Nyheter

Hårreisende behandling av 10-åring som varslet om mobbing

ÅPENT BREV: Hei rektor! Eller lærer! Hvis du ikke tåler å høre at det foregår mobbing på skolen din, bør du finne deg en annen jobb.

I Dagsavisen tirsdag fortalte mammaen til en 10-åring en hårreisende historie: På spørsmålet «Kjenner du til at noen blir mobbet eller ikke har det bra på skolen?» i skolens trivselsundersøkelse, svarte gutten som sant var, «ja», og navnga eleven han mente ble utestengt. Da ble gutten kalt inn til læreren og fortalt at han ikke skulle la egne oppfatninger om hva det vil si å ha det bra på skolen bestemme svaret hans.

Hva skulle eleven ha svart?

«Nei», tydeligvis. «Nei, det skjer ikke mobbing på vår skole.» Det hadde jo vært utrolig fint om alle svarte det. Dessuten ville det gitt helt klart minst merarbeid.

Et omfattende forskningsprosjekt fra 20 grunnskoler i østlandsfylkene Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold og Buskerud viser at skoler gjør dette: Forsøker å begrense, kontrollere eller til og med instruere elevenes bruk av ordet «mobbing». Sånn kan de få lave mobbetall, slippe merarbeid og unngå stempel som problemskole.

LES OGSÅ: Lar elevkonflikter ligge - mener de ikke kan kalles mobbing

Elever som mobber kan få friere spillerom. Elever som mobbes, kan få det dramatisk mye verre. Det kan umulig være noen smart vei å gå.

Selvsagt er det ulike grader av krenkelser. Derfor vil det variere noe hva elevene føler seg krenket av. Dette må elever og lærere snakke om, når de snakker om hvordan de har det på skolen. Å forstå at andre kan reagere kraftig og bli veldig lei seg av noe du selv ikke tenker så alvorlig over, er en del av det å lære og ta hensyn. Å feie problemene under teppet kommer helt sikkert ikke til å hjelpe på det psykososiale miljøet. Og vi vet i dag nok – mer enn nok – om kostnadene for hver enkelt og samfunnet som helhet når mobbing får prege lekeplasser og klasserom.

På skolen skal ungene lære å lese, skrive, regne. Men også å være «gagns menneske». Å behandle seg selv og andre bra. Det er en kontinuerlig prosess – for hvert enkelt lite og stort menneske – og for skolen og samfunnet som helhet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Å jobbe mot mobbing tar aldri slutt. Derfor er det slett ikke sikkert at «mobbetall» er noe egnet parameter for å måle skoler og rektorer på om de «leverer». Fristelsen for å manipulere med tallene kan bli stor. Svært godt anti-mobbearbeid er ingen garanti mot at det kan blusse opp nye, alvorlige tilfeller av mobbing når nye elever begynner på skolen.

Mobbere er dyktige til å plukke ut ofre som ikke er så gode til å forsvare seg. Ofte er de også flinke til å mobbe uten at det er så lett å fange opp for andre enn dem som står eller sitter helt, helt i nærheten. Mange mobbeofre er helt avhengige av at noen andre reagerer. Hvis den som velger å være en venn får beskjed fra de voksne at «dette er ikke så farlig», kan elevene bli fritt vilt. Sånn vil vi ikke ha det. Verken i osloskolen eller andre skoler. Hører du, skoledirektør Astrid Søgnen, og alle dere andre skolesjefer?

Mer fra Dagsavisen