Kultur

Årets romantiske komedie

Sean Baker har blitt outsidernes store skytsengel og kronikørm, og Gulllpalmen-vinneren «Anora» er hans mest vellykkede film.

Dagsavisen anmelder

---

5

FILM

«Anora»

Regi: Sean Baker

USA – 2024

---

Filmskaperen Sean baker tar oss med inn i hverdagen til de marginaliserte som er dyttet på utsiden av samfunnet; og ekskludert fra den amerikanske drømmen. Folk som kom skjevt ut fra fødselen, og må leve på den bratte delen av skråplanet som sjeldent får offentlig oppmerksomhet. Særlig uglesette sexarbeidere, som benytter det eneste de har til å skape et hederlig levebrød og gjør intimitet til en salgsvare. Kapitalisme i sin mest findyrkede form.

Baker lot oss bli kjent med en kontaktsøkende ung pornomodell i «Starlet» (2012), og fulgte en prostituert transperson gjennom en turbulent julaften i West Hollywood i iPhone-prisvinneren «Tangerine» (2015). Han sikret Willem Dafoe en velfortjent Oscar-nominasjon for «The Florida Project» (2017), som skildret en flokk underpriviligerte unger som levde i et slum-motell i skyggen av Disney World. Og nå sist lot han oss bli kjent med en forsoffen, febrilsk pornostjerne strandet hjemme i Texas i prisvinneren «Red Rocket» (2021). Sean Baker skildrer dem alle med verdighet og mye humor, uten å ty til nedlatende kjøkkenbenk-sosialrealisme eller moralistisk elendighetspornografi.

Les også: Fra Brat Summer til smilende ondskap

Det er mulig at Baker er i stand til å identifisere seg selv med de utstøtte fordi han selv tilbragte sine yngre år som heroinist, og har vært veldig åpenhjertig om sine egne rusproblemer. «Anora» skiller seg ikke nevneverdig ut fra det Sean Baker har gjort tidligere, men er hans hittil mest underholdende, livlige og gjennomført vellykkede film – som endte opp med å hanke inn selveste Gulllpalmen etter verdenspremieren på Cannes-festivalen i sommer. Sist gang den prisen gikk til en amerikanskprodusert film var Terrence Malicks «Tree of Life» for over tretten år siden.

Anora

Så der er jo ikke småtteri. Den russisk-amerikanske 23-åringen Anora (Mikey Madison) tjener til livets opphold på Manhattan-strippeklubben Headquarters under aliaset Ani. Mesteparten av pengene kommer fra tips hvis hun klarer å overtale kundene til private lapdanser, og Ani er ikke fremmed for å jobbe som eskorte hvis klientene er villige til å betale henne nok. I likhet med de fleste i sin bransje er Ani en gatesmart tøffing som ikke tar imot dritt fra noen, går fort til angrep hvis hun føler seg krenket og har utviklet veldig finslipte ferdigheter når det gjelder å manipulere menn til å gi henne det hun vil ha.

Les også: «The Apprentice» viser Donald Trump som en mann med dybden til en sølepytt

Men hun er samtidig en ung kvinne med drømmer og håp om et bedre liv. Det er et klart skille mellom private Anora og rollen som Ani, men de grensene blir gradvis hvisket ut etter at hun får beskjed om å underholde russiske Ivan (Mark Eydelshteyn). En 21-årig student som lever i et postmoderne herskapshus i utkanten av New York, og viser seg å være partyprins-sønnen til en oligark-milliardær som er en veldig big deal. Ivan er samtidig sjarmerende keitete, og blir oppriktig betatt av Ani. Det som først er en ren forretningsattraksjon, der Ivan betaler stadig større summer for å være sammen med Ani, blir gradvis noe mer komplisert. Etter en fuktig rotbløyte i Las Vegas forslår Ivan at de gifter seg.

Anora

Begge har sine baktanker: Ani er blendet av Ivans familieformue og ekstravagante livsstil, mens Ivan håper at et giftemål kan sikre ham en oppholdstillatelse som forhindrer at han sendes tilbake til Russland for å jobbe i familiebedriften. Men begge er samtidig unge, småforelsket og oppriktig betatt av hverandre. Anora har vunnet den store jackpoten, så lenge hun finner seg i at omgangskretsen til Ivan fniser over at han har forelsket seg i en gatepike. Vi er et godt stykke unna «Pretty Woman» her, og alt går til helvete så fort Ivans velstående foreldre hører rykter om den glade nyheten. De hopper på første fly til New York, og sender sønnens armenske barnevakter for å rydde opp.

Les også: Historien om fotojournalisten Lee Miller kunne fylt en hel TV-serie

Kronisk umodne Ivan finner det for godt å stikke av så fort problemene oppstår, og etterlater Ani alene for å redde sitt eget skinn. Mesteparten av «Anora» utspiller seg i løpet av et febrilsk døgn mens den stadig mer frustrerte håndlangeren Toros (Karren Karagulian), hans gradvis mer beduggede medhjelper Garnick (den armenske komikeren Vache Tovmasyan) og den godmodige torpedoen Igor (Yura Borisov) prøver å presse kinaputten Anora til å få ekteskapet annullert innen Ivans irriterte oligark-foreldre ankommer USA.

Anora

Man kunne lett ha fortalt denne historien som en intens thriller i stil med «Uncut Gems» (2019), der situasjonen eskalerer og Anora plasseres i livsfare. Men isteden har dette blitt en eksplosiv komedie, der alle er skildret med så mange nyanser at vi ikke har noen problemer med å skjønne motivasjonene til noen av dem. De armenske torpedoene tar noen veldig dumme valg, og undervurderer Anoras selvoppholdelsesdrift grundig - med alt det innebærer av personskader, bitemerker og knust nese. Men de er samtidig rimelige folk som er belemret med en vanskelig oppgave, og prøver å gjøre det beste ut av en vrien situasjon. Magien her ligger i nyansene, der både miljø- og personskildringer som er så autentiske at vi får følelsen av å bli kastet rett inn i denne verdenen sammen med Anora.

Sean Baker har jobbet mye med amatører uten tidligere filmerfaring, men de fleste i «Anora» er rutinerte skuespillere. Stjerneskuddet Mikey Madison er tidligere kjent fra blant annet kabelserien «Better Things», «Scream» og Tarantinos «Once Upon a Time… in Hollywood». Hun er direkte fabelaktig her, i en krevende rolle som nærmest er stikk motsatt fra den hun er i virkeligheten. Sikkert i tidligste laget å kåre årets beste kinofilmer, men når den oppsummeringen endelig kommer vil «Anora» garantert havne høyt oppe på topplisten.

Les også: Kristian Blystad – I en særstilling innen norsk skulptur (+)