Annonse
VANSKELIG: Når mobbebegrepet hele tida omtales med stort alvor, kan det lett være vanskelig for elevene å ta ordet i sin munn og innrømme at de selv eller andre mobbes, mener forskerne. IllustrasjonsfotO: ROHAPPY/ISTOCK

Elev fikk kjeft da han varslet om mobbing

En 10 år gammel gutt ble kalt inn til en alvorsprat med læreren da han sa fra om at en annen elev ble mobbet i skolens trivselsundersøkelse.

Annonse
Oslo

– Gutten vår var helt fortvila da han kom hjem fra skolen og fortalte at han måtte inn på et eget rom og snakke med læreren alene fordi han hadde svart feil på et av spørsmålene i trivselsundersøkelsen, forteller moren til gutten, som vil være anonym.

Et av spørsmålene i undersøkelsen lød; «Kjenner du til at noen blir mobbet eller ikke har det bra på skolen?»

– Sønnen min svarte som sant var, at «ja» det gjorde han, og navnga eleven han mente ble utestengt, sier moren.

Trebarnsmoren forteller videre at læreren deretter ga gutten beskjed om at han ikke skulle la egne oppfatninger om hva det vil si å ha det bra på skolen, bestemme svaret hans.

– Læreren mente andre elever kanskje likte å være for seg selv i friminuttene, og sa dette ikke hadde noe med mobbing å gjøre, forteller moren.

I ettertid følte gutten at han ble straffet for å gjøre det de voksne hadde bedt ham om.

LES OGSÅ: Lar elevkonflikter ligge - mener de ikke kan kalles mobbing

Vil unngå «papirmølla»

Nå viser et omfattende forskningsprosjekt fra 20 grunnskoler i Østlandsfylkene Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold og Buskerud, at skoler vil begrense, kontrollere og sågar instruere, elevenes bruk av mobbeordet.

– De fleste skolene gjør en naturlig avgrensning av mobbebegrepet sammen med elevene. Men vi ser også eksempler på skoler som går for langt og betoner med stort alvor og autoritet at mobbeordet ikke skal brukes med mindre elevene er sikre på at det dreier seg om mobbing, sier forsker Ingunn Marie Eriksen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Hun sier dette om omfanget av den uheldige praksisen:

– Når det skjer ved flere av de 20 skolene vi har besøkt, som i utgangspunktet jobber svært godt med elevenes psykososiale miljø, er det ikke usannsynlig at omfanget er større ved skoler med store utfordringer, sier hun.

Ifølge forskerne kan det være flere grunner til at skolene gjør som de gjør:

• Ønske om lave mobbetall i Elevundersøkelsen som skoler og rektorer måles på.

• Slippe merarbeid og «papirmølla» ved at det må fattes enkeltvedtak slik Opplæringsloven krever i mobbesaker.

• Unngå å bli stemplet som en problemskole og dermed bli stilt i et dårlig lys.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skamplett

I NOVA-rapporten kommer det fram at mange lærere og rektorer synes bruken av mobbebegrepet har «sklidd ut» blant elevene.

– Å «stramme inn» elevenes bruk av mobbebegrepet kan oppfattes som nødvendig for å ivareta skolens omdømme, sier Eriksen.

Ifølge forskerne skjer denne korrigeringen særlig intenst og systematisk i forbindelse med Elevundersøkelsen der elevene skal svare på spørsmål knyttet til mobbing.

Rapporten avdekker nemlig at mobbing er den indikatoren i Elevundersøkelsen som tillegges størst vekt i skolen. Både fordi det oppfattes som et synlig «bevis» på om skolen har et godt eller dårlig elevmiljø, dernest som en skamplett for skolen og ikke minst rektor, som blir holdt ansvarlig.

Kunnskapsministeren: – Flere mobbere må flyttes

Vanskelig å fortelle

Ved en av skolene i utvalget forteller ledelsen at de har sett seg nødt til å gå så langt som til å instruere elevene til ikke å bruke mobbebegrepet i det hele tatt for å unngå overrapportering av mobbing.

«Nå er det ingen elever ved denne skolen som bruker ordet mobbing lenger» sier rektor.

Forskerne mener en slik praksis kan være svært uheldig:

– Dersom elevene opplever at mobbebegrepet helst ikke skal brukes, kan det gjøre det vanskelig for dem å fortelle om andre former for krenkelser. De vil tvile på om det de har opplevd er alvorlig nok, og bli usikre på om de tas på alvor, sier NOVA-forskeren.

Barneombudet: – For lite klaging på mobbing

Satt på sidelinja

En lærer Dagsavisen har snakket med bekrefter forskernes funn basert på egne erfaringer etter mange år i Oslo-skolen:

Da Elevundersøkelsen nylig skulle gjennomføres i hans klasse, ga inspektøren beskjed om at «det tar jeg meg av», mens læreren ble satt på sidelinja.

– I tillegg til å lese opp selve spørsmålene for elevene, la han til utsagn jeg helt klar oppfattet som ledende. Han sa for eksempel at; «hvis dere skriver at det foregår mobbing, synes jeg det er rart. Jeg har god oversikt.»

– Det virker som rektorene er mer engstelige for «peset» de får hvis skolen må offentliggjøre høye mobbetall, enn hvordan elevene faktisk har det. Måling og offentliggjøring av resultater gjør det fristende å manipulere med tallene enten vi snakker om mobbetall eller leseferdigheter. Systemet inviterer til det. Det er viktig med forbedring på alle områder, sier læreren, som ønsker å være anonym.

Onsdag 20. januar avholdes det markering mot mobbing i Oslo, Sarpsborg, Arendal, Averøya og Trondheim. Stopp Mobbingen leder markeringen i Oslo, som starter klokka 17:00. Markeringen er et direkte resultat av det tragiske dødsfallet til en 13 år gammel jente nyttårsaften.

– Nyhetsbildet har siden vært preget av at dette var en jente som ble mobbet, og en mor som kjempet en kamp hun dessverre tapte. Vi vil med denne markeringen minnes alle de som har mistet sitt liv, blitt skadet og syke som et resultat av mobbing, sier Tore Sveum, leder i Stopp Mobbingen.

– Vi vil også hedre moren til 13-åringen som en hverdagshelt, noe alle foreldre til barn som sliter faktisk er, legger han til.

I Oslo møter man opp ved tigeren på Jernbanetorget for så å gå opp til Eidsvolls plass der det skal holdes appeller.

LES OGSÅ: Utvalg vil la mobbe-skoler svi på pungen

Annonse