Politikk

Skyhøye strømregninger: Slakter Oslos «strømhjelp» til egne innbyggere

Store deler av Oslos klimafond som skal hjelpe folk med å spare strøm blir stående ubrukt. En alt for byråkratisk og kronglete ordning, mener Høyre, som vil garantere penger til Oslofolk som vil spare strøm.

Anne Haabeth Rygg, leder av Oslo Høyres bystyregruppe.

Med rekordhøye strømpriser i vinter har mange forsøkt å ta grep om strømforbruket for å få prisene ned. Og dersom du skal gjøre dyre strømsparende tiltak i hjemmet ditt kan Oslo kommune komme med en hjelpende hånd.

Kommunen har nemlig et klima- og miljøfond som folk, borettslag eller næringsvirksomheter kan søke om penger fra dersom de har konkrete ideer til hvordan de kan få ned strømforbruket sitt eller på andre måter. Det kan for eksempel handle om å skaffe varmepumpe, etterisolere vegger eller skaffe seg nye dører og vinduer som holder bedre på varmen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Garantiordning

Problemet? Ordningen blir i liten grad brukt.

– Vi ser av ordningene vi har i dag at pengene ikke brukes. Av de 120 millionene i fondet står 40 millioner igjen når året er omme. Jeg tror det handler om at systemet er for komplisert. Først må du be om støtte, så innhente anbud, så gjøre hele betalingen, så må du sende inn papirene til kommunen og se om du får støtte, sier Høyres gruppeleder på Oslo rådhus Anne Rygg til Dagsavisen.

At millionene kommunen har satt av til denne typen klimatiltak ikke blir brukt opp er et problem, mener hun.

En varmepumpe kan spare deg for mye strøm, men investeringen er dyr. Nå vil Høyre garantere at alle i Oslo vil få 20 prosents rabatt på slike, betalt av kommunen.

– For å få ned strømregningene på sikt er det viktig å få til ting som å isolere vinduer og dører i hus. Det er bra for lommeboka til den enkelte, men det frigjør også strøm til det grønne skiftet, som til elbiler, elvarebiler og andre ting i samfunnet som skal over på strøm, sier Rygg.

Høyre mener nå å ha løsningen på problemet. En slags garantiordning, der Oslos innbyggere automatisk får tilbakebetalt en fast prosentandel av prisen for å for eksempel bytte dører eller vinduer.

– Hvis man visste i starten av prosessen hvor mye du får ville det løse ut flere midler. La oss si at du visste at du får 20 prosent dekket av kommunen hvis du kjøper en varmepumpe ville det vært bedre. Da kunne også selgerne si det til deg, at prisen i realiteten blir 20 prosent lavere fordi du bor i Oslo, sier Rygg.

100 millioner

Selv om flere titalls millioner i klimafondet blir stående ubrukt har Høyre valgt å sette av 100 millioner ekstra til fondet i sitt alternative budsjett for 2022. Hvordan henger det sammen?

– Vi tenker at grunnen til at det ikke brukes er at det er for komplisert. Hvis man gjør det veldig lett å utbetale støtte vil flere bruke ordningen. Derfor tenkte vi at det var greit med noen ekstra midler i potten, sier Rygg.

I tillegg til å gjøre det enklere å få klimatilskudd for å redusere strømforbruket mener Rygg og Høyre at borettslag og styrer trenger mer hjelp for å vite hva man kan og bør gjøre for å holde strømutgiftene nede.

– Det er viktig å få kunnskap inn i styrene i borettslagene om hvordan man kan spare strøm. De trenger hjelp til kartlegging og å gjøre analyser av tilstanden til bygården. Det kan bety veldig mye for folk om flere velger å gjøre investeringer, sier Høyre-politikeren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen