Helse

Ni av ti alarmer var falske: Nå vil Oslos brannvesen få ned antall utrykninger

Det uler jevnlig i brannalarmer, men hele 92 prosent av alarmene 110-sentralen mottok i 2021 var falske eller unødige. Nå tar brann og redningsetaten grep for å slippe å rykke ut unødig.

I 2021 mottok Oslo brann- og redningsetat (OBRE) 7.926 brannalarmer til 110-sentralen. 640 av alarmene skyldtes brann, ulmebrann eller tilløp til brann, slik som tørrkok. 92 prosent av de utløste brannalarmene skyldtes andre årsaker, og blir kalt unødige/falske brannalarmer.

Rogaland brann og redning hadde 4.579. hvorav 144 var bygningsbranner. Drammensregionens brannvesen hadde i 2021 2.620 oppdrag, hvorav 83 oppdrag var bygningsbranner.

En utfordring

De mange unødvendige utrykningene til unødige/falske brannalarmer er en utfordring for brannvesenet.

– Her i Oslo er det nedsatt en prosjektgruppe som skal se på hvordan vi kan få tallene ned, sier Hege Aas, kommunikasjonsrådgiver for OBRE til Dagsavisen.

– Det er viktig at det gjøres noe med problemet før det går ut over beredskapsevnen. Det er også et risikomoment i bybildet, når vi rykker ut med store og tunge kjøretøy, sier hun.

Kommunikasjonsrådgiver i Oslo brann og redningsetat, Hege Aas, sier at det store antallet med unædige utrykninger er en utfordring for etaten.


Mange store offentlige bygg, næringsbygg og private boliger er i dag direkte tilkoblet brannvesenet, som vil rykke ut om de ikke får beskjed innen et par-tre minutter etter at alarmen er gått.

Det kan være mange årsaker til at alarmen går, og det er nødvendigvis ikke den enkeltes skyld.

—  Hege Aas, Obre

– Det kan være mange årsaker til at alarmen går, og det er nødvendigvis ikke den enkeltes skyld. Noen ganger kan detektorene være uheldig plassert eller for følsomt justert slik at bare det å lage mat eller røyke inne, kan være nok, sier hun.

Ignorerer alarmen

Spesialkonsulent Kristin Arnkværn har vært prosjektleder for arbeidet med å få ned de mange unødige utrykningene.

– En risiko med at det går mange unødige alarmer i et bygg, er at ansatte og beboere slutter å ta alarmen seriøst. Vi har flere eksempler på at folk slutter å evakuere bygget når det går en brannalarm, eller dekker til eller fjerner brannalarmen istedenfor å gjøre noe med årsaken til problemet. Det kan få fatale følger ved en reell brann, sier hun.

Spesialkonsulent Kristin Arnkværn i Oslo brann og redningsetat.

Tilpasse bruken

Hun mener det er fullt mulig å redusere antall unødige alarmer, hvis man benytter et anlegg som er tilpasset bruken i rommet. Det er viktig at brannalarmanlegget er tilpasset beboerne, og ikke beboerne som må tilpasse seg brannalarmanlegget, sier hun.

– Målet med en brannalarm er at den skal varsle brann og tilløp til brann. Dessverre er det mange brannalarmer som også løser ut på matos fra vanlig matlaging, vanndamp og sigarettrøyk. For å unngå dette kan eier gjøre effektive tiltak, sier Kristin Arnkværn.

Branntavle

Målet med en brannalarm er at den skal varsle brann og tilløp til brann. Dessverre er det mange brannalarmer som også løser ut på matos fra vanlig matlaging, vanndamp og sigarettrøyk. For å unngå dette kan eier gjøre effektive tiltak.

—  Kristin Arnkværn, Obre

De tiltakene som har vist seg å ha best effekt er:

  • Bytte til en detektor som ikke løser ut på vanlig matos, vanndamp og sigarettrøyk.
  • Tilpasse sensitiviteten på detektoren innenfor lovlig område.
  • Unngå å plassere detektoren for nær komfyren og kilder til vanndamp.
  • Ha stopp-mulighet til brannalarmen inne i hver leilighet, slik at du kan stoppe alarmen fra å gå i hele bygget, når du er til stede og har kontroll på situasjonen.
  • I næringsbygg, ha en forsinkelse på maks fem minutter fra alarmen går i bygget til den blir overført til brannvesenet. Dette gir mulighet til at årsaken til alarmen kan kontrolleres og stoppes hvis det ikke er behov for utrykning fra brannvesenet.

En brannalarm kan stoppes på brannpanelet i de tilfeller hvor det kan bekreftes at alarmen er falsk. Brannpanelet er ofte plassert ved inngangspartiet i bygget.

– Fordelen med å installere en stoppmulighet inne i leiligheten, er at det kun er den som har løst ut alarmen som kan stoppe alarmen, og beboeren slipper å forlate egen bolig for å gjøre dette i tilfeller hvor for eksempel vanndamp eller matos har aktivisert brannalarmen. Hvis alarmen blir stoppet, og det fortsatt er røyk i leiligheten, vil alarmen løses ut på nytt, sier prosjektlederen.

– Hvis du bor i en boligblokk hvor det går mange unødige alarmer, anbefaler jeg at du tar kontakt med styret/eier og varsler om dette slik at de kan gjøre tiltak som sikrer at brannalarmanlegget er tilpasser bruken i bygget, sier hun.

Dyrt

– Må brannvesenet rykke ut på en falsk/unødig alarm, blir det gitt et gebyr til eier av bygget. Det er ressurskrevende for brannvesenet å rykke ut på unødige alarmer, så vi ønsker at gebyret skal motivere eiere til å gjøre tiltak som reduserer antall unødige alarmer, sier Hege Aas.

– Vi sender faktura til gårdeier hver gang vi må rykke ut til en unødig alarm, sier Hege Aas.

I et næringsbygg koster det 4.070 (eks mva.) kroner per utrykning, mens det i en bygård eller borettslag koster 1.025 kroner (eks mva.).

Hege Aas bor selv i ett nytt sameie, og opplevde stadig at alarmen gikk det første året, med påfølgende utrykning. Dette ble løst ved at sensitiviteten på alarmen ble justert.

- En annen viktig ting er at man aldri skal skru av alarmen før man vet om den er reell eller ikke. Så aldri skru av en alarm som du ikke vet hva er, sier hun.

– Jevnlige brannøvelser og opplæring i byggets branntekniske hjelpemidler er viktig, enten det er i et offentlig bygg eller i et boligsameie, sier hun.

Råd for å unngå unødige og falske alarmer

  • Slå alltid på avtrekket over komfyren når du lager mat.
  • Sørg for at komfyren og ventilatoren er rengjort før du starter å lage mat.
  • Pass på at maten ikke blir for hardt stekt eller det koker over.
  • Meld fra til eier av bygget hvis ventilasjon over komfyren ikke fungerer godt nok og hvis detektoren løser ut ved vanlig matlaging, dusjing og lignende.
  • Sørg for å få god opplæring i hvordan du stopper en unødig alarm på en trygg måte.
  • Sørg for å få god opplæring i hva du bør gjøre for å unngå å løse ut en alarm når du skal pusse opp eller utføres arbeid på brannalarmanlegget.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Utrykninger i 2021

Oslo brann og redningsetat hadde i 2021 13.771 utrykninger.

Disse fordelte seg slik:

  • 1.892 brannutrykninger totalt.
  • 8.654 unødige utrykninger.
  • 556 helseoppdrag.
  • 366 hendelser på komfyr.
  • 347 trafikkulykker.
  • 268 restverdiredninger.
  • 202 heisstopp.
  • 48 fjerning av is og løse objekter.
  • 254 branner i søppelkasser.
  • 86 oppdrag med å bistå politiet.
  • 82 branner i kjøretøyer.
  • 87 branner i konteinere.
  • 53 reelle pipebranner.
  • 70 trusler om selvdrap.
  • 19 drukningshendelser / person i vann.
  • 18 branner i skog og utmark.
  • 47 branner i gress eller innmark.
  • 21 hendelser med akutt forurensning.
  • 83 hendelser med forurensning av mindre omfang.

---





Mer fra Dagsavisen