Åpner for høyhus opp til 125 meter

– Høyhus er tydelige og synlige bygninger i bybildet. Alle nye høyhus i Oslo skal derfor ha spesielt høy og varig arkitektonisk kvalitet, og utformes med bevissthet om at de er synlige fra mange steder og skal stå lenge. Strategien skal gjøre det mer forutsigbart for alle som er involvert i og kan bli berørt av et høyhusprosjekt, sier Hanne Sophie Solhaug, avdelingsdirektør for byutvikling i Plan- og bygningsetaten i en pressemelding.

100 bygninger

I dag finnes det rundt 100 bygninger i Oslo som betegnes som høyhus. Fortsatt er det Oslo Plaza med sine 37 etasjer og 117 meter som er hovedstadens høyeste, fulgt av Postgirobygget på andre siden av gaten med sine 26 etasjer og 112 meter.

Høyeste bygget i Norge, Nexanstårnet ligger i Halden, og er 120 meter høyt.

Oslo fikk sitt første høyhus i 1930 på Egertorget. Dagens høyhusstrategi er nesten 20 år gammel og byrådet har derfor bestilt en revidering. Gjennom høyhusstrategien tar kommunen et tydelig grep om utviklingen, slik at utbyggere ser hvilke forventninger kommunen legges til grunn hvis det skal bygges høyhus i Oslo.

– Høyhus kan være et virkemiddel for å oppnå økt kvalitet i byutviklingen. Tanken er ikke å bygge høyt og tett, men å la enkelte punkter bli høyere. Det kan gi en bedre sammenheng med omgivelsene, bedre offentlige rom med mer lys og bedre uteoppholdsarealer. Høyhus kan også brukes til å frigi areal til byrom, parker eller møteplasser, bedre overvannshåndtering og bedre og smidigere løsninger for gående, syklende og kollektivtransporten, sier Solhaug.

[ Høyhus? Ikke vær så naive (kronikk) ]

Ingen nye inn

I forslaget, basert på høringsinnspill og nye vurderinger er områdene Sentrum Nord og Filipstad tatt ut av planen. Det er ikke tatt inn nye områder.

Sentrum nord er et belte som grovt sett strekker seg langs Ring 1 omtrent mellom Vaterland og Holbergs plass. Her anbefales det ikke lenger at høyhus kan bygges. Dette er blant annet grunnet landskaps- og kulturminnehensyn.

Dette er områdene som står i det endelige forslaget, hvor høyhus kan være aktuelt: Storo, Økern, Helsfyr, Ensjø, Oslo S, Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Nydalen, Forskningsparken og Bryn.

[ Høyhusdebatten: – Det er noen klare fordeler ved å bygge høyt ]

Positive

MDG i Oslo er positive til revisjon av høyhusstrategien, og mener de ter riktig å tillate flere høye bygninger.

– Nå har jeg ikke annet enn sett raskt på den nye strategien, men det virker som det ikke store justeringer i forhold til det som ble sendt ut på høring, sier gruppeleder i MDG Oslo bystyre, Eivind Trædal til Dagsavisen.

– Det som er grunnleggende er at vi ikke vil at byen skal ese ut i det grønne. Da må byen først og fremst utvikles i grå områder, og på noen områder bør bebyggelsen kunne strekke seg lenger opp mot det blå, sier Trædal.

Det som er grunnleggende er at vi ikke vil at byen skal ese ut i det grønne.

—  Eivind Trædal (MDG)

Han sier at det virker som at strategien er godt forankret den bestillingen byrådet kom med.

– 70 ved flere knutepunkter og 125 meter høye bygg rundt Oslo S er en grei avgrensing. Og det virker som at rammene er godt tilpasset for å gi en god balansen i de områdene hvor det kan bygges høyhus. Men dette er noe vi vil ta endelig stilling til i byråd og bystyre, sier han.

[ Bygger Oslos nye storstue: Dette er planen for nye Oslo Spektrum ]

Maktsymbol

Arkitekt Erik Collett er motstander av høyhus i Oslo, og synes det eneste positive med planen, er at Sentrum Nord og Filipstad er tatt ut av strategien.

– De sier at de har lyttet til innspillene, men jeg kan ikke se at det har hatt noen effekt, sier Erik Collett til Dagsavisen.

Han stiller seg spørsmålet om høyhus vil gi økt kvalitet til byutviklingen.

– For meg er det vanskelig å forstå. Høyhus er ikke bærekraftig, og er fortsatt et maktsymbol. Noe ikke minst Sparebank 1s planer om å bygge et høyhus på Skøyen er. Det finnes andre måter å vise makt på enn å skyte i været, sier han.

Han synes også at strategien er for lite konkret i forhold til utformingen.

– Utbyggerne vil ha flest mulig kvadratmeter per etasje, og da ender vi opp med noen massive høybygg. Og utbyggerne er flinke til å få igjennom sine ting. Så mitt forslag, om det skal bygges høyhus, må den øvre halvdelen være markant slankere enn den nedre. Det vil gi et bedre estetisk uttrykk og lage mindre slagskygger, sier han.

Han mener også at høyhus ikke er bærekraftige i en samfunnsmessig kontekst.

Så mitt forslag, om det skal bygges høyhus, må den øvre halvdelen være markant slankere enn den nedre. Det vil gi et bedre estetisk uttrykk og lage mindre slagskygger.

—  Erik Collett, arkitekt

– Det stilles mye høyere krav til infrastruktur og brannsikkerhet når man bygger et høyhus, enn til et vanlig lavt bygg, sier han.

Han mener også at en strategiplan er mye mindre konkret og slagkraftig enn en regulering eller arealplan.

– Derfor er mitt forslag at dette burde vært en regulering eller arealplan. Det ville vært mye mer konkret, sier han.

Det er ventet at saken er ferdig politisk behandlet i løpet av 2023.

[ Obos frykter boligbrems: – Vil ramme spesielt unge boligkjøpere ]

[ Ariel (26) fikk oppfylt leilighetsdrømmen: – Jeg ville klare meg selv ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Høyhusstrategien

• Forslaget til revidert høyhusstrategi er Plan- og bygningsetatens forslag, på bestilling fra byrådet i 2021. Byrådet har ikke tatt stilling til detaljene. Det skjer først ved politisk behandling. Det er forventet at den er ferdig politisk behandlet i løpet av 2023.
• Forslag til høyhusstrategi skal behandles politisk i byråd og deretter i byutviklingsutvalget og bystyret. • Når «Høyhus i Oslo – strategi for bærekraftige høyhus» er vedtatt, erstatter den gjeldende høyhusstrategi fra 2005.
• Dette er en strategi, ikke en arealplan. Den sier derfor noe om ny retning for høyhus i Oslo, men ikke nøyaktig hvilke tomter hvor det vil kunne komme høyhus. Det tas i detaljreguleringer senere. Høyder vil også avgjøres i regulerings- og byggesaker når den tid kommer. Den er heller ikke juridisk bindende.
• Hvilke områder som faktisk pekes ut til fortetting, gjøres i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanen er den øverste planen i planhierarkiet i Oslo. Kommunen reviderer kommuneplanens arealdel i disse dager. Denne skal ut på høring i løpet av første halvår i 2023. Gjeldende arealdel er fra 2015.

---