Byhistorie
Camilla krisesenter – feministiske ildsjeler som endret Norge
Camilla – krisesenteret for mishandla og voldtatte kvinner åpnet i Oslo 2. mai 1978. Dette var det første krisesenteret i Norden. Krisesentergruppa i Oslo startet opp to år før, den sprang ut av kvinnebevegelsen og miljøet rundt Kvinnehuset i Oslo. I år er det 50 år siden det internasjonale kvinneåret.
Ila pensjonat på 1950-tallet.
Ukjent
Den internasjonale folkerettighetsdomstolen om forbrytelser mot kvinner ble avholdt i Brussel i 1976. Kvinner i det feministiske miljøet ble inspirert. De inviterte til møte i Kvinnehuset i Rådhusgata 2, et gammelt toetasjes Christianiahus som brant i 1990. En gruppe gikk sammen om å starte krisetelefon i første omgang. Formålet var å gi støtte og informasjon til kvinner i en håpløs situasjon. I 1977 startet Krisesentergruppa i Oslo en døgnåpen krisetelefon på dugnad fra en hybel. De vasket trappene for å betale husleien.
Endelig, i 1978, fikk de med seg Sosialdepartementet på et prøveprosjekt. Vold i hjemmet ble nemlig ikke sett som kriminelle handlinger som angikk Justisdepartementet. Forutsetningen for støtten var deltakelse fra Oslo kommune, som da ble nødt til å stille lokaler til disposisjon. Som midlertidig løsning fikk de bestyrerleiligheten i femte etasje i hybelhuset på Alexander Kiellands plass, Ila pensjonat. Der åpnet Camilla – krisesenter for mishandla og voldtatte kvinner den 2. mai 1978 og der skulle de bli i seks år, uten heis og med manglende vedlikehold.
Krisetelefonen og krisesenteret ga kvinner et sted hvor de kunne henvende seg for rådgivning, eller for å komme ut av situasjonen i hjemmet. Med utgangspunkt i Camilla drev Krisesentergruppa i Oslo nasjonalt påvirkningsarbeid. Ved siden av å hjelpe svært mange kvinner, loggførte de alle henvendelser og bygget en statistikk over volden. Den forekom i alle samfunnslag, på Vestkanten og Østkanten, og tok mange forskjellige former. Kvinnemishandling var den gangen ikke et begrep, politiet rykket ut på “husbråk”. I 1978 hadde Oslopolitiet 500–600 utrykninger på husbråk. Statistikk over omfanget av volden ble et viktig middel for å synliggjøre kvinnemishandling. Selve begrepet «kvinnemishandling» gikk først inn i offentlig språkbruk med det påvirkningsarbeidet Krisesentergruppa gjorde. Den landsomspennende krisesenterbevegelsen vokste raskt, målet var å åpne krisesentre så mange steder som mulig i Norge.
