De siste ukene har det vært flere alvorlige tilfeller av knivstikkinger i Oslo. Noe som bekymrer både politi og politikere, og som gjøre folk redde.
Flere har de siste dagene uttalt bekymring for at bæring av kniv er dagligdags for enkelte ungdommer.
Forskere ved Oslo Met har gjennom sitt forskningsarbeid fått god innsikt i ungdomsmiljøene, og hvordan den indre logikken er i disse miljøene.
Bevæpner seg
– Når motparten bevæpner seg, tenker du at du må bevæpne deg selv, sier forsker II ved Oslo Met, Stian Lid til Dagsavisen.
Stian Lid er utdannet kriminolog (UIO), og hans forsknings-interesser er særlig knyttet til kriminalitet, hatefulle ytringer og voldelig ekstremisme. Han er opptatt av veiene inn i og ut av kriminalitet og voldelig ekstremisme. Spesielt hvordan kriminalitet, hatefulle ytringer og voldelig ekstremisme kan forebygges, og hvilke tiltak som kan settes inn for å få personer ut av slik avvikende atferd.
De siste ukene har det vært flere tilfeller av knivstikking og skyting i Oslo. Nå har politiet også gått ut og sagt at de øker bemanningen i gatene, for å imøtekomme frykten blant mange.
[ Byrådslederen om knivstikkingene: – Det er mange som går rundt med følelsen av å ikke ha noe håp ]
Over 18
– Min bekymring når vi ser på disse episodene er at det ofte er unge menn over 18 år. Dette er en gruppe som faller utenfor det etablerte hjelpeapparatet, sier Lid.
Han mener at pandemien har bidratt til at mange søker nye miljøer, som ikke bare har vært av det positive.
– Under nedstengningen av Norge var alle fritidstilbud stengt. Ungdommen hadde ingen steder å være på fritiden. Derfor ble det mer at man møttes uformelt, og på den måten oppstår nye grupperinger, sier han.
Min bekymring når vi ser på disse episodene er at det ofte er unge menn over 18 år. Dette er en gruppe som faller utenfor det etablerte hjelpeapparatet
— Stian Lid, forsker II, Oslo Met
Enn trend både han og politiet har sett over tid, er bevæpning.
– De ser at motparten bevæpner seg, og da tenker de at de også må gjøre det samme. Det blir en ond spiral som er veldig bekymringsfull, sier han.
– De bærer kniv fordi de er utrygge og ønsker å beskytte seg selv, eller for å vinne en konflikt. Intensjonene kan være forskjellige, men for å vinne, eller ikke å tape, så må de ha kniv i lomma, sier forskeren, og presiserer at han ikke har kunnskap om de konkrete sakene de siste ukene.
[ Frykter økt knivbruk blant unge: – Mange går med kniv for å ha en trygghetsfølelse ]
Fremtidsutsikter
Selv om flere bærer kniv, ser man ikke knivstikkinger hver dag.
– Vi har ikke kunnskap om hvor «løst» kniver sitter, selv om vi ser at stadig flere bærer kniv, sier han.
– Det vi ser er at i noen grupperinger er aksepten for å bære kniv lav, legger han til.
Mens de under 18 år har kommunale tilbud og kan få tett oppfølging, er oppfølgingen av de over 18 år langt mer begrenset.
– Mange av dem har droppet ut av skole og har ikke jobb å gå til. Og uten utdanning mister de mulighetene til å få en ok jobb. Da er veien til kriminelle miljøer kort for enkelte, sier Stian Lid.
– Kommunen og politiets mandat til å følge opp unge over 18 år er begrenset. Og de prioriterer hovedsakelig tidlig forebygging av ungdom under 18 år. Samtidig er det uklart hvem som har ansvaret for oppfølgingen av de over 18 år som er på skråplanet. Tilbudene fra NAV er ofte svært begrenset. Det å følge opp unge voksne som lever utenfor arbeid og skole er generelt ressurskrevende arbeid. Er ungdommene involvert i kriminalitet er det ofte en tilleggsutfordring som krever ekstra oppfølging. Denne gruppen får i liten grad de tilbud og den støtten de trenger, sier Lid.
– For å forebygge fremtidige knivstikkinger og voldshendelser trenger vi å styrke forebyggingen overfor både de under og over 18 år, avslutter Lid.
[ Ordføreren bekymret for unges knivbruk: – Et uttrykk for redsel ]
