Hadde mest lyst til å stikke av på 17. mai

---

Hvem: Cecilie Hoxmark (49)

Hva: Kurs og foredragsholder, forfatter og podkaster.

Hvorfor: Synes 17. mai kan være en av de verste dagene i året. Hoxmark ble først intervjuet av KK.

---

Hei, og god 16. mai. Etter hva jeg skjønner er ikke du den som bruker dagen på å stryke bunadsskjorta og pusse sko. Hva er det med deg og 17. mai?

– Jeg må jo si at jeg har et blandet forhold til 17. mai. Noen ganger har jeg bare lyst til å stikke av. Jeg har hatt en tid hvor jeg synes 17. mai var veldig vanskelig, siden jeg ikke har barn selv. Men med tiden har jeg tatt mer grep selv. 17. mai er en fridag, og da må man gjøre det beste ut av det.

Har nasjonaldagen alltid vært slik for deg?

– Ikke da jeg var barn og ung voksen. Da var jeg en del av 17. mai-programmet, og da blir man tatt veldig hånd om. Jeg fikk invitasjoner, var på skolen og gikk i barnetoget, og alt annet som fulgte med. Som ung voksen, hadde jeg venner som var i samme situasjonen, single og par. Vi møttes til frokoster, samlet oss i Frognerparken, og gjorde normale ting for ungdom og voksne. Etter at mine venner fikk barn, forsvant det sosiale nettverket.

[ Ingar Helge Gimle lærte tidlig å se hva alkoholen gjør med folk ]

17. mai er en dag hvor man møtes, gjerne spiser frokost sammen, og griller på ettermiddagen sammen med venner. Er 17. mai en ekskluderende dag for de uten barn?

– Ja, jeg synes det, og jeg opplever det sånn. Og det er ikke bare mine ord. Det er jo barnas dag, og er definert det som det. Men jeg tenker også det er de voksnes dag, alles dag, selv om man ikke har barn. Man vil gjerne fortsatt bli invitert, men invitasjonene uteble etter hvert som tiden gikk uten barn.

Har googlet deg, og leser at du ga opp drømmen om egne barn etter en spontanabort med trillinger. Er det sårt for deg å se barn som feirer 17. mai?

– Det var det tidligere, men jeg har kommet meg videre. Nå er det ikke det som presser på lenger. Men jeg kan fortsatt bli var på å høre andre fortelle at nå skal de være med barna sine. Senest i dag hørte jeg en fortelle at hun skulle være med barnebarna og gå i tog rundt Skaugum. Alt rundt barn stikker litt, i hvert fall dagen før 17. mai. Jeg kan kjenner også på det i julen, da jeg ikke har egen familie, og ikke foreldre. Da er det noe som mangler.

[ Åtte år gammel kom Ann Helen i fosterhjem: – Nå drar jeg til ingenmannsland, skrev hun ]

I dag driver du Prosjekt Åpenhet, hvor du setter ufrivillig barnløshet på dagsordenen. Er dette et tema det er vanskelig å snakke om?

– Ja, dette er det jeg opplever ut fra min egen tid, hvor jeg ikke var åpen om hvordan jeg hadde det. Nå har jeg totalt snudd, og byr på åpenhet. Nå hjelper jeg andre som strever med barnløshet, og som ikke er åpne om det. Min visjon er å hjelpe andre til å finne nye veier i livet.

Hvordan er det i dag, er livet bra, selv uten egne barn?

– Ja, jeg har opplevd å finne en sterk mening i tilværelsen, noe jeg har jobbet mye med. Samfunnet forteller oss at det er barn vi skal ha for å gjøre livet tilfreds. Det er normalen, og det skal noe til for å frigjøre seg fra det. Livet kan fylles med andre ingredienser. Det gir mening når jeg føler at jeg gjør noe nyttig. Så jeg hever blikket, og det er en berikelse at jeg kan fylle tiden med det jeg selv ønsker.

[ Hun elsket å være lærer. Så kom dagen som endret alt ]

Hvordan skal du feire nasjonaldagen?

– Jeg skal ta på meg bunaden, ta toget fra Asker til Oslo, og være på Vår Frelsers gravlund klokken 08.00, hvor jeg skal møte noen venner, og følge programmet der. Senere skal jeg sitte i en bakgård, med forhåpentligvis god mat og drikke.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er en bok jeg leste rett før jeg skrev min egen bok «Barnløs». Det er en bok av Anne Bitsch som heter «Hvis du går nå, så er du ikke lenger min datter». Den boka gjorde sterkt inntrykk, da jeg var i ferd med å rulle ut min egen historie i bokform.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er når jeg kan gjøre noe som har en verdi for andre.

Hvem var din barndomshelt?

– Maleren Edvard Munch. Jeg er veldig fascinert av bildene hans. Jeg har gått på malekurs, og malingen er noe jeg ønsker å utvikle.

[ Monica ble politi – broren Roy ble beinhard kriminell ]

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er for utålmodig. Det må være et visst driv der. Jeg kan godt ligge på sofaen og late meg, men da må jeg ha gjort noe først.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det er lenge siden jeg skeiet ordentlig ut. Men skal jeg feire noe, så inviterer jeg noen folk hjem, og kjøper noe godt å spise og drikke

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– For et mer inkluderende samfunn. Og for et oppgjør med de strenge sosiale normene.

Er det noe du angrer på?

– Det gjør jeg så klart. Jeg angrer på at jeg ikke fortalte mine omgivelser om barnløsheten tidligere.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Fridtjof Nansen. Jeg er veldig opptatt av polarekspedisjonene, og synes det er fascinerende hvordan de bare legger fra kai, og brenner alle bruer. Han bidro dessuten med forskning på sine ekspedisjoner, og som biolog synes jeg det er av betydning. Dessuten var han ikke bare opptatt av seg selv og sine bragder men bidro med humanitært arbeid.

[ Christian Borch om dialekt-bråket: – Jeg er gjort til nasjonalt mobbeoffer på linje med Märtha Louise ]

[ Kjenner på 17. mai-presset: – Frykten er at mange velger å dra bort ]