Frykter brannfeller: Tusenvis av boliger i Oslo kan ha for dårlig sikkerhet

På sine nettsider skriver Oslo kommune om brannsikkerheten i gamle bygårder, og skriver at 3.500 bygårder i hovedstaden kan ha for dårlig brannsikkerhet.

I ROS-analysen fra 2018, omtales 1890-gårdene som høyrisiko-objekter i Oslo når det gjelder brann. Av om lag 3.700 1890-bygårder i Oslo, brukes cirka 3.400 til boligformål. Disse er i hovedsak oppført innenfor Ring 2, med unntak av Sagene, Bjølsen, Torshov, Sandaker, Kampen og Vålerenga.

Tre til fem etasjer

• 1890-gårdene har i all hovedsak tre til fem etasjer, og brannsikkerheten etasjene imellom har ofte blitt svekket grunnet dårlig utførte gjennomføringer av blant vann og avløpsrør.
• 1890-bygårdene på østkanten ble i hovedsak bygget med tilgang til ett trapperom og utgjør 66 prosent av alle gårdene i byen. Bygårdene på vestkanten er i hovedsak bygget med to trapperom. Ett-trapperoms gårder har en svakhet da de kun har en rømningsvei fra boenhetene. To-trapperoms gårder har et betydelig høyere sikkerhetsnivå da det er to rømningsveier fra leilighetene.
• Etter de tre store 1890-bygårdsbrannene i 2001, ble det igangsatt et prosjekt i etaten med fokus på brannrisikoen i disse gårdene.
• Siden 2016 har brann og redningsetaten risikovurdert ca. 3.500 bygårder i Oslo. Pr. 1 mai 2022, er rundt 1. 700 bygårder oppgradert/under oppgradering til et tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå.

Er de gamle 1890-gårdene, med dårlig brannsikkerhet noe dere bekymrer dere over?

– Vi er først og fremst opptatt av at eiere og styreledere som ennå ikke har startet prosessen med å oppgradere sine bygårder, tar initiativ til dette. Frem til alle bygårder i Oslo er oppgradert til et tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå, vil det naturlig være en viss bekymring for at en brann som inntreffer i en bygård som ikke er brannteknisk oppgradert, i verste fall vil kunne gi større konsekvenser i den andre enden, sier kommunikasjonssjef i OBRE, Sigurd Folgerø Dalen til Dagsavisen.

Vi er først og fremst opptatt av at eiere og styreledere som ennå ikke har startet prosessen med å oppgradere sine bygårder, tar initiativ til dette.

—  Sigurd Folgerø Dalen, kommunikasjonsjef OBRE

[ Ni av ti alarmer var falske: Nå vil Oslos brannvesen få ned antall utrykninger ]

Praktisk nytte

Oslo kommune skal i løpet av 2023 behandle en ny høyhus strategi som vil innebære flere høyhus, i større deler av byen enn tidligere, som en del av fortettingen i Oslo.

– I den anledning kan vi blant annet forvente større utstrakt bruk av solcelleanlegg på tak og fasader. Det kan også forventes mer bruk av miljøvennlige byggematerialer, som treverk i fasader og beplantning på tak. Det bygges også høyhus i massiv tre som vil kunne gi utfordringer vi ikke har i dag, sier, Yngve Torjussen.

– Disse faktorene kan få betydning for redusert bruk av innsatspersonell direkte på tak og fasader. En større lift vil da kunne gi bedre HMS da mannskaper jobber sikrere fra kurven på en lift. Det vil også kunne være gjeldende ved branner i industri og lagerbygg hvor det er en utstrakt bruk av solcelleanlegg på tak, noe det er sannsynlig at vil komme mer av i tiden fremover. På den type bygninger er ofte hele taket dekket med solceller, noe som kan vanskeliggjøre en direkte innsats med personell på taket grunnet fare for strøm på avveie, sier han.

I dag har OBRE tre stigebiler/lifter, stasjonert ved henholdsvis brannstasjonene på Briskeby, Sagene og Hovedbrannstasjonen. I tillegg har etaten to reservestigebiler.

Måtte få høydehjelp

Nylig måtte OBRE få høydebistand fra andre nabobrannvesen, i forbindelse med brannen på Festningen restaurant. Aftenposten omtalte da hovedstadens mangel på høye nok stigebiler.

I juli i fjor sommer var hendelsen mye mindre dramatisk enn, under storbrannen på Festningen restaurant sist helg, Da var det en måke som hadde satt seg fast i spiret på Victoria terrasse. For høyt for den høyeste av OBREs stigebil, som når 32 meter opp, så da måtte de be om bistand fra Asker og Bærum, som har lifter som når 10 meter høyere opp.

Om høydeberedskap i 1890-gårdene, sier kommunens ROS-analyse dette:

«Rask og slagkraftig innsats med høyderedskaper og røykdykkere er ofte avgjørende for å kunne redde både mennesker og verdier ved brann i 1890-gårdene. 66 prosent av 1890-gårdene har, som nevnt, kun tilgang til ett trapperom og Brann- og redningsetatens høyderedskaper må derfor ofte ivareta behovet for rømningsvei nummer to ved branner i disse bygningene. Et stort antall av 1890-bygårdene er bakgårdsbygninger, noe som gjør at de vanligvis ikke er tilgjengelig for etatens høyderedskaper. Ved redning av personer fra vinduer i bakgårdsbygninger må det derfor brukes skyvestige eller hoppepute».

Vi skulle gjerne hatt stiger som rakk lenger enn 32 meter, men utfordringen blir da at bilene blir for store for tilgjengelig oppstillingsplasser tilknyttet til en rekke høyhus i Oslo.

—  Yngve Torjussen, avdelingssjef beredskap i Oslo brann- og redningsetat

– Vi skulle gjerne hatt stiger som rakk lenger enn 32 meter, men utfordringen blir da at bilene blir for store for tilgjengelig oppstillingsplasser tilknyttet til en rekke høyhus i Oslo. Dette blir derfor en avveining hvor vi ikke får i pose og sekk. Med dagens bybilde, mener vi at mindre og mer manøvrerbare stiger vi kan benytte i så å si hele byen, gir best mulig beredskap for byens befolkning, forklarer avdelingssjef beredskap i Oslo brann- og redningsetat, Yngve Torjussen til Dagsavisen.

Folgerø Dalen frykter at medieoppslag som at OBRE ikke har høyere lifter enn 32 meter, skal skremme folk unødvendig.

«Men, hva med meg som bor i høyblokk?»

– Det er et spørsmål vi ofte får, sier kommunikasjonssjefen.

– Det har aldri vært meningen at våre lifter og stigebiler primært skal brukes til å redde ut mennesker fra balkonger og vinduer, selv om de også selvfølgelig kan brukes til det. Primæroppgaven til en stigebil eller lift er å bidra til å slukke branner, sier Folgerø Dalen.

Høyhus i dag er bygget på en slik måte at evakuering skal forgå innvendig. Det er hele prinsippet. Kombinasjonen av aktive og passive brannsikringstiltak,, som for eksempel; brannseksjonering og brannceller, sprinkleranlegg og brannvarsling med mer, vil kunne bidra til å dempe brann- og røykspredning, samt sørge for at evakueringen skjer fra innsiden av bygget, sier han.

– Bygårdene i Oslo er normalt ikke høyere enn at vi skal kunne nå dem med dagens høydemateriell. Det må samtidig presiseres at det ikke er ensbetydende med at det er mulig å benytte høydemateriellet vårt over alt. Det er stor variasjon i tilgjengeligheten til bygårdene, oppstillingsplasser for stigebilene samt tilgang til bakgårdene. Der vi ikke kommer til med stigebiler, er det skyvestiger som fysisk reises av mannskapene, som blir høyderedskapet, sier Folgerø Dalen.

[ 9.000 unødvendige utrykninger i året ]

Tilsyn

I dagens regelverk står det at byggverk på inntil åtte etasjer må være tilgjengelig for brannvesenets høydeberedskap. Byggverk over åtte etasjer skal tilrettelegges for innvendig slokkeinnsats, blant annet med stigeledning for innvendig uttak av slokkevann og brannmannsheis.

For bygg over åtte etasjer er kravene til rømningsveier to branntrygge trapperom, eller ett røykfritt trapperom.

– Dagens regelverk, på 8–9 etasjer, greier vi med god margin. Begrensningen ligger i praksis på selve oppstillingsplassene, både i form av størrelse og helling, sier Folgerø Dalen.

I Oslo er det en stor bygningsmasse, men alt fra gamle gårder til moderne bygg.

––Vi har relativt god kontroll på brannsikkerhetsnivået i bygårdene, hvor kartlegging, oppfølging og dialog med eiere og styrer er en del av vår hverdag, understreker Dalen. Gjennom mange år har vi jobbet tett opp mot gårdeiere og styrer i bygårdene, og vi har jevnlig tilsyn og kontroller, sier Folgerø Dalen.

Bygårdene har lokale forskrifter, og OBRE bruker informasjon og motivasjonsfaktorer for å bedre brannsikkerheten.

– Er det nødvendig kan vi pålegge gårdeier eller styret å utbedre brannsikkerheten, sier Folgerø Dalen.

[ – En brann skal ikke kunne spre seg fra en leilighet ]

[ OBRE: Ingen grunn til høyere stigebiler ]

---

Bor du i en brannfarlig bygård?

Gjennomfør en enkel risikovurdering av bygården du bor i. Dersom du får tre eller flere «nei», bør du vurdere å gjennomføre brannsikkerhetstiltak omgående.

• Er bygården oppført etter 1930? (Sjekk salgsmelding/kontrakt hvis du ikke vet det.)
• Er det direkte tilgang til to trapperom fra din leilighet?
• Har du vindu/balkong ut mot gata, som er tilgjengelig for våre stigebiler?
• Er det brannsikre ståldører mellom trapperom og kjeller/loft?
• Er trapperommet bygget/malt i brannhemmende materialer?
• Er samtlige leilighetsdører i bygården av massivt tre?
• Er det automatisk brannalarmanlegg i bygården?
• Er det automatisk slokkeanlegg (sprinkler, vanntåke m.m.) i bygården?
• Er det ryddige rømningsveier (trapperom og fellesarealer) i bygården?
• Er det gode rutiner/instrukser for et godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i bygården?
• Er det kun boligformål i bygården?

Det er eieren av bygget som har plikt til å oppgradere bygården til gjeldende sikkerhetsnivå. Kontakt eier/styret i bygården dersom du er beboer og oppdager at du bor i en brannfarlig bygård. Tips gjerne eier/styret om denne veiledningen.

---