Dermed vil ikke norske industritrålere fortsette å trekke stadig lenger nord i Arktis, etter hvert som isen smelter. Sårbare havområder får med det være i fred for bunntråling med tungt utstyr som kan påføre havbunnen store ødeleggelser og skade truede arter.
Les også: Tror på god butikk i Barentshavet
– Virkelig en gladsak
Dette er konsekvensen av en avtale som Fiskebåt, interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for den norske havfiskeflåten, har inngått med den europeiske sjømatindustrien. Kjente kjeder som Tesco, Morrisons, Asda, Sainsbury´s og McDonalds er omfattet av avtalen.
– Dette er virkelig en gladsak, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, som har vært involvert i forhandlingene i blant annet London, forut for den frivillige avtalen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Slo alarm i mars
– Vi slo alarm i mars om at trålfiske i Barentshavet ved Svalbard ødelegger havbunn som tidligere har vært beskyttet av isen, opplyser Gulowsen.
Etter hvert som en rapport om dette ble kjent, kom også reaksjonene, blant annet ved demonstrasjoner i Brasil, Russland, Polen og Tyskland mot det norske fisket. I andre land ser de på de rike havområdene i Arktis slik vi ser på regnskogen i Brasil, konstaterer Greenpeace.
Etter at Greenpeace utfordret sjømatindustrien til å ta ansvar, ble det etter hvert enighet om et område på 1,3 million kvadratkilometer.
– Har den norske regjeringen vært involvert i arbeidet med denne frivillige avtalen?
– Nei, det har den ikke, men vi har holdt Klima- og miljødepartementet orientert.
Les også: Tre utvinningstillatelser i nyåpnet leteområde i Barentshavet
Verneplan for havet
I går kunne Dagsavisen fortelle om endringer i regjeringens stortingsmelding om naturmangfold, etter at et flertall i energi- og miljøkomitéen ikke var fornøyd med meldingen slik den var. Blant annet er det nå blitt et mål at 10 prosent av den norske skogen skal vernes. Stortingsflertallet krever også at regjeringen skal utarbeide en plan for marine verneområder.
– I dag har Norge vernet under to prosent av havet, til tross for internasjonale mål om 10 prosent vern innen 2020, påpeker Gulowsen.
Han berømmer både Fiskebåt og sjømatindustrien for å ha inngått det han omtaler som en historisk avtale om Arktis.
– Det er nå en klar forventning både fra industrien og Greenpeace om at klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) følger opp og sikrer de sårbare havområdene rundt Svalbard, fortsetter Gulowsen.
– Havområdene rundt Svalbard er unike og Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på dem, tilføyer han.
Les også: Samlet seg for mer skogvern
Fortsatt torskeønske
I en pressemelding fra Fiskebåt og sjømatindustrien blir det bedt om bistand fra regjeringen til å få gjennomført miljøkartleggingen av det aktuelle området, som Gulowsen påpeker behovet for.
Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljøverndepartementet skriver i en E-post til Dagsavisen at de allerede har et godt vern i de sårbare områdene rundt Svalbard.
– I territorialfarvannet rundt Svalbard har de grunne sjøområdene allerede et godt vern. Innenfor verneområdene på Svalbard er 45.000 km2 med sjøbunn fredet mot alle typer inngrep. Områdene der det ikke kan fiskes med torsketrål er enda større – 70.000 km2. Men det kan absolutt være områder utenfor territorialfarvannet som trenger bedre beskyttelse, sier han.
– Vi er i gang med kartlegging av bunnforhold i norske havområder gjennom MAREANO-programmet. Her prioriterer vi først å kartlegge de områdene som har eller kan ha store miljøverdier eller ressurser som kan påvirkes av menneskelig aktivitet. At fiskeriaktiviteten trekker lengre mot nord øker behovet for kartlegging også her, og i år vil noen viktige områder i det nordlige Barentshavet der det foregår fiske bli undersøkt, sier Jens Frølich Holte videre.
Les også: – Hva er det de tenker med?
