13 oljeselskaper, blant dem Statoil og fire andre norske selskaper, fikk i går anledning til å starte oljeleting i Barentshavet. Goliat-plattformen, som allerede er på plass utenfor Hammerfest, er avhengig av en oljepris omtrent som i dag, for at produksjonen ikke skal gå med tap.

Tror på god butikk i Barentshavet

Økende etterspørsel etter olje kan gjøre oljeutvinning i Barentshavet til god butikk, tror eksperter.

 

I går ble et nytt kapittel i det norske oljeeventyret innledet da olje- og energiminister Tord Lien (Frp) tildelte lisenser for 23. konsesjonsrunde i Hammerfest. 13 selskaper, blant dem Statoil, har fått tilbud om andeler i 40 blokker.

Oljeutvinningen dette kan utløse, kan føre til nye milliardinntekter til oljeselskapene og den norske statskassa i flere tiår framover. For til tross for klimaforskernes nær samstemmige anmodning om at det meste av oljen må bli liggende i bakken, vil verden ha mer olje.

Les også: Tre utvinningstillatelser i nyåpnet leteområde i Barentshavet

– Én million fat i året

– Den globale etterspørselen etter olje økte med 1,8 millioner fat i fjor, og vil øke videre med cirka én million fat i årene framover, sier Jarand Rystad, sjef for Rystad Energy.

– Selv om oljeforbruket går ned i OECD-landene, øker det i land utenfor OECD i takt med velstandsøkningen i disse landene. Flere elbiler og det grønne skiftet vil ikke forandre på det. Etterspørselen etter olje vil vokse til et stykke ut på 2020-tallet, tilføyer han.

Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets, er enig.

– Nå når mesteparten av oljen går til petrokjemi og transport, er det ikke lett å drepe oljeetterspørselen. Det kan først skje når transportsektoren er blitt elektrifisert, og det er ikke gjort på fem år, sier Kjus.

Han tror det kan drøye til 2030 før oljeetterspørselen flater ut.

– Likevel må vi fylle på med nye oljefelt for å kunne dekke en slik etterspørsel, påpeker han.

Professor og oljeekspert Øystein Noreng påpeker at en rekke faktorer er avgjørende for hvor lønnsom oljeutvinningen i Barentshavet kan bli. Både oljeprisen, utvinningskostnadene, kronekursen, dollarkursen og skattereglene er elementer i dette regnestykket.

– Med dagens skattesystem er det staten som tar mye av støyten. Oljeselskapene kan trekke fra 90 prosent av kapitalkostnadene, og så betaler de 78 prosent skatt av overskuddet, forteller Noreng.

– Noen av oljeselskapene gambler nok også på økt oljepris på grunn av mindre interesse for tjæresand og uro i flere oljeproduserende land, slik som Libya og Nigeria, når de ønsker å gå inn i Barentshavet, tror han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

50 dollar? 100 dollar?

– Hva slags framtidige oljepriser ser du for deg?

– Jeg tror prisen vil ligge på maks 50 dollar fatet. Det er en høy pris hvis vi ser på utviklingen de ti siste årene. Det er veldig mye olje i verden, svarer Noreng.

Jarand Rystad er mer optimistisk på oljeselskapenes vegne. Han tror på 100 dollar fatet i 2020.

– Nå er prisen så lav at det nesten ikke iverksettes nye prosjekter, og det vil føre til at det blir for lite olje i markedet. Det igjen vil føre til at prisen går opp og at de mest konkurransedyktige prosjektene blir igangsatt.

Tre slike felt finnes i Barentshavet, ifølge Rystad.

– Barentshavet er konkurransedyktig både på grunn av størrelsen på feltene, fordi nødvendig teknologi er utviklet og fordi forholdene ikke er uhåndterlige, heller ikke med tanke på distanser, sier han.

Torbjørn Kjus i DNB Markets, tror lønnsomheten kan bli veldig forskjellig på de ulike feltene i Barentshavet.

– Vi må se på hvert prosjekt for seg for å finne ut hva slags oljepris man trenger, sier han.

Samtidig påpeker Kjus at det er snakk om investeringer med en tidshorisont på 20-30 år.

– Det kan gå mange år før hvert enkelt oljeselskap finner ut om det var lurt å gå inn i Barentshavet eller ikke.

Les også: – Den lave oljeprisen er ikke problemet

– Tapsprosjekt

Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, mener det er blitt snakket altfor lite om økonomien ved oljeutvinning i Barentshavet. Han tror mange kan bli skadelidende av det Tord Lien nå har åpnet for.

– På sikt er risikoen for en tapping av Oljefondet veldig stor. Dette kan bli et tapsprosjekt, sier han.

– Hvorfor?

– Fordi staten tar mye av riskoen ved oljeletingen, og det er lite sannsynlig med drivverdige funn. Hvis det blir gjort funn vil det bli knalldyrt å utvinne oljen, blant annet fordi feltene ligger langt fra land, i et sårbart område uten eksisterende infrastruktur. Det er også ekstremt langt til markedene. Dette kan bli blant den dyreste oljen på planeten.

Normalt tar det opp mot ti år fra tildeling av lisens til utbygging av et nytt felt.

Les også: Spår gass-fest for Norge