Nyheter

Oslo-budsjettet 2023: Sikrer mer penger til sosialklienter

De som har minst, er ofte de som merker økte priser og kostnader best. Derfor vil byrådet motvirke forskjellene og utenforskap ved å bedre økonomien til folk som mottar sosialhjelp, og setter av drøye 15 millioner kroner ekstra.

Onsdag 21. september legger byrådet fram sitt budsjett for 2023, og en av lekkasjene er mer penger til de som er avhengig av sosialstønad.

– Det vi nå legger fram er et løft for de som har minst, og som merker de høye prisene mest, sier byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen (Ap) til Dagsavisen.

– Økningen fra i år blir på 15,3 millioner kroner, sier byråden.

– Vi har lagt inn midler til bydelene i revidert budsjett for å kompensere dem for økte barnetillegg med 22.8 millioner i 2022 for forventet økte sosialhjelpsutgifter. Virkningen av denne endringen i 2023 er på 68,4 mill. kroner. Sammen med det foreslås i budsjettet styrkes økonomisk sosialhjelp med 83,7 millioner kroner. De veiledende normene for økonomisk sosialhjelp justeres opp i tråd med forventet vekst i konsumprisindeksen, det vil si med 6,5 prosent fra 2022 til 2023, sier Rina Mariann Hansen.

Mer til de som har minst

Barnetilleggene ble justert opp med virkning fra 1. september i år, noe som utgjør et betydelig løft for barnefamiliene ifølge byrådsavdelingen.

– For 2023 justerer vi alle satsene, både for familier og enslige, med forventet vekst i konsumprisindeksen på seks prosent, noe som vil bidra til å opprettholde kjøpekraften for de som trenger sosialhjelp, sier byråden.

Enklere forklart. Det blir mer penger til de som har minst.

Det vi nå gjør er et betydelig løft og forbedring av økonomien for familier som lever på sosialhjelpsnorm.

—  Rina Mariann Hansen (Ap), byråd

– Det vi gjør nå er å justere satsene på en annen måte enn tidligere, slik at mottakere av sosialhjelp ikke skal miste kjøpekraft, sier hun til Dagsavisen.

I dag er sosialstønaden for en enslig person 7.713 kroner per måned. Dette vil øke til 8.214 kroner i måneden. fra 1.januar 2023.

– Det vi nå gjør er et betydelig løft og forbedring av økonomien for familier som lever på sosialhjelpsnorm. Dette vil komme de familiene som til enhver tid tenger sosialhjelp til gode, enten det er for en kortere eller lengre periode. Økte satser vil også gi en tryggere og mer forutsigbar økonomi og mindre behov for å søke om ekstra stønad til ulike formål, sier byråden.

20.000 mottakere.

  • I 2021 viser Velferdsetatens årsrapport at det var 19.468 personer som mottok sosialhjelp i Oslo.
  • Av disse var det 40 prosent som hadde sosialhjelp som viktigste kilde for livsopphold. Disse hadde mottatt sosialhjelp i mer enn 48 måneder sammenhengende.
  • Flertallet av mottakerne har ikke barn, mens 24 prosent har barn.
  • To prosent av alle mottakerne har fire eller flere barn, og over 4.000 personer under 30 år mottatt sosialhjelp hvert år i perioden 2019–2021. Noe som utgjør en fjerdedel av alle mottakerne.
  • Flest mottakere i 2021 var det i Bydel Gamle Oslo (2.659), mens det var færrest i Bydel Vestre Aker. (523). Totalt var det 133 færre mottakere i 20121 i forhold til 2019. I 2020 var totalen 20.092 mottakere.

– Vi hadde en liten økning av mottakere av sosialhjelp fra 2019 til 2020. Noe som nok skyldtes at mange mistet jobben eller ble permittert under pandemien. Fra 2020 til 2021 ser vi en liten nedgang, sier byråden.

Primært skal sosialstøtte gis til nødvendig livsopphold, som mat og andre nødvendige varer.

Saken fortsetter under videoen.

– Andre støtteordninger som husleie og strøm holdes utenfor dette, sier Hansen.

– Vi har sett at særlig matvareprisene har steget den siste tiden. Og det er derfor vi legger SSBs Konsumprisindeks til grunn for de nye satsene, sier Rina Mariann Hansen.

Det er ikke meningen at sosialstønad skal være en varig ordning. Målet er at de som får stønad skal komme seg ut i arbeid igjen, sier Rina Mariann Hansen.

Nav

Det er bystyret som fordeler pengene til bydelene, hvor det er det lokale Nav-kontoret som igjen gir stønad til de som trenger det.

– Hvert enkelt tilfelle blir nøye vurdert ut ifra livssituasjon, helsesituasjon, sivil status og om de har barn. Dette er det Nav som vurderer, og som bestemmer hvor mye det skal betales i støtte, sier hun.

– Navs oppgave er også å få folk videre. Ut i arbeidslivet eller over på en annen type ytelse, som er mer stabil og langsiktig. Det at vi nå følger opp den enkelte mye tettere enn før, er noe av det jeg er stolt av å ha fått til som byråd, sier Rina Mariann Hansen.

Forslaget fra byrådet skal behandles i bystyret, som kommer med det endelige vedtaket.

– Men jeg vil ikke tro at noen vil gå imot at de som har minst skal få noe mer, avslutter byråd Rina Mariann Hansen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen