Clemens Saers: – En bisarr situasjon å stå i

– Det er en bisarr situasjon å stå i.  Jeg må betale for at kommunen «tar livet av meg». Jeg har vært lærer i 48 år, men har ikke lagt inn årene ennå, selv om jeg har fått ødelagt helsa. Jeg er raka fant, og må jobbe som privatsistsensor for skolesjefen for å betale tilbake til det offentlige, sier han til Dagsavisen.

Les også: Voldsskadete lærere må selv bære ansvaret

– Denne saken viser at sannheten ikke er så viktig, legger han stille til.

Saers anla privat søksmål mot sin arbeidsgiver etter at han ble forsøkt kvalt av en elev ved Oslo handelsgymnasium i 2014. De som var vitne til angrepet fryktet for Saers' liv.

– Dette bildet viser symbolsk hvor jeg står i saken, sier Clemens Saers. FOTO: PRIVAT

Anklaget skoleledelsen

Saers har anklaget skoleledelsen for ikke å ha gjort en tilstrekkelig risikovurdering og for ikke å ha gitt lærerne nødvendig informasjon slik at de kunne ivareta sin egen sikkerhet.

Les også: Clemens Saers tapte ankesaken mot Oslo kommune

Etter lagmannsrettens dom, hvor han ble dømt til å betale både egne og kommunens sakskostnader for lagmannsretten, har saken så langt kostet ham over én million kroner.

Etter at dommen kom fredag har han brukt helgen til å vurdere situasjonen, og hva han skal gjøre videre.

– Jeg har fire uker på meg til å vurdere om jeg skal anke til Høyesterett, sier han.

Forferdelig

–  Det Saers har blitt utsatt for er helt forferdelig og noe vi ikke kan akseptere at ansatte skal oppleve. Det skal være trygt for alle å gå på jobb i skolen, og dette må vi kontinuerlig jobbe for å ivareta. Når det gjelder denne konkrete ankesaken, er det spørsmål om oppreising som er vurdert juridisk i to omganger. Jeg skal ikke gå inn og vurdere dommen i denne enkeltsaken. Men jeg har lest dommen grundig, og det anbefaler jeg de som er interessert i saken å gjøre, skriver Thorkildsen i en e-post til Dagsavisen.

– Jeg vil advare mot å bruke denne dommen til å vurdere den generelle rettssikkerheten til lærerne. Det er ikke det som er prøvet her, men et veldig spesifikt juridisk spørsmål. Dommen sier videre at det ikke var utvist grov uaktsomhet fra skolens side, samtidig som saken viser hvor vanskelig det er å vurdere alle forhold i en slik spesiell situasjon. Uavhengig av denne saken er det voldsforbyggende arbeidet i skolen en prioritert oppgave for oss. I den nye byrådsplattformen slår vi fast at vi skal utvikle en ny handlingsplan for voldsforebyggende arbeid i skolen. Det skal vi gjøre i samarbeid med elever, lærere og bydelene fordi vi må jobbe helhetlig hvis vi skal få varige resultater. Jeg merker meg at lagmannsretten uttrykker at informasjonen til lærerne på skolen burde vært bedre. Det må følges opp, sier byråd Inga Marte Thorkildsen.

Behov for å imformere

Clemens Saers er fornøyd med deler av dommen, hvor lagmannsretten kommer til at det klart var et sikkerhetsmessig behov for å informere alle skolens lærere om eleven, og at det var kritikkverdig av skoleledelsen at dette ikke ble gjort.

Lagmannsretten mener videre at skoleledelsen var godt kjent med at den 18-årige eleven hadde et betydelig aggresjonsproblem og et eksplosivt temperament. Retten finner også bevist at de lærerne som hadde informasjon om eleven var påpasselige med å opptre på en måte som ikke provoserte eleven unødig. Saers kjente ikke til eleven fra før, da denne trengte seg inn i hans klasserom.

«Med dette bevisbildet, samt flere andre nye bevisforhold som er unntatt offentlighet og derfor ikke kan kommenteres, er vi overrasket over at lagmannsretten ikke fant det sterkt klanderverdig å la være å informere lærerne ved skolen, uttaler Saers' prosessfullmektig fra Advokatfirmaet Grette, Thorkil Aschehoug i en pressemelding som ble sendt ut mandag formiddag.

Les også: Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå krever han 250.000 i oppreisning fra kommunen.

– Men denne saken viser at det offentlige forsvarer det offentlige, og den sier at rektor ikke har noe ansvar for lærernes sikkerhet, sier Saers.

Mellom medlemskap

– Jeg har siden 1977 og frem til nå betalt en kvart million i fagforeningskontingenter. Og så får jeg høre at jeg er gratispassasjer, sier han oppgitt.

«Fagforeningene Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Delta/Lærernes yrkesforbund, har alle tre støttet meg med skriftlige innlegg til lagmannsretten, hvor de har påpekt at saken er av nasjonal interesse. Sakens kostnader har jeg imidlertid måtte bære på egen rygg fordi jeg ikke var medlem av noen fagforening i de månedene da angrepet skjedde. Jeg var imidlertid fagorganisert i Utdanningsforbundet fra 1977 til 2014, og hadde tillitsverv der i tilsammen 30 år. De siste fire månedene før angrepet i mai 2014 meldte Saers overgang fra Utdanningsforbundet til Lektorlaget. Dessverre ble ikke overgangen formalisert før etter at angrepet fant sted. Fra høsten 2018 har jeg vært medlem av både Utdanningsforbundet og Lektorlaget».

Massiv støtte

Bare på disse aksjonene har det kommet inn over 100.000 kroner til støtte for Saers.

Ikke tatt stilling

–   Utdanningsforbundet har et sterkt engasjement for læreres arbeidsmiljø og beskyttelsen mot vold og trusler. Jeg har derfor stor forståelse for skuffelsen og belastningen det har vært for Clemens Saers å stå i denne saken. Vi ser av dommen at også lagmannsretten har hatt en streng vurdering i spørsmålet om grov uaktsomhet som vilkår for erstatning, sier nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad.

Skyvulstad mener at rettsbehandlingen med all tydelighet har vist at det er helt nødvendig at det systematiske HMS-arbeidet styrkes for å beskytte læreres rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er også  behov for å tydeliggjør at taushetsplikten ikke er til hinder for at lærere informeres om potensielt farlige elever.

– Utdanningsforbundet har ikke vært part i saken, men har inngitt et støtteskriv til lagmannsrettens behandling. Clemens Saers var ikke medlem hos oss da hendelsen inntraff, det er grunnen til at vi ikke har vært ytterligere involvert, opplyser Skyvulstad.

– Vi har ikke tatt stilling til om vi på noen måte kan gå inn og støtte Clemens Saers økonomisk. Det krever noe mer tid og en grundigere vurdering, sier Skyvulstad.