Den nye høyhusstrategien for Oslo skal nå behandles politisk. Stemningen er å tilrettelegge for flere og høyere hus i hovedstaden. Men ut fra innkomne innspill under høringsrunden i sommer, ser man at de aller fleste ikke vil ha høyhus. Skal man da likevel slippe til naive politikere og profitt-jagende utbyggere?
Høyhusstrategien tar for seg temaer som kollektivtilgjengelighet, sentralitet, viktige landskapshensyn og siktlinjer. Disse kriteriene eller premissene settes for at høyhus overhodet kan aksepteres. Utredningen preges derfor av å være relativt balansert i sin håndtering av høyhusfenomenet med argumenter både for og imot høyhus.
Kan vi av den grunn være trygge på at fremtidig bygging i Oslo ikke vil skalere og skyte i været?
[ Debatt: Byrådet i Oslo har gitt fasiten og får feil svar. Høyhus er ikke bærekraftige ]
I utredningen er det foreslått 13 steder i byen hvor man vil øke makshøyden fra 42 til 70 meter. Dertil kan det bli mulig å øke høyden rundt Oslo S fra Oslo Plazas 107 meter til 125. Dette har utbyggerne for lengst snust opp og mange forslag ligger allerede på bordet med høyder som til og med overstiger disse makshøydene.
For en voksende storby som Oslo er det fortetting og arealintensivering som er mantraet for de omtalte knutepunktene som f.eks. Smestad, Økern, Skøyen osv. Men det er ikke bare høyhusene som løser dette. Med en lavere, tett og homogen bystruktur kan også en høy utnyttelse oppnås. Og som et svar til høyhusstrategiens mange viktige momenter: Det er mer krevende å tilfredsstille klimakrav for høyhus enn tett lav.
Høyhus i seg selv er ikke spesielt bidrag til nullutslippsbyen.
Høyhus er ingen garanti for god stedsutvikling, nabokvaliteter og heller ikke publikumsrettete aktiviteter på gateplan. Høyhus styrker ikke et områdes sosiale bærekraft i forhold til en lavere, homogen bebyggelse. Høyhus er ofte seg selv nok og innbyr ikke til kontakt og nærhet. Dette er særlig vanskelig for høyhus med boligformål.
Det er altså ikke høyhusene som gir «økt kvalitet i gater og uterom», tvert om; høyhusene gir som kjent lange skygger og vindturbulenser. Utbyggerne fokuserer gjerne på den øvre halvdelen av høyhuset med lys og utsikt, men ikke den nedre halvdelen hvor tilværelsen kan være ganske annerledes. Det hjelper heller ikke å «grønnvaske» et hus med store trær plassert oppover i etasjene. Som kjent trives trær best på bakken.
Forleden kom Sparebank 1 med et dristig utkast til høyhus; ett på Skøyen (127,5 meter høyt!) på randen ut mot Bygdøylandet og ett i Storgata 33 (114 meter) i Oslo sentrum. Her benyttes argumenter som: Inkludering, trygghet, bærekraft og å «gi noe tilbake til byen». Jeg vil påstå at disse allmenngyldige argumentene ikke blir tilfredsstilt på grunn av høyhusbebyggelse, men på tross av dem!
[ Nina Lykke med ny bok: – Det var deilig å være en mann denne gangen ]
Når utbyggerne nå melder seg og vil bygge høyhus, vet vi alle at de ønsker så mange kvadratmetere per etasje som mulig fordi det gir en høyere utnyttelse. Resultatet blir at man får en stor, fet koloss av et høybygg. Det bør derfor settes et maks-areal per etasje, iallfall for øvre halvdel. Da gis det muligheter for gode proporsjoner for byggverket, og tilpasningen til omgivelsen kan bli vesentlig bedre.
Min konklusjon er at høyhus i Oslo, og heller ikke i Norden for øvrig, har ingen tradisjon og bør ikke få noen fremtid på våre breddegrader, hverken kulturelt, klimatisk, miljømessig eller politisk. Man bør stille spørsmålet om slike volumer virkelig harmonerer med omgivelsene og har noen som helst samfunnsmessig fornuft og nytte.
Et Oslo med et forbud mot høyhus hadde vekket en helt annen nysgjerrighet, også internasjonalt.
Den tette, homogene byen kunne ha utmerket seg på en velkjent, men spennende måte. Det er også noe mer nordisk over en tett, relativt lav bebyggelse. Den gir et bedre vern mot et tøft klima og det lave vinterlyset slipper lenger inn i gatene.
Jeg oppfordrer fagmiljøet og politikerne om ikke være naive og tro at høyhuset skal løse det meste, men at byutviklingen fremover skal være fremoverrettet, spenstig, innovativ og identitetsskapende, men ikke med høyhus.
[ Far til voldsoffer: – Det finnes ikke rettsvern for barn i Norge ]
