Nyheter

Oslo Ap-leder: – Jeg har stått mye på dugnad og solgt toalettpapir for både skoleturer og korps

Forrige lørdag stilte Arbeiderpartiets Jan Bøhler opp og fortalte om ureint press, og det han mener er partiets manglende kontakt med velgerne. Selv mener leder for Oslo Arbeiderparti Frode Jacobsen at han selv har beina plantet på jorda. På Bøler.

Det var fellesferie. Og lørdag ettermiddag. Da klinka Oslo Arbeiderpartis Jan Bøhler til med en sjokkmelding på Facebook. Grunnet påstått press fra anonyme kilder i partiet valgte han å trekke seg fra Oslo-partiets nominasjonsliste til Stortinget. Han ble takket av, blant andre av leder for Oslo Ap, Frode Jacobsen. Tidligere Ap-statsråd Sissel Rønbeck og flere andre skrev i kommentarfeltet på Facebook at de syntes Frode Jacobsens takketale kom veldig fort. Denne uka var det på tide å spørre Frode Jacobsen, som for øyeblikket befant seg på en fjelltopp i Lofoten, følgende spørsmål:
– Hvordan vil du beskrive forholdet mellom deg og Jan Bøhler akkurat nå?

– Jeg har kjent Jan Bøhler i mer enn 30 år og i perioder har vi samarbeidet tett. For eksempel var han partileder ved valget i 2015 og var med på å forhandle fram den første byrådserklæringen med MDG og SV, og jeg ble gruppeleder. Som partileder prøver jeg å ha god kontakt med stortingsrepresentantene våre. Jeg vil si jeg er glad og stolt over den jobben han har gjort for partiet og velgerne våre, sier Frode Jacobsen.

Det synes jeg var et diplomatisk svar – forholdet dere imellom virker litt kjølig?
– Nei, jeg har stor respekt for Jan Bøhler.
Hva tenker du om Sissel Rønbecks påstand om at din takketale kom veldig fort?
– Når Jan helt uventa, både for meg og de fleste andre, kom med den meldinga på Facebook en lørdag ettermiddag midt i fellesferien, så fikk jeg minst 8–10 mediehenvendelser i løpet av 10 minutter. Alle hadde de samme spørsmåla, nemlig hva jeg som leder av Oslo Arbeiderparti tenkte om at han ikke tar gjenvalg. Jeg tok det som et tegn på at mange var interesserte i å høre hva jeg mente om det, og la ut samme meldinga på Facebook som refererte til det jeg hadde sagt til de forskjellige mediene. Hadde jeg ikke kommentert ville sikkert det også fått oppmerksomhet. Men det er sånn det er, folk reagerer ulikt. Det må vi bare leve med.

Les også: – Det er hyggelig å få støtte, så jeg må jo tenke meg om

Ikke kontakt

Forrige lørdag svarte Frode Jacobsen til Dagsavisen at han ikke hadde snakket med Jan Bøhler siden Facebook-innlegget Bøhler la ut 4. juli.
– Har han ikke svart på henvendelsene dine?
– Nei. Jeg har prøvd å komme i kontakt med han, men har ikke lykkes med det.
–  Er du glad for at Bøhler nå har sagt nei til gjenvalg til Stortinget?
–  Ordet glad er ikke en rett betegnelse for hva jeg tenker når folk som har vært med lenge ikke tar gjenvalg. Dette er Jans beslutning og den tar jeg til etterretning, som det heter på politikerspråk. Jan har gjort en solid jobb og vært en tydelig Oslo-stemme på Stortinget. Etter over 30 år som heltidspolitiker, byrådssekretær for Rune Gerhardsen, statssekretær for Jagland, utredningssekretær på Arbeiderpartiet sentralt, partisekretær i Oslo Ap, leder i Oslo Ap og stortingsrepresentant er det få som har vært med i sentrale posisjoner like lenge som Jan. Derfor håper jeg han fortsatt vil bidra i partiet, selv om han nå vil gi seg som stortingsrepresentant.

Les også: Astrid W. E. Hoem overlevde Utøya: – Jeg tror det påvirker AUF og Ap mye mer enn man er klar over

Som snytt ut av Tove Nilsens «Skyskraperengler» - Frode Jacobsen foran blokkene på Bøler. Foto: Mina Ræge

Ukultur eller maktkamp

At Jan Bøhler er en populær politiker er det ingen tvil om. En Facebook-gruppe til støtte for å få han til å stille til nominasjon teller nå over 4000 medlemmer. Det sier mye om hvor populær han er blant såkalte folk flest. At noen internt i partiet skulle ønske han vekk pirrer nysgjerrigheten.
–  Er du kjent med at det drives kampanje mot Jan Bøhler i partiet ditt?
–  Nei. Jeg har snakka med ganske mange i ukene som har gått siden han la ut den Facebook-meldingen, og det er ingen andre som er kjent med at det foregår en anonym prosess. Så jeg stiller meg undrende til det. Mange har også stilt spørsmål ved dette i interne Facebook-grupper. Jeg vil gjerne komme til bunns i dette. Jeg har i mange år før jeg selv ble leder i Oslo Ap, men også nå som leder, tatt til orde for at Arbeiderpartiet må ha en partikultur der folk kan snakke åpent og ta opp vanskelige ting uten at det skal bli et problem.

–  Så det er go'stemning?
–  Det er min opplevelse at det er god stemning i Oslo Arbeiderparti, men noen vil sikkert mene noe annet. Siden vi vant byrådsmakt i 2015 har vi klart å få til mye bra. Byen forandres og folk liker det de ser. Mange i Oslo får en bedre hverdag. Det er en forskjell på sånn det var når de borgerlige styrte byen og sånn det er nå. Våre venner i fagbevegelsen gleder seg hver dag over at det er Arbeiderpartiet som er i førersetet i Oslo. Folk i frivilligheten, idretten og i miljøbevegelsen gleder seg over det samme. Et samlet Oslo Arbeiderparti er stolte over det vi får til, sier han og påpeker at nominasjonsprosessen ikke starter før september.

–  Jeg har vært aktiv i mer enn 35 år og det har vært perioder med god stemning og perioder med dårlig stemning, noe som ofte står i forhold til hvordan det har gått ved valg og meningsmålinger og muligheter til å gjennomføre Arbeiderpartipolitikk. Det er vel likt i alle partier.
–  Hvordan var stemningen etter valget i fjor?
–  Skuffende, selvfølgelig. Men det har gjort oss revansjelystne, og opptatte av nå å gjøre det vi kan for å bidra til å vinne regjeringsmakt for Arbeiderpartiet om litt over ett år. 20 prosent er for dårlig, og det er klart vi var skuffet over det i fjor høst. Men det var aldri et alternativ å overlate byrådsmakta til de borgerlige.

Anonyme kilder

Maktkamp er sjeldent vakkert. Men når blir en maktkamp til ureint spill? Jan Bøhler sier han har fått press fra anonyme kilder og det gir grobunn for mange og mørke spekulasjoner.


–  Er du kjent med at det finnes en ukultur i partiet ditt som driver anonymt press mot enkeltpersoner?
–  Det som har undra meg i lengre tid, og som er en utfordring for Arbeiderpartiet generelt, er at så fort det blir uenighet om hvem som skal ha hvilke posisjoner, så er det «splid» og «uro» som blir omtalen i mediene. Men når andre partier har kampvoteringer om sentrale verv og posisjoner, så er det sunt partidemokrati.
–  Å ja, du tar den?
–  Jo, men det gjør meg litt ulykkelig. Vi må kunne tåle at det er uenighet om hvem som skal velges og nomineres. Og jeg håper at Oslo Arbeiderparti klarer å gjennomføre en nominasjonsprosess der det også kan være uenighet om rekkefølgen på lista uten at det er noe voldsomt drama rundt det. Vi har mange gode kandidater og det skal vi være stolte av. Det er jo bedre at det er mange som vil og har lyst på verv enn at vi ikke har nok folk.

###

Siterer gjerne kloke, gamle Håkon Lie: «Det er en tid for alt og nå er det tid for samling». Foto: Mina Ræge


–  Men anonymt press og kampanje høres ikke bra ut? Ikke rart om det blir spekulasjoner av det?
–  Det er det vanskelig å kommentere når jeg ikke vet hva det handler om. Jeg skulle ønske jeg fikk vite mer konkret hva han sikter til. Isteden vil jeg si som Håkon Lie: «Det er en tid for alt og nå er det tid for samling». Kreftene framover må brukes på å utmeisle en tydelig politikk som Arbeiderpartiet skal gå til valg på og få velgernes tillit til for å bytte ut dagens regjering.

Les også: Marianne Borgen om Tøyenløftet sju år etter: – Jeg skjønner godt frustrasjonen og kritikken

Barne- og ungdomskriminalitet

I alle intervjuer som er gjort med Jan Bøhler siden han annonserte at han trekker seg kommer det tydelig fram at han er uenig i Oslo Arbeiderparti om mye av politikken som føres i Oslo. I Dagsavisen forrige lørdag viste han blant annet til at barne- og ungdomskriminaliteten har økt hvert år siden 2015, et år som ifølge Bøhler «dessverre også faller sammen med byrådsskiftet».


– Hva tenker du om dette utsagnet?
–  Uansett tall, så er ungdomskriminalitet, og annen kriminalitet, noe vi ikke ønsker. Så er jeg usikker på om 2015-tallene er riktig å sammenligne seg med, siden det var et spesielt år. Dette er omtalt blant annet i Saltorapporter og forklares med at politiet dette året brukte store ressurser på én veldig omfattende sak. Når det er sagt bør ikke en talldiskusjon ta fokus bort fra hva vi gjør for å få bukt med barne- og ungdomskriminaliteten.
–  Så tallene som Bøhler sikter til er feil?
–  2015-tallene er det stilt spørsmål ved. Folketallet øker i Oslo, da øker også mye annet, uten at statistikk på antall korrigeres for befolkningsvekst. Men jeg synes en talldiskusjon blir en avsporing. Det viktigste er at de som bor i denne byen skal føle seg trygge på at politiet bekjemper og slår ned på kriminalitet og at vi gjør det vi kan fra både kommune og stat for å skape trygge bomiljøer. Politiet er jo statens og dermed Regjeringens og Stortingets ansvar og det er først og fremst en politioppgave å bekjempe kriminalitet, sier Frode Jacobsen. Han trekker gjerne fram Stovner bydel som eksempel:
–  Vår leder av Stovner bydelsutvalg Rashid Navaz har i løpet av de siste åra jobbet hardt for å få til å åpne to nye fritidsklubber. De har også åpen hall i helgene.


–  Hva med lokalt politiarbeid?
–  Bydelen har et godt og målrettet samarbeid med det lokale politiet på Stovner som er tilstedeværende, de kjenner ungdommene og har tillit i miljøene. Men her, som andre steder handler mye om å bekjempe utenforskap, utjevne levekårsforskjellene og skape gode oppvekstvilkår.
– Jan Bøhler sier trangboddhet og fattigdom ikke er noen unnskyldning for å bli kriminell?
– Gode oppvekstvilkår og utjevning av levekårsforskjeller er det viktigste vi kan gjøre noe med for å forebygge kriminalitet. Utfordringer knyttet til trangboddhet har vi tydelig sett denne våren i forbindelse med korona-pandemien og det viser tydelig at vi har levekårsutfordringer i byen vår. Så er det en stor utfordring at mange unge ikke fullfører skolegang eller kommer videre i jobb. Derfor er dette noe som vårt byråd har satsa veldig på de siste åra – å sørge for at flere unge får tilbud om sommerjobb. Det er utrolig viktig, og handler om at ungdom skal komme i kontakt med arbeidslivet, bygge CV og oppleve at det å være i jobb er meningsfullt både ved å sikre inntekt, men også være en del av fellesskap. De får gode opplevelser og kjenner at det er bruk for dem. Slik forhindrer vi utenforskap og bidrar til sosial utjevning.

###

Bør sosialdemokrater bo der kjernevelgerne bor? Frode Jacobsen mener de gjør det. Foto: mina Ræge.

Alle skal med

I Dagsavisens intervju med Jan Bøhler påsto Bøhler at Ap-politikerne i Oslo har fjernet seg for langt fra egne velgere.
–  Dette er jeg uenig i, selv om det han tar opp er en viktig problemstilling, sier Frode Jacobsen.
–  Så hvorfor er du da uenig?
–  Fordi vi har hundrevis av tillitsvalgte i Oslo Arbeiderparti, som lever i og kjemper for sine nærmiljøer hver eneste dag. Vi er et stort lag i Oslo Arbeiderparti, der alle spiller en viktig rolle, enten du sitter på Stortinget, i byrådet, i et bydelsutvalg eller er vanlig medlem. Når vi lykkes sammen, da er vi sterke og da er vi gode. La meg nevne noen eksempler på hvem som er Oslo Arbeiderparti, sier han og kommer med en lang liste, og insisterer på at den er viktig:

–  Ta Magnus Buflod i bydel St. Hanshaugen. Han har vært veldig aktiv i FAU på Bolteløkka skole. Sammen med St. Hanshaugen Arbeiderparti har han kjempa gjennom en utvidelse av skolegården på Bolteløkka skole. Eller Melita Ringvold, varamedlem til bystyret. Hun har i mange år vært primus motor for Mortensrudfestivalen, ett av de mest vellykka tiltakene som gjøres lokalt for å sørge for at ungdom på Mortensrud skaper et godt nærmiljø hos seg selv. Selv om det er utfordringer i bydelen bidrar denne festivalen enormt positivt. Og så har du Nasreen Begum på Furuset, som sitter i bydelsutvalget på Alna og er primus motor for det som heter Bydelsmødre, et viktig redskap med gode resultater i integreringsarbeidet. Nå skal det utvides til å inkludere bydelsfedre og ideen er utvidet til flere bydeler men det var Naseeen som startet dette. Og folk som Frode Englund som sitter i bydelsutvalget på Grorud. Han er alt mulig-mann i Grorud IL, speaker på kampene og lever sitt liv på og rundt klubbhuset til idrettsforeninga daglig, samtidig som han er engasjert i Grorud Ap. Nå skal snart Raymond (byrådsleder Raymond Johansen, journ.anm.) åpne en flunkende ny flerbrukshall på Grorud, noe Frode og Ap lokalt har jobba for i mange år. Jeg kunne sittet i timevis og ramset opp slike folk, de er Arbeiderpartiet på grasrota, som bidrar i Oslo Arbeiderparti samtidig som de de sørger for sterkere fellesskap der de bor.


–  Blir du provosert over påstander om at dere er blitt for elitistiske?
–  Jeg blir lei meg når det rakkes ned på disse folka som jobber lokalt. Oslo Arbeiderparti er så mye mer enn Frode Jacobsen, Raymond Johansen eller Kamzy (varaordfører Kamzy Gunaratnam, journ.anm.). Det handler om Magnus, Melita, Nasreen, Frode og våre 5000 medlemmer som lever sine liv ute i bydelene og sørger for at vi er den folkebevegelsen vi er og skal være. Men selvsagt må også vi som er ledere også ha beina på jorda, vite hvor vi kommer fra og hvem vi representerer.
–  Selv har jeg lengre erfaring som styreleder i vårt lokale skolekorps enn jeg har som leder i Oslo Ap og bystyremedlem. Med tre aktive barn har det vært mye dugnad med fotball og innebandy og prat med andre foreldre på sidelinja, skoleavslutninger eller i hallen. De årlige loppemarkedene til korpset er frivillighet på sitt beste for oss på Bøler. I tillegg selger jeg ganske mye toalettpapir til inntekt for både skoleturer og korps.


–  Men du sa at Jan Bøhler tar opp en viktig problemstilling, hva er det?
–  Vi må selvsagt alltid klare å rekruttere bredt i forhold til alder, utdanning, jobberfaring og bakgrunn. Et folkeparti som ikke klarer å ta tak i de utfordringene folk føler i hverdagen, har alle grunn til å være bekymret. Gjennom bred rekruttering fanger vi bedre opp folks utfordringer og bekymringer i livet, enten det handler om barna våre, om jobben eller alle de som av ulike grunner trenger velferdssamfunnet og sterke fellesskap. Men jeg mener Oslo Arbeiderparti er godt rigga, og at vi er del av et politisk samarbeid i byen som kjemper for både sosial utjevning samtidig som vi klarer å være i front når det gjelder miljø og det grønne skiftet som er helt nødvendig.


– Men 20 prosent oppslutning ved valget i 2019 er jo et gigantisk nederlag?
–  Valget 2019 var først og fremst et bompengevalg, der det ble mest oppmerksomhet rundt ytterpunktene Bompengepartiet og MDG. Det vi fikk høre fra våre lokale medlemmer var at samme hva de prøvde å snakke om så var det bompenger og parkering folk var opptatte av. Jeg håper aldri Ap blir et ensaksparti, vi må alltid være opptatt av helheten. I vår tid krever sammensatte utfordringer sammensatte løsninger. Men det er vår jobb å få fram dette og få velgerne til å stemme på oss.

Helbom

Frode Jacobsen husker godt da han sto på valgstand på Stovner i fjor, og en familiefar kom bort for å slå av en prat og fortalte at han skulle i hvert fall stemme på Bompengepartiet. «Det burde du ikke gjøre» sa Frode Jacobsen. Og fortalte om Arbeiderpartiets velferdspolitikk.

– Jeg sa at i løpet av de fire åra Arbeiderpartiet hadde styrt både Stovner bydel og Oslo, så hadde hans barn fått gratis aktivitetsskole, det hadde blitt gratis kjernetid i barnehagen, det var blitt ansatt flere lærere på skolene i områder der det var mest behov for det, flere skoler var blitt pussa opp, på Stovner var det blitt åpna nye fritidsklubber, det skulle bygge flerbrukshall på Tokerud og vi var godt i gang med planlegging av Stovner bad. I tillegg hadde vi vært i tre ulike rettsinstanser for å sørge for at den sosialt rettferdige eiendomsskatten ikke skulle bli belasta i de områdene Stovner ligger i.


Men fyren var urokkelig. Bompenger og flere parkeringsplasser i sentrum var det han ville markere ved å gi sin stemme.
–  Det var vel en viktig sak for han da?
–  Ja, og det gjør inntrykk. Jeg prøvde å forklare at om du bor på Stovner og kjører til byen så blir det billigere med det nye bomsystemet, men det trodde ikke folk på. Da er det liten trøst at folk i dag sier at det vi sa, viste seg å stemme.
–  Folk kan være vanskelige?
–  Det er selvfølgelig ikke velgerne som var problemet, det var oss. Vi må ta den hele og fulle skylda for at vi ikke klarte å kommunisere godt nok, og lære av det.
–  Hvordan da?
–  Først og fremst ved å få fram at de velferdsgodene jeg nevnte eksempler på ikke er en selvfølge som mange tror, men et resultat av at Arbeiderpartiet sammen med SV og MDG vant valget i Oslo 2015.

Bøhler mot Bøler

Etter Jan Bøhlers utspill på Facebook er det lett å slå vits på at striden mellom hvem som er mest i kontakt med Arbeiderpartiets kjernevelgere står mellom Bøhler og Bøler. For Frode Jacobsen kommer fra Østensjø bydel, og har aldri bodd andre steder enn Bøler.
«Rustad skole, Skullerud ungdomsskole og Ulsrud videregående skole – alt innen en radius på mindre enn to kilometer» uttalte han i et portrettintervju i Nettavisen i 2016.

###

Valgkamp og nominasjoner er ingen lek, med Frode Jacobsen hevder det er go'stemning i Oslo Arbeiderparti for tida Foto: Mina Ræge


–  Er det vesentlig at en sosialdemokrat bor der velgerne bor?
–  Det er klart at der vi bor former oss som mennesker. Det samme gjør jobben og samværet med arbeidskollegaer. Og i en by som Oslo der det er stor grad av mobilitet er det ulik grad av lokal forankring. Men alle politikere tar med innspill fra våre nærmiljøer enten vi bor på Bøler, Bjerke eller Bestum. Derfor tror jeg at i en by som Oslo er det viktig å være representert i mange ulike bydeler, for å forstå byens mangfold og ulike utfordringer. Det er jo ikke lettere å være fattig på Hovseter enn på Holmlia.

Lang tradisjon

I 2021 har Jan Bøhler sittet 16 år på Stortinget. I Oslo Arbeiderparti har det vært tradisjon for at lederen får en sikker plass på lista til stortingsvalget.
–  Synes du at det er din tur nå?
–  For fire år siden mente jeg at det viktigste for Oslo Arbeiderparti at vi klarte styre byen gjøre det vi hadde sagt vi skulle gjøre i 2015. Gjennomføre både program og byrådserklæringen, og at det da for meg var riktig å være på Rådhuset og ledearbeidet i bystyregruppa. Nå må jeg bruke tida framover til å tenke over om jeg nå vil si at jeg stiller meg til disposisjon for en plass på Stortingslista eller ikke.
–  Så du har ikke bestemt deg?
–  Nei, det har jeg ikke. Uansett er det partiet som bestemmer hvem som står på lista til syvende og sist. Nominasjonsmøtet er 1. desember. Det må være sånn at ingen går inn i en valgprosess med å kreve en plass og sier at «nå er det min tur, så rydd plass for meg».

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen