I kirkene fikk folk panikk. Verst sto det til i Johanneskirken, der veggene slo sprekker og tre store dobbeltvinduer knuste. I Gamle Aker klarte presten, Eugene Hansen, å roe kirkegjengerne da både han og organisten stemte i med “Vor Gud han er så fast en borg”.
I Vor Frelsers kirke storma folk ut, “Udenfor døren laa tilslut en hel Dynge af Kvinder og Børn, som folk i vild Redsel stormede over og traadte paa”.
En av kirkegjengerne var bestyreren for det norske meteorologiske institutt, Professor Henrik Mohn. Da bakken begynte å beve under føttene på han gikk han straks over i forskermodus, og noterte seg hvor hardt det skalv og hvor lenge: “Først var der 15 Sekunders stærk Rystning, deraf uhyggelig stærk i en varighed af ca 5 Sekunder omtrent i den midtre Del af de 15 Sekunder. Senere aftog Rystningene lidt efter lidt og svandt hen efter ialt 75 Sekunder fra den første begyndelse.” To minutter senere kom et etterskjelv som var “ganske svagt, saa svagt som det første Jordskjælvs sidste Del”.
Beskrivelsen er tørr og nøktern. Professoren fulgte med på klokka gjennom hele jordskjelvet, og var opptatt av å dokumentere fakta. Mindre opptatt var han av å fange hvordan dette øyeblikket kjentes for dem som opplevde det.
Men avisene delte også førstehåndserfaringer fra en som opplevde skjelvet i sin leilighet i andre etasje i en bygård. Han skildra skjelvet fra en annen vinkel: Han hørte:
“en Larm over og under mig, som om mange Flyttefolk trak et Piano eller et lignende tungt Møbel bortover Gulvene paa en alt andet end lempelig Maade. Min første følelse var derfor nærmest Forargelse over en slig Støi paa en Søndag. Men saa steg det til en Modbydelig Larm i Tag og Vægge, og med en Følelse, som om jeg pludselig var breven svimmel, mærkede jeg, at Stolen rokkede og gyngede under mig, og at Huset rystede slig, at jeg saa mindre Gjenstande i Værelset bevege sig frem og tilbage, medens Kakkelovnene klirrede. Da jeg sprang op af Stolen, følte jeg paa en meget uhyggelig Maade, at Gulvet ligesom gav sig under mig i en svigtende Bevægelse, som et Dæk i svagere Sjøgang.”
Les også: Årets romantiske komedie (+)
Ødeleggelser
De som var innendørs merka mer til skjelvet enn de som var ute i gatene, og aller mest urolig ble de som var i kirken. Kanskje delvis fordi det var så mange mennesker samla på ett sted, slik at de fikk mulighet til å hisse hverandre opp – men også fordi folk var redde for å bli fanga inne i sammenraste bygninger.
Ødeleggelsene var ikke store. En og annen pipe ramla ned. En del hus fikk sprekker i veggene. Hardest gikk det ut over den relativt nye Johanneskirken i Rådhusgata. Kirken var allerede under restaurering. Den var bygd på for dårlig fundament og hadde begynt å slå sprekker. Under skjelvet ble disse skadene forverra. Den ble tatt ut av bruk og ble revet noen tiår senere.
Les også: The Cure: En strålende begynnelse på slutten (+)
Hvor sterkt var skjelvet?
Jordskjelvet i 1904 er det nest sterkeste man kjenner til på Fastlands-Norge i moderne tid. Episenter var sør for Hvaler, og det kjentes kraftigere i Tønsberg og Ytre Østfold enn i selve Kristiania. Skjelvet kunne merkes helt fra Polen til Nord-Trøndelag.
Det var ingen seismograf i Kristiania. Den nærmeste var i Uppsala, men den ble så rysta av skjelvet at den hoppa ut av ledd. Lokalt brukte man andre kjennetegn til å diagnostisere styrken. For eksempel var styrkegrad fem at rystelsen merkes av alle og enhver, mens styrkegrad åtte kjennetegnes ved at skorsteinspiper faller ned. Morgenbladet mente skjelvet lå et sted mellom 5 og 8. Aftenposten gjorde derimot et mer konservativt anslag, og mente det lå et sted mellom 4 og 5. Konklusjonen i ettertid er at skjelvet målte 5,4 på Richters skala.
Fortsatt står Osloskjelvet som byens største kjente jordskjelv. Etter 1904 har ingen skjelv i Fastlands-Norge overgått det, men i jordskjelvet på Svalbard i 2008 nådde en styrke på 6,2 på Richters skala.
Les også: Høyere hår og dypere lommer i «Lykkeland sesong 3» (+)
