Jeg vil forutsette at de er interessert i å fortsette med et prosjekt som er svært viktig for hele regionen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Deler bekymringen

Hvis kommunene ikke blir enige, må de stanse Fornebubanen-prosjektet. Bare å fylle igjen de påbegynte tunnelene kan koste 1–2 milliarder.

– Hva tenker du om alternativet om å fylle igjen hull i bakken for 1–2 milliarder, og ansatte og entreprenører som mister arbeidet sitt?

– For meg så er det fortsatt et hypotetisk spørsmål, og det er nok et stykke unna at det skjer, sier Nygård.

For litt under en uke siden sa Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen i Aftenposten at han mener trafikksituasjonen i Oslo er på vei mot kollaps. Johansen ba om hjelp fra regjeringen, og mente situasjonen var svært alvorlig – og at Fornebubanen fikk for mye oppmerksomhet.

– Hvor alvorlig mener du trafikksituasjonen er i Oslo nå?

– Det er noen trekk etter pandemien som gjør at jeg deler bekymringen til Raymond Johansen. Biltrafikken er tilbake til 2019-nivå og kollektivtrafikken henger etter. Derfor har vi varsla at vi vil se på bruksfordelene elbilen har i de store byene. Bilveksten handler mye om at elbilen har konkurranseflater mot kollektivtransporten. Selv om vi er for elbil alle sammen, så er det ikke plass til at den erstatter kollektivtransporten, sier Nygård.

Varige endringer

Statsråden viser til at regjeringen har gitt kommunene muligheten til å bruke så mye de vil av det statlige tilskuddet til store kollektivtrafikkprosjekter på kollektivtransport. Tidligere måtte halvparten gå til å redusere bompengeprisene.

– Vi har gitt byene anledningen til å bruke disse midlene til å styrke kollektivtransporten. Vi er delvis enige i at det er noen utfordringer, og vi må jobbe sammen med både statlige og lokale aktører for å finne tilbake igjen til en god utvikling. Det er vi avhengig av for å få bybildet til å fungere, og for å nå klimamålene våre, sier han.

– Men hvis dere vil redde kollektivtransporten, hvorfor valgte dere å ikke videreføre støtten til kollektivtransporten etter 1. juli?

– Regjeringen har bevilget betydelige beløpt til kollektivtransporten. Pandemien er på mange måter over, i alle fall er tiltakene det, så da må man også tilpasse seg i noen grad til at enkelte reisemønstre er varig endra. Så er det selvfølgelig fylkeskommunene som har primæransvaret for å håndtere dette, sier Nygård.

Saken fortsetter under videoen.

I Hurdalsplattformen skrev regjeringen at de vil tilby kommunene å øke det statlige bidraget til 70 prosent i prosjektene som i dag finansieres 66/34 av utbyggingskostnadene i store kollektivprosjekter i og rundt de store byene.

Mange Oslo-politikere ble skuffet da regjeringen ikke valgte å gjennomføre dette løftet.

– Har dere brutt løftet i Hurdalsplattformen?

– Vi har myket opp ordineringer sånn som at halvparten av det statlige bidraget til kollektivtransporten på 66 prosent må gå til å sikre lavere bompenger. Nå kan kommunene velge å bruke hele tilskuddet på kollektivtransport, og det deler ambisjonen fra Hurdalsplattformen. Vi er i en økonomisk situasjon som gjør at vi må ta hensyn til andre ting, som å øke forsvarsbudsjettet og tilby hjelp til flyktninger. Det vil påvirke samferdsel som vel som andre budsjetter, sier Nygård.

Elbil-endringer i vente

Tidlig i mai varslet statsråden at regjeringen ville se nærmere på elbilfordelene for å flere til å velge kollektivt. Vegvesenet har allerede koordinert en arbeidsgruppe som har foreslått flere tiltak for å få flere til å reise med kollektivtransport. Arbeidsgruppen mente at det kan være et aktuelt virkemiddel å redusere fordelene man får ved bruk av elbil i og nærheten av byområder, for eksempel i bomringer, kollektivfelt og ved parkering.

Regjeringen foreslår også i revidert nasjonalbudsjett at man i 2023 innfører full moms på elbil og kompenserer momskostnaden for bilens pris opptil 500.000 kroner gjennom en støtteordning, ifølge NTB.

– Du har allerede varslet at regjeringen vil se på elbilfordelene. Hvor raskt ser du for deg å få på plass endringer?

– Vi er i gang med en vurdering. Gruppen som vurderer dette består av kollektivtransportaktørene selv, aktører i jernbanen og Statens vegvesen, sier Nygård.

– Hva gjør du for å få fortgang i prosessen?

– Vi har gitt bestillingen. Når vi ber om faglige vurderinger så må vi ha respekt for at det er et arbeid som tar litt tid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist