Nyheter

– En brann skal ikke kunne spre seg fra en leilighet

Stigene til brannvesenet i Oslo når ikke opp til de høyeste etasjene i hovedstadens boligblokker. I høyblokkene på Tveita er det 13 etasjer, men de ansatte i borettslaget er likevel ikke bekymret for brannsikkerheten.

Høyblokkene på Tveita har blitt et begrep, og har vært et landemerke siden de ble reist på slutten av 60-tallet. Som tre betongkolosser ruver de 43 meter over bakken i terrenget, synlig fra omtrent alle kanter av byen.

Oslo har i dag i overkant av 1.000 boligblokker som er ni etasjer eller høyere. Ingen av brannvesenets stigebiler rekker høyere enn til tiende etasje. Det nye forslaget til høyhusstrategi for Oslo vil tillate bygg på inntil 125 meters høyde rundt Oslo s, og de siste årene er det blitt bygget stadig flere høye boligblokker.

I dag det en rekke blokker i hovedstaden som er høyere enn blokkene på Tveita.

Men brannvesenet i Oslo er ikke bekymret for «lave» stigebiler.

– Den høydekapasiteten vi har er ikke tiltenkt brukt for å evakuere folk fra høyblokker. Med få unntak er de ment til å brukes til slukking eller som et arbeidsverktøy, sa seksjonssjef i Oslo brann og redningsetat, Trond Harald Hansen til Dagsavisen søndag.

Sammen med vaktmester Haydar, som har vært vaktmester i høyblokkene i 17 år, ble Dagsavisen med på en rundtur i den ene blokka, hvor vaktmesteren viste fram de tiltakene som er, fra brannslanger i hver etasje, til trappeløp i hver ende i blokka.

Vaktmester Haydar i en av baktrappene som er i hver kortende av blokka.

Og ikke minst takterrassen med kanskje har en av Oslos aller beste utsikter.

Sammen med vaktmester-kollega Andre Ekeberg er han på jobb i de stilleste sommerukene. Mange av beboerne er bortreist. Men likevel er det mye å gjøre.

– Vi har gode rutiner når det gjelder brannvern. Ukentlig sjekker vi alle branndører og passer på at ikke er noe som sperrer for rømningsveier. Vi har også jevnlig sjekk av alt slukkeutstyr. Men selv om alt er godt ivaretatt, så skjer det ting. Vi kan ikke forhindre at det begynner å brenne i en leilighet, sier André Ekeberg til Dagsavisen.

Vaktmester André Ekeberg.

– En brann skal ikke kunne spre seg fra en leilighet til en annen. Men knuses ruter kan brannen ta tak i leiligheten over, sier han.

Ved ett branntilfelle gikk beboer ut for å hente brannslangen for å slukke brann i en frityrgryte. Det gjorde bare vondt verre.

– Ved et annet tilfelle åpnet en beboer døra ut til gangen, samtidig som at rutene ble knust på grunn av varmen. Da ble det fullt gjennomtrekk, og enorme skader, sier Ekeberg.

Tre blokker

Tveita borettslag er ett av Norges største borettslag med 819 andelsleiligheter fordelt på tre blokker med 13 etasjer i hver blokk. Borettslaget sto ferdig 1969. Første innflytting skjedde allerede i 1967.

I løpet av de drøye 50 årene har det vært noen branner med fatale utall.

I september 2013 omkom en person etter en brann i 7. etasje. Fire år senere omkom en kvinne i 70-årene etter en brann, denne gang i 9. etasje. I juni 2013 brant det i en leilighet i 11. etasje, og i 2006 brant det i en bil i garasjeanlegget. Da måtte en rekke leiligheter evakueres på grunn av røykutvikling.

Styreformann i Tveita borettslag, Trond S. Andersen.

Alle brannene ble slukket raskt og spredte seg ikke til andre leiligheter.

– Vi har dessverre hatt noen branner, men heldigvis har brannene begrenset seg til leiligheten hvor brannen startet, sier styreformann Trond S. Andersen til Dagsavisen.

Vi har gjort mye med tanke på å ha best mulig brannsikkerhet.

—  Trond S. Andersen, styreformann i Tveita borettslag

Som styreformann i et stort borettslag, med blokker som raver 43 meter over bakken, er brannfokus et viktig tema.

– Vi har gjort mye med tanke på å ha best mulig brannsikkerhet, sier Andersen som til daglig er ingeniør innen brannteknikk.

Brannalarm

I 2010 kom det nye krav til brannsikring i nye boliger.

– Da kom det en veldig nivåheving av kravene, blant annet krav om sprinkleranlegg i hver enkelt leilighet og sentralt brannalarmanlegg, sier branningeniør John Utstrand i COWI som driver med rådgiving innen bygg og arkitektur.

Branningeniør John Utstrand i Cowi.

– Kravene ble drevet fram av tanken om at vi blir eldre, bor lenger hjemme, og at det ville bli billigere å sikre byggene bedre, enn å bygge flere sykehjem, sier branningeniøren til Dagsavisen.

Kravene ble drevet fram av tanken om at vi blir eldre, bor lenger hjemme, og at det ville bli billigere å sikre byggene bedre, enn å bygge flere sykehjem

—  John Utstrand, branningeniør i COWI

I bygg inntil åtte etasjer er kravet ett trapperom dersom brannvesenet når alle boenheter, mens det i bygg over åtte etasjer må være minst to rømningstrapper.

Det er Plan- og bygningsloven som regulerer brannsikkerheten i nye bygg og større endringer i eksisterende bygg. I bygg som allerede er i bruk reguleres brannsikkerheten av Brann- og eksplosjonsloven.

– Regelverket legger opp til at brannvesenet kan redde ut mennesker fra fasadene opp til åttende etasje med den høydekapasiteten de har. For bygg med mer enn åtte etasjer er det strenge krav til rømningsveier, branncelledeling, stigeledninger og brannmannsheis. Kort fortalt er det lagt opp til at byggene i seg selv skal «gjøre jobben», og levere det man trenger av sikkerhet, sier John Utstrand.

Brannvesenet skal planlegge sin beredskap basert på en vurdering av risikoen man har i kommunen.

– Eksempelvis så vil det i områder med lite vann, være aktuelt at brannvesenet har en egen tankvogn med slukkevann, som de kan ta med seg om det skulle brenne. På samme måte må de også vurdere høydeberedskapen ut ifra eksisterende bygningsmasse og hvilke fremtidige bygninger man tillater i reguleringsplaner, sier han.

Gamle krav

Da blokkene ble bygget på 60-tallet var det helt andre krav til brannsikkerhet enn det er i dag. Likevel var brannsikkerheten god, forteller styreformannen.

– Alt i bygget er i betongkonstruksjoner og alle skillevegger er i betong. Innvendig er det en hovedtrapp, og branntrapper på hver ende av blokkene, forklarer styreformannen.

Høyblokkene på Tveita har lange korridorer og mange leiligheter i hver etasje. Ringeklokketablået ved inngangsdøra viser et mangfoldig bofellesskap.

Dert er langt ned fra 13. etasje til inngangspartiet.

– Vi har leiligheter i flere størrelser, fra ettroms til treroms. Totalt er det 819 leiligheter fordelt på tre like blokker sier Trond S. Andersen.

I hver leilighet er det montert røykvarslere, og i hver korridor er det et brannslanger som når til alle leilighetene i hver etasje.

– Røykvarslerne er lokale i hver leilighet, det vil si at de ikke er koblet til et felles anlegg. Vi har heller ikke sprinkleranlegg, (automatiske slukkeanlegg) noe som er krav i dag, sier styreformannen.

– I eldre blokker er det ikke krav om det, men skulle vi hatt det i alle leiligheten ville det blitt en enorm kostnad for borettslaget. I dag har vi installert automatiske slukke- og varslingsanlegg i tekniske rom, sier han.

– Det er ikke så store forskjeller på brannkravene nå, som det var da disse blokkene ble bygd, sier han.

Når opp

Blokkene har kjørevei rundt hele bygningen og siden det er noe nivåforskjell vil brannvesenets høyeste stiger nå omtrent opp til de øverste leilighetene ifølge styreformannen.

– Dagens byggtekniske forskrift er funksjonsbasert og gir muligheter for lokale funksjonelle løsninger, mens alt tidligere var samlet i en kokebok, sier han.

Foruten nevnte brannsikringstiltak, er det nødlys i alle korridorer, og røykavtrekk i hovedtrapp. Det er også en brannbalkong utenfor soverommene i hver leilighet, samt at alle de seks ansatte i borettslaget har full brannvernopplæring.

– I tillegg er det stigeledning med uttak for brannvernets slanger i hver etasje, som gjør at de kan koble seg på i den etasjene det skulle brenne. Vi har også god dialog med brannvesenet, legger han til.

– Da disse byggene ble satt opp, var det ikke krav om brannmannsheis, slik det er i dag. Men alle våre heiser er kapslet inn i betong, og skal være trygge å bruke for brannvesenet, sier Andersen.

Tiltak

De siste årene har borettslaget gjort en rekke bygningstekniske tiltak for å bedre sikkerheten ytterligere.

– Blant annet er alle inngangsdørene til leiligheten byttet ut med brannsikre dører. Vi sender ut jevnlige rundskriv vedrørende brannsikkerhet, og vi har også demonstrasjoner for å vise, og lære beboerne hvordan de bruker brannslangene, sier Andersen.

– Vi har samme oppforete takkonstruksjon som i høyblokkene på Fjell i Drammen. Der var det var en voldsom brann i våres, som spredte seg over hele taket. Men for tre år siden seksjonerte vi alle takene på våre blokker. Hver seksjoner er på 400 kvadratmeter. Så skulle det brenne, vil ikke brannen kunne spre seg fra en seksjon til en annen, sier styreformannen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen