Byhistorie

Da Gudrun (6) ikke kom hjem, startet en stor taterjakt

Etter at seks år gamle Gudrun Klausen forsvant fra sitt hjem i Ruseløkkveien 6. juni 1907, «så» den synske Fløttumgutten at «tatere» hadde tatt jenta. En brutal klappjakt på reisende var i gang over store deler av landet.

Av Johanne Bergkvist , Historiker ved Oslo byarkiv

Da Gudrun ikke kom hjem en tidlig sommerkveld i 1907 begynte foreldrene desperat å lete etter datteren. Hadde det skjedd en fryktelig forbrytelse? En konsul fra Horten utlovet dusør på hele tusen kroner, i dag en verdi på over 62.000 kroner. Avisene fråtset i spekulasjoner, og skillingsvisa om lille Gudrun vekket skrekk.

Berømt som 14-åring

Johan Fløttum fra Singsås fylte fjorten år den dagen Gudrun forsvant. Han var allerede blitt berømt for sine synske evner under navnet Fløttumgutten eller «gutten med den sjette sans». Aftenpostens journalist Jens Bugge Fraas og den kjente kriminalforfatteren Sven Elvestad fra Ørebladet kjempet om et intervju. Aftenposten vant kappløpet og fikk med gutten til Kristiania. 3.000 mennesker ventet spent på Østbanestasjonen, men de gikk av på Bryn stasjon og unngikk folkemengden. I Kristiania fulgte Johan ruta fra Gudruns hjem ned til havna. Johan mente en mann med mørk bart hadde tatt Gudrun, men da han strakte handa over vannet sa han: «No kjem je itt lenger». Havna ble grundig ettersøkt. Detektivchefen i Kristiania etterlyste Gudrun hos alle landets politikamre med signalementet mørkt hår og blå øyne, rød kjole og blå kofte med grønn skinnkant, rød lue og snørestøvler. Og basert på Fløttumguttens syner: «Da det ansees for ikke at være udelukket, at taterfolk have taget barnet med sig, henledes opmærksomheden herpaa».

Gudrun Klausen] Lille Gudrun Klausen fra Ruseløkka ble etterlyst over hele landet. Her er tegningen av henne trykket da hun ble funnet i desember 1907.

Lille Gudrun Klausen fra Ruseløkka ble etterlyst over hele landet. Her er en tegning av henne som ble trykket. (Kilde: Breviksposten 28.12.1907)

Båtfolk

Romanifolk/tatere reiste ofte med båt i Oslofjorden på starten av 1900-tallet og la til på øyene og nederste del av Akerselva. Mange hadde hovedstadens arbeiderforsteder som base eller stoppested for handel og håndverk. Ryktene begynte å gå om at reisende med båter hadde ligget ved Piperviksbrygga og Filipstadbukta da Gudrun forsvant. Kriminalpolitiet i Kristiania fikk inn meldinger daglig fra hele landet. Et par i husbåt ble arrestert utenfor Tønsberg i slutten av juni, men kunne vise at de hadde reist med båten fra Kristiania før Gudrun forsvant. En familie med barn som reiste med hest og kjerre og to hunder, ble rapportert både i Larvik kommune, Bærum på Sollihøgda, i Sandvika og i Drammen før det ble oppklart at barnet var deres eget. Politiet i Arendal krevde i 1911 Stortinget om å få refundert sytten kroner etter en «forgjæves reise for at lede efter et taterfølge».

Båtene romanifolk/tatere reiste med var mellomstore båter med seil, kalt jakter eller skøyter, av fastboende gjerne kalt «taterjakter». Her kunne hele familier bo. Bildet viser en skøyte med romanifolk ved Vestbanen 1919.

Båtene romanifolk/tatere reiste med var mellomstore båter med seil, kalt jakter eller skøyter, av fastboende gjerne kalt «taterjakter». Her kunne hele familier bo. Bildet viser en skøyte med romanifolk ved Vestbanen i 1919. (Foto: Oslo Museum)

Klappjakt

Oppdagelsessjef Mossing i Kristiania hadde måneden etter forsvinningen liten tro på at Gudrun skulle være kidnappet: «At hun skulde være stjaalet, er lidet troligt, og dessuden har der jo snart været holdt Undersøgelser hos alle de Tatere, som findes i Norges Land, uden resultat.» Johan Fløttum påsto likevel at Gudrun var tatt med til Flå i Trøndelag, hvor en taterfamilie skulle gjemme henne i en hule i fjellet. Et opphisset letemannskap på 400 mann bevæpnet med rifler og haglgevær, flere politimenn fra Trondheim, dro med Fløttumgutten til Flå. Snart var de tusen, men da Fløttumgutten ble beskyldt for å fantasere, vendte han sine syner mot «forrædere» i letemannskapet. Anton Lysgård, som hadde reisende bakgrunn, ble tatt og ført med i en kjerre med bevæpnede menn på hver side til en gård hvor mobben nedsatte en «rett» over han, der en av bøndene var «rettens formann», mens to andre opptrådte som lagrettemenn.

Gudrun Klausen forsvant nærme sitt hjem i juni 1907. Utsikt fra Victoria terrasse over Ruseløkkveien 20 ca. 1900.

Gudrun Klausen forsvant nærme sitt hjem i juni 1907. Utsikt fra Victoria terrasse over Ruseløkkveien 20 ca. 1900. (Oslo Museum)

Tolv personer med tater/romanibakgrunn skal ha blitt tatt, og klappjakten kulminerte med det som ble kalt «Den store taterjakten i Flå» høsten 1907. Massehysteriet bunnet i en seiglivet, rasistisk myte om at romanifolk stjal barn. I Norge ble forestillingen spredt fra 1850-tallet med teologen og folkelivsgranskeren Eilert Sundts spekulasjoner om at barna ble brukt for å vekke medlidenhet.

En rørleggerarbeider fant Gudrun død i en sjakt i kloakkanlegget under Victoria terrasse i desember 1907. Hun hadde falt ned under lek og ikke klart å komme ut.

Høsten 1907 kulminerte den store søkeaksjonen i en stor klappjakt på romanifolk, kjent som taterjakta i Flå. Fløttumgutten hadde pekt ut bjørnehiet som skjulested for kidnappere. 400 mann fra Trøndelag - Flå, Horg, Hølonda, Meldal, Holtålen, Støren og Klæbu deltok bevæpnet med rifler og haglgevær. Politimenn fra Trondheim deltok. Bildet viser et par av jegerne som poserer utenfor det som ble kjent som «Gudrunhulen».

Høsten 1907 kulminerte den store søkeaksjonen i en stor klappjakt på romanifolk, kjent som taterjakta i Flå. Fløttumgutten hadde pekt ut bjørnehiet som skjulested for kidnappere. 400 mann fra Trøndelag – Flå, Horg, Hølonda, Meldal, Holtålen, Støren og Klæbu – deltok bevæpnet med rifler og haglgevær. Politimenn fra Trondheim deltok. Bildet viser et par av jegerne som poserer utenfor det som ble kjent som «Gudrunhulen». (Skjevlo/Langås Fotosamling)

[ Milos Karoli var en av fire norske rom som overlevde Auschwitz  ]

---

Kilder

Aftenposten, Breviksposten, Fredriksstad Tilskuer, Morgenbladet, Namdalens blad, Social-Demokraten, Ugens Nyt 1907

Silje M. Eriksen, Rom for sigøynere. Begreper, retorikk og moderne sagn om rom. En kulturhistorisk analyse av romdebatten. Masteroppgave i kulturhistorie, 2016

Per Foros, Fløttumgutten. Historien om den synske Johan Fløttum fra Singsås, 1978

Endre Hugdal «Taterjakta i Flå – et hundreårsminne», Gauldalsminne, 2007

Sigurd Flårønning «Taterjakten i Flå. Et 80 års minne», Gauldalsminne, 1987

Oslo byarkiv, Folketelling 1.2.1908 Ruseløkkveien 60

Polititidende 1907

Bernt Rougthvedt, Mordet på lille Mary. En sann historie om klarsyn, sedelighetsforbrytere og et drap i det gamle Pipervika, Cappelen Damm, 2017

Skjærstad, Per Johan red. Frem fra glemselen. Viser på vandring, 2000

Statsarkivet i Kongsberg, Søndre Jarlsberg sorenskriveri, sakslister, sak 5/1907

Statsarkivet i Oslo, Oslo politikammer, Kriminalavdelingen, Vakt, anmeldelse og etterforskning 1907

Kai-Samuel Vigardt «De reisende i byen», Duri drom. Romanfolkets historie, Oslo byarkiv 2014

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen





Mer fra Dagsavisen