Høyhusdebatten: – Det er noen klare fordeler ved å bygge høyt

Hvor høyt skal man få bygge i Oslo? Debatten raser etter at Oslo-byrådet lanserte sin nye høyhusstrategi som de tar sikte på å få vedtatt innen et år. Etter at byrådet foreslo å øke grensa for hvor høyt man kan bygge, har reaksjonene vært sterke fra blant andre Arkitekturopprøret.

[ Derfor får byrådets forslag Arkitekturopprøret til å protestere (+) ]

Men ikke alle er like negative: I mars skrev Anders Eika, byforsker ved OsloMet en kommentar i Aftenposten sammen med Kristoffer Røgeberg fra Arkitekthøyskolen i Oslo der de tok til orde for å hylle, ikke høyhus, men god byplanlegging. For det er der det kritiske ligger, ifølge Anders Eika.

– Er enkelte osloborgeres forakt for høyhus et særnorsk fenomen?

– Overhodet ikke. Jeg tror at de aller fleste er villige til å bo i en by med litt flere høyhus enn det var i den byen de vokste opp i, men at mange bare vil ha en moderat vekst. At det er en slags naturlig evolusjon, sier Anders Eika.

Istedenfor å diskutere hvorvidt vi skal eller ikke skal bygge høyhus synes han debatten burde handle mer om hvor og hvordan vi skal bygge.

– I byer hvor alle bor i høyhus, går ikke alle rundt og surmuler av den grunn. Det blir feil å si at et hus er dårlig bare fordi det er høyt. Det er ikke alltid lurt å bygge høyt, men det er noen klare fordeler ved det, sier Anders Eika.

– Det er mange fordeler ved å bygge tett i nærheten av kollektivknutepunktene, da det reduserer transportbehovet. Ved å bygge tett kommer byfunksjonene nærmere hverandre, så det blir lettere å gå mellom dem, som igjen er viktig for å skape gode bymiljøer. Dersom man bygger høyt får man også plass til gode uteområder og fellesarealer i samme område. Det bruker også mindre arealressurser.

Å bo høyt

Kritikerne av høyhus pleier å trekke fram argumenter som at de strider mot vår eksisterende byggeskikk, at det undergraver byens karakter, det sosiale bindevevet og i ytterste konsekvens også folkehelsen. Anders Eika synes er vanskelig å argumentere mot fordi han ikke skjønner argumentene.

– Det må i så fall må utdypes hva det er ved høyhus som er skadelig for folks helse.

Det finnes noen gode eksempler på boligblokker i Oslo som strekker seg godt i høyden: Både de fire Obos-blokkene i Ammerudhellinga, og de såkalte Tveita-blokkene i Nåkkves vei. Blokkene på Ammerud, ikke helt ulike Le Corbusiers Marseillesblokk fra 1952 ble tegnet av arkitekt Håkon Mjelva.

[ Lykkelig i høyden: - Jeg digger å bo i høyblokk ]

– Når det gjelder høye boligblokker blir det ofte pekt på isolasjon, fremmedgjøring og manglende trivsel?

– Jeg vet det var et stort tema da de bygget Ammerudblokkene i sin tid. Men jeg har inntrykk av at de som bor der ikke syns det er noe stort problem, og det er vel de som best kan svare på dette spørsmålet. Så, hvorfor ikke spørre dem? undrer Anders Eika, og legger til:

– Vi har sett eksempler fra andre land, der staten har gått inn og bygget tusenvis av boliger veldig billig for å gi hjem til husløse og andre med sosiale utfordringer. Og at dette har gitt dårlige bomiljøer. Men da er ikke problemet husenes høyde, men det at man samler så mange folk med sosiale problemer på ett sted i et område som ikke er tilrettelagt for høy arealutnyttelse. Høyhusene som kanskje vil dukke opp i Oslo vil eventuelt komme i sentrumsnære områder rundt T-banestasjoner, ikke ute i byens randsone.

Dårlig planlegging

Anders Eika tror mye av motstanden mot høyhus skyldes dårlig helhetlig planlegging.

– At byrommene rundt husene og selve den arkitektoniske utformingen av husene, og bruken som dyttes inn i husene ikke planlegges godt nok, er et helt reelt problem. Man bør bruke 10 ganger så mye tid på å planlegge et 10-etasjers hus som man gjør på et ett etasjers hus. Men det skjer nødvendigvis ikke i virkeligheten. Det bygges mange høye hus som ikke er spesielt godt planlagt.

– Mange peker på problemer med vindtunneler når det bygges høyt og tett?

– Vindtunnel er et genuint problem, men ikke noe som trenger å følge høyhus. Det kommer helt an på hvordan man utformer høyhusene. Ujevn høyde på byggene og avsatser i de første etasjene vil for eksempel fange opp vinden. Så dette problemet kan man unngå med god byplanlegging og arkitektur.

[ Høyhusstrategien: Så høyt kan man bygge i Oslo ]

Forbedringspotensial

Nordmenn elsker å dra på ferie til storbyer som New York og London, men vi vil ikke ha det sånn hjemme.

– Er det et paradoks?

– Jeg antar at de som er store motstandere av høyhus ikke nødvendigvis er de som liker på dra på ferie til New York. Ellers kan man argumentere med at noe som er kult å se i utlandet ikke er like kult å ha hjemme hos seg selv.

– Syns du at vi er gode på byplanlegging i Oslo?

– Ikke så verst, men vi kan alltids bli bedre. Jeg tror vi har en stigende formkurve.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Så høyt vil de bygge

• I den nye strategien defineres høyhus som bygninger over 42 meter.
• De foreslår også å vurdere bygninger opptil 125 meter rundt Oslo S.
• I dag er grensa i dette området i praksis 117 meter.
• Oslos høyeste bygg er i dag Radisson Blue Plaza på 109,7 meter, og Posthuset på 108,1 meter.