Nyheter

Bygger Oslos nye storstue: Dette er planen for nye Oslo Spektrum

Større, mer aktivitet og mange nye arbeidsplasser. Gunn Helen Hagen og Torstein Saksen i Nova Spektrum ser på nye Oslo Spektrum som et kinderegg av muligheter.

Om det går etter planen vil nye Oslo Spektrum kunne stå ferdig i slutten av 2026. Planforslaget viser den opprinnelige konsertarenaen, et nytt kongressbygg med åpen glassfasade ved Sonja Henies mot Oslo Plaza, og et 108 meter høyt kontortårn med spennende fargebruk. Tanken er at høyhuset skal bidra til å styrke sentrum av Oslo og synligjøre Oslo Spektrum som en viktig fellesfunksjon for befolkningen, heter det i planforslaget der LPO Arkitekter argumenterer med at høyhuset er tilpasset det eksisterende høyhuslandskapet i sentrum.

– Det skal bli flott å endelig få realisert og åpnet opp Oslo Spektrum slik den opprinnelige tanken i Oslo kommune var da de oppførte bygget for 30 år siden, sier Gunn Helen Hagen, administrerende direktør i Nova Spektrum (Stiftelsen Norges Varemesse).

Mer åpent

Stiftelsen har som samfunnsoppdrag å lage møteplasser som kan bidra med positive økonomiske ringvirkninger til byen. De ser at behovet for en større møteplass midt i Oslo sentrum allerede gjør seg gjeldende.

– Når det ikke er pandemi er vi stort sett fullbooket med konserter. Og det er ikke bare utenlandske, men også norske artister som evner å fylle Oslo Spektrum. Det var det ikke for 30 år siden. Hvordan Oslo vil se ut om 30 år er vanskelig å si men det kan nok antas at det bor flere folk her, slik at behovet for en større arena vil være til stede, sier Gunn Helen Hagen.

Gunn Helen Hagen, administrerende direktør i Nova Spektrum

Den gangen Oslo Spektrum ble bygget var selve ideen at det skulle være en byhall med rom for mange forskjellige aktiviteter.

– Men utformingen er veldig lukket, det er egentlig bare en stor hall med minimalt med fasiliteter. Vi oppfatter at det er et behov for en storsal i Oslo som kan dekke opptil 3000 publikum, og det er dette vi har klart å få til med det nye forslaget for tomten der Oslo Spektrum ligger i dag, sier Gunn Helen Hagen.

Spektrum mot Oslo Plaza

Slik det var tenkt

Ifølge Torstein Saksen, direktør for eiendomsutvikling i Nova Spektrum har Oslo Spektrum egentlig aldri blitt fullført slik det opprinnelig var tenkt. Og at det er dette de bygger videre på nå.

– Da Oslo kommune bygget dette tidlig på 90-tallet hadde de store ambisjoner for selve salen. Og så skulle tilbygget være samfunnshus med kinosal, møterom og konferansesaler, og mye annet til glede for byens befolkning, men kommunen gikk tom for penger. Istedenfor å fullføre prosjektet landet man den gangen på det resultatet vi ser i dag, med det lille ekstra bygget mot Sonja Henies plass, for å få inn litt sårt tiltrengte kontorleieinntekter, sier Torstein Saksen.

Torstein Saksen, direktør eiendomsutvikling i Nova Spektrum

Planforslaget viser en ny utforming av første etasje, hvor det skal tilrettelegges for publikumsrettede funksjoner og fellesareal for kongressenteret. Fra første til og med tredje etasje skal bebyggelsen gis en åpen utforming med glassfasader for å gi innsyn til hva som skjer på innsiden av bygget. Selve kongressalen innebærer å bygge en såkalt utkraging over Sonja Henies plass, som et overdekket inngangsparti. LPO Arkitekter, som også utformet det opprinnelige Spektrum, foreslår at himlingen i overdekningen kan benyttes til belysning og skjermer som kan vise hva om skjer på innsiden av bygget. Disse grepene bidrar til at byen og området får et nytt urbant uterom hvor det rike livet på innsiden av bygget annonseres, i motsetning til dagens lukkede fasade.

– Det kommer til å bli lysere og triveligere med mer åpenhet og glass mot Sonja Henies plass. Ikke noe på dagens storsal skal rives. Så etablerer vi et nytt tilbygg og i tillegg kontortårnet. Det hele skal forsegles med tegl i et belte rundt det nye tilbygget, sier Gunn Helen Hagen. Hun karakteriserer byggeprosjektet som et kinderegg av muligheter.

– Ja, målet er å skape nye arbeidsplasser, styrke byens økonomi og samtidig gjøre byen triveligere å ferdes i.

Pappa’n til Oslo Spektrum

Gunn Helen Hagen presiserer at dagens Oslo Spektrum skal i varetas mest mulig. De har fått med den opprinnelige arkitekten, Lars Haukland og LPO Arkitekter for å utforme nybygget.

– Oslo Spektrum var hans første store prosjekt som nyutdannet arkitekt på slutten av åttitallet, og han har fulgt med bygget hele veien og skal nå være med å sluttføre det. Det er godt for oss, fordi vi har med en arkitekt som har fulgt bygget hele tiden og som vil i vareta identiteten, sier Gunn Helen Hagen.

Med på laget er også de opprinnelige kunstnere, Guttorm Guttormsgaard og Søren Ubisch som i sin tid utsmykket Spektrum med 400.000 spesiallagde teglstein.

– Guttomsgård døde dessverre for et par år siden, men Søren Ubisch er fortsatt med. Og de har vært med å sette premissene, blant annet for at dette kontortårnet skal ha mye farger i seg, sier Gunn Helen Hagen.

Nye Spektrum, inngangsparti

Oslo på bunnen

Undersøkelser Nova Spektrum har gjort viser at Oslo i dag ligger på bunnen i valg av internasjonale konferanser i Skandinavia. Det kan en oppgradering av Oslo Spektrum gjøre noe med gjøre noe med. Ifølge beregninger de har gjort legger en gjennomsnittlig kongressdeltaker igjen rundt 2.490 kroner i døgnet i form av overnatting, mat og drikke, shopping og transport.

– Så det vi håper er å få flere internasjonale kongresser til Oslo, med de ringvirkningene det gir for handelsstanden og hotell- og restaurantnæringen, sier Gunn Helen Hagen.

Og så er det selve dette området der Spektrum ligger, som trenger et positivt løft.

– Et nytt tilbygg vil lyse opp området med liv i vinduene på dagtid, slik at det blir triveligere å passere, sier Gunn Helen Hagen.

– I vår bransje er det mange deltidsarbeidsplasser. Det vi ønsker å bidra til å skape her er å legge til rette for flere tryggere heltidsarbeidsplasser. Vi har gjort et forsiktig anslag at vi gjennom jevnere aktivitet kan skape opptil 800 heltidsarbeidsplasser i det nye bygget.

Oslo Spektrum

Uenige om høyden

Et høyt kontortårn over selve konsertarenaen skal være med på å finansiere byhallen.

– Når vi først er i gang med å bygge, er det fornuftig å legge til rette for at rundt 1000 mennesker kan ha sin arbeidsplass der, et knutepunkt der all kollektivtrafikk møtes, slik at vi ikke trenger biler, sier Hagen og legger til at et høyhus også er viktig ut fra et miljøperspektiv.

Det har vært uenighet om høyden på bygget. Opprinnelig ønsket de å bygge 117 meter. Dette satt både Plan- og bygningsetaten og Riksantikvaren ned foten for, og nå er de kommet til enighet om en høyde på 108 meter.

– Det er fortsatt er høyere enn kommunens egen høyhusstrategi, hvorfor så høyt?

– Vi som stiftelse har ikke noe formål å bygge høyhus, men vi trenger dette kontortårnet for å skape motoren til samfunnshuset og alle de positive ringvirkningene det vil ha.

Og med 108 meter går det økonomisk i hop?

– Det er to og en halv etasje lavere enn det vi opprinnelig ønsket oss, så vi har måttet jobbe om prosjektet for å finne de arealene et annet sted. Men vi er også fornøyde med den løsningen, sier Gunn Helen Hagen.

Det er mange grunner til at høyhus skaper debatt, med tanke på at de kaster skygge og skaper vindtunneler.

Hva tenker dere om det?

– De problemstillingene har vi dokumentert at ikke vil gjøre seg gjeldende for dette prosjektet, verken vindforhold eller skygge vil utgjøre noe større problem for Vaterlandsparken eller områdene rundt enn det er i dag. Det er også derfor Plan- og bygningsetaten kan stille seg bak forslaget fordi vi har vist at det ikke vil ha negativ effektene som folk ofte er kritiske til når det gjelder høyhus, sier Torstein Saksen.

Nå er det opp til politikerne, som skal behandle saken i starten av mars.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen