– Både jeg og familien var veldig innstilt på at jeg skulle gjøre det

Hvem: Martin Løwstrøm Nyenget (29)

Hva: Langrennsløper.

Hvorfor: Verdenscupseier under femmila i Holmenkollen.

Du tok verdenscupseier under femmila i Holmenkollen – din karrieres store gjennombrudd. Gratulerer!

– Takk! Det var en fin dag! Jeg hadde jo trent for dette veldig lenge.

Du har fortalt at du mistet faren din to uker før rennet, og begravelsen var to dager før. Når kjente du at du ville delta likevel?

– Både jeg og familie var veldig innstilt på at jeg skulle gjøre det. Pappa har backa meg gjennom hele skikarrieren og i alt jeg driver med, helt siden jeg var liten. Jeg var veldig bestemt på at han ville at jeg skulle gå. Men motivasjonen min gikk opp og ned i dagene før rennet. Det var først morgenen etter begravelsen at jeg kjente at jeg gledet meg litt til å gå.

Hva betydde støtten fra venner og familie for deg i denne perioden?

– I en sorgprosess hjelper det å ha gode folk rundt seg som bryr seg om deg. Jeg har en indre driv til å gå fort på ski, men jeg fikk et litt annerledes perspektiv på ting etter at jeg mistet pappa. Det var en helt annen oppvarmingsfase enn jeg vanligvis er i, men jeg tror også at det er mye av grunnen til at det gikk såpass bra. Pappa var veldig glad i ski, og det har han vært hele livet.

Du fyller jo 30 år om bare noen uker. Er det litt digg at du rakk å få ditt store gjennombrudd før du fylte 30?

– Haha! Jeg synes det er litt trist at du skal rippe opp i at jeg snart er 30 år! Men, selvfølgelig. Jeg har aldri vunnet noe før, så dette er veldig stort. Det er en følelse jeg har jaget etter i mange år. Det er kjempe bra å komme på andre og tredje plass, men det å faktisk vinne – det er ikke en følelse jeg har kjent på så ofte. Det ble en ekstra bonus at jeg vant på akkurat femmila i Holmenkollen. Det er litt ekstra stjerne innad i miljøet, også er det på hjemmebane. Det er en dag mange nordmenn får med seg.

Er det litt ekstra status?

– Jeg ville ikke brukt ordet status, det er litt kvalmt. Men det er noe mange har lyst til å vinne.

Det er jo nytt for deg å vinne, måtte du passe på å ikke opptre som en dårlig vinner?

– Jeg tror og håper at jeg ikke er en sånn som blir kvalm når jeg vinner. Men jeg har gleda mye over den dagen, selv om jeg er litt trist oppe i det hele. Men akkurat den seieren skal jeg ha med meg lenge, og jeg kommer til å være fornøyd over den i en stund framover.

Ja, og så er spørsmålet hvordan skal du toppe denne seieren?

– Det er det, da. En mesterskapsmedalje er sånn sett et naturlig mål til neste år under VM i Slovenia. Når jeg legger skia på hylla, skulle jeg gjerne sett at jeg hadde en VM-medalje også.

Hva er det du aldri har kunnet gjøre i 20-årene, som andre på din alder har kunnet gjøre?

– Det er ganske mye dessverre. Livet i pandemien er dessverre som vårt vanlige liv når det er skisesong. Det er den største baksiden av å drive med idrett. Vi må holde oss friske, så en enkel forkjølelse kan være kritisk når det er viktige skirenn. Når jeg er ute med venner, så er det alltid et punkt tidlig på kvelden når skiløperen må takke for seg. Det er en del ting jeg har hatt lyst til å være med på, som jeg har vært nødt til å si nei til. Men det er et valg jeg har tatt. Jeg er veldig takknemlig for at vennene mine har tilpasset så mye for meg, og at de alltid inviterer meg selv om de vet at jeg kommer til å si nei. Det setter jeg utrolig pris på at de fortsatt gidder.

Har du noen gang blitt så sliten på trening eller under et renn at du har sett syner?

– Jeg har ikke sett syner, men jeg har mistet bevisstheten litt. For mange år siden ble jeg tatt ut av løpet under en femmil, og så kom det noen barn og ville ha autografen. Jeg sto bare å tegna masse sirkler på arkene de ga meg. Det ble sørget for at jeg fikk i meg litt mat og drikke, og da var jeg tilbake. Det var litt skummelt, men det gikk veldig bra.

Hva er det pinligste du har gjort på jobb?

– Det har vel vært noen videoopptak for sponsorer som jeg ikke helt står inne for, og som er litt utenfor min komfortsone. Det har vært noen danser og sanger der jeg er ganske rød i kinna, og jeg tror ikke det er så godt å se på. Verken for meg eller for publikum.

Har du sagt noe i intervju som du angrer på?

– Ja. Det var en gang jeg ble hekta sammen med en annen løper rett før mål. Etterpå sa jeg i intervjusonen at det virka som at den andre løperen hadde mer lyst til å sitte oppi bukselomma mi, og at det ikke var riktig arena. Da jeg leste det skjønte jeg ingenting, og lurte på om det var noe jeg faktisk hadde sagt. Det fikk jeg bekrefta med lydopptak, så da var det faktisk jeg som sa det. Det angrer jeg på, og jeg forstår ikke hva jeg mente med det.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Må bli en handy en som kunne fått oss ut av heisen.

Så du vil heller komme deg ut raskt, enn å snakke med hvilken som helst kjendis?

– Ja, det kan jo fort bli litt uheldig hvis man skal sitte veldig lenge i heisen med en kjendis. Jeg tror den small talken i så fall må klaffe rimelig bra.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist